- Hvilke offentlige organer faller innenfor regelverket om offentlige innkjøp?
- Statlige, fylkeskommunale- og kommunale myndigheter, samt offentligrettslige organer faller innenfor regelverket. I forsyningssektoren omfattes også private selskapers virksomhet i den grad denne foretas etter særlige rettigheter fra det offentlige, for eksempel en konsesjon. Generelt sett tolkes begrepet offentligrettslig organ vidt. Derfor vil også privatrettslige organer med et stort innslag av offentlig støtte eller styringsmyndighet fort anses som offentligrettslige i regelverkets forstand og deres innkjøp må således utlyses og tildeles etter reglene.
- Skal alle offentlige innkjøp utlyses?
- Nei, i regelverket har man fastlagt terskelverdier. Disse er pr. i dag 1,15 millioner kroner for statlige etaters vare- og tjenestekjøp, 1,65 millioner kroner (WTO-avtalen 1,1 millioner kroner) pg for andre oppdragsgiveres vare- og tjenestekjøp innen de klassiske sektorer
41,75 mill. for bygge- og anleggskontrakter
3,3 mill. for vare- og tjenesteinnkjøp innen forsynings- og transportsektoren
5,0 mill. kroner for vare- og tjenestekjøp i telekomsektoren.
6.25 mill forpliktelser til å gi veieldende kunnghjøring om planlagte vare- og tjenestekjøp
Kun kontrakter med en verdi (eksklusive mva) over terskelverdi skal utlyses og tildeles etter regelverket.
- Nylig kom utlysning om leveranser til bygging av fiskebåter i Marokko. Europakommisjonen ville finansiere nesten det hele. Til tross for EØS-avtalen fikk vi høre at et tilbud fra oss ikke ville blitt tatt i betraktning. Hvordan kan dette ha seg?
- Det er et allment akseptert prinsipp at kontrakter som utgjør del av et EU-prosjekt i 3. land og som hovedsakelig blir finansiert med EU-midler, forbeholdes bedrifter i EU-medlemsland og gruppen av mottakerland. I noen tilfeller kan man omgå problemet med å inngå samarbeid med en EU-bedrift. Ofte kreves det også at selve leveransen består av varer eller tjenester med EU-opprinnelse, noe som ikke alltid kan løses gjennom samarbeid.
- Gjelder EØS-regelverket om offentlige innkjøp også rent nasjonale forhold?
- Ja, direktivet har blitt gjennomført i norsk rett gjennom flere forskrifter. Disse forskriftene gir regler for hvordan et offentlig organ skal forholde seg i sine innkjøpsprosedyrer både overfor utenlandske og norske leverandører. Det gjøres ingen forskjell mellom disse to kategorier. En norsk bedrift kan derfor med grunnlag i disse forskriftene reagere mot hva bedriften mener er brudd på reglene.
- Hvordan får jeg oversikt over de utlyste kontraktene?
- Kontrakter over terskelverdi utlyses sentralt gjennom Kontoret for de Europeiske Fellesskapers Offentlige Publikasjoner i Luxemburg og publiseres i EFs offisielle publikasjonsblad "Official Journal" (S-serien, kortversjon). I tillegg blir utlysningene lagt i databasen TED (Tenders Electronic Daily). Også Norsk Lysningsblad publiserer ukens norske utlysninger hver fredag. Norsk Lysningsblad angir bare hva slags varer/tjenester innkjøperen er ute etter, samt referansenummer. I TED ligger utlysningene i sin helhet. Basen er tilgjengelig via Internett, Centrene kan være behjelpelig med å skaffe bedrifter fullversjoner av utlysninger. I tillegg kan man overlate selve søket til EIC (se faktaboksen om anbudsovervåkning).
- Stilles det ingen krav med hensyn til offentlige kontrakter under direktivenes terskelverdier?
- Med hensyn til slike kontrakter gjelder EØS-avtalens generelle ikke-diskrimineringsregel. Dette betyr at hvis man som norsk leverandør gir et tilbud på en offentlig kontrakt i et annet EØS-land, ved tildeling skal behandles på lik linje med lokale leverandører. Diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet er m.a.o. forbudt også når anskaffelse er under de oppstillte terskelverdier. Derimot kan ikke EØS-avtalens ikkediskrimineringsregler påberopes overfor diskriminering mellom nasjonale anbydelser. Slik diskriminering må bedømmes utfra rent naskjonale regler om offentlig saksbehandling. For norsk retts vedkommende: Prinsippet om usaklig forskjellsbehandling i forvaltninger. Det finnes for øvrig en del andre regler om offentlig innkjøp som er av betydning for norske leverandører, og som i noen tilfeller omfatter forhold som ikke direktivene dekker.
- Et annet firma har fått tildelt kontrakten som min bedrift har gitt et tilbud på. Har jeg krav på å vite hvilken pris og eventuelle andre betingelser min konkurrent har fått tilslaget på?
- Hvis kontrakten faller inn under EØS-direktivene har man krav på visse opplysninger etter henvendelse til innkjøperen. Generelt sett skal man få alle relevante opplysninger, men en del informasjon ansees å være forretningshemligheter. Dette gjelder ofte pris og leveringsbetingelsene til konkurrenten som fikk tilslag. Beskjed om tildeling av kontrakten og på hvilke betingelser den har blitt tildelt, må i tillegg sendes Kontoret for de Europeiske Fellesskapers Offentlige Publikasjoner til kunngjøring innen 40 dager. Informasjonen legges også ut i TED. Det er kun i veldig spesielle tilfeller at det kan gis unntak fra denne offentlighetsregelen.
- Hvilke kriterier kan brukes ved tildeling?
- Regelverket stiller strenge krav til bruk av tildelingskriterier.
Tildeling kan kun skje på to grunnlag: 1) Laveste pris, eller 2) Det økonomisk mest fordelaktige tilbud. Punkt 2) kan inneholde ulike delkriterier, men disse skal i utgangspunktet tas med i anbudsutlysningen og det skal fremgå hvilke kriterier det legges mest vekt på.
- Min bedrift har blitt utsatt for urettferdig behandling i en innkjøpsprosedyre. Hva kan jeg gjøre?
- Det er flere muligheter for å ta opp ulovlige forhold, om det nå gjelder at oppdragsgiveren har gjort feil i utlysningsprosedyren, eller om man mener å ha gått glipp av kontrakter på urettmessig grunnlag. Viktigst er at man reagerer så raskt som mulig. For de fleste bedrifter vil det være viktigst å stanse kontraktsinngåelsen, slik at man fortsatt har en mulighet for å sikre seg denne.
I Norge kan man gjøre dette ved å kreve en midlertidig forføyning ved by- eller herredsretten på stedet for kontraktsinngåelsen. Dersom kontrakten allerede er tildelt en annen, har man muligheten til gjennom søksmål å kreve erstatning for kostnadene forbundet med utarbeidelse av anbudet, (og tapt fortjeneste ved at man ikke fikk kontrakten). En tredje mulighet er å klage ved EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) / Europakommisjonen. Disse kan vurdere saken og ta den opp med det berørte offentlige organet. De fleste offentlige organer vil nok ta hensyn til ESAs/Kommisjonens vurdering. Fordelen med denne klageadgangen er at den er gratis og forholdsvis rask, men det er også noen av de nasjonale klageordningene. Hva som er den beste fremgangsmåten for en bedrift må konkret vurderes konkret.