Bestemmelsene gjelder ved rekruttering og ansettelse av personer fra andre land i EØS til virksomheter i Norge. Reglene er også viktige for en norsk bedrift som etablerer seg i et annet EØS-land. For noen kan det lønne seg å flytte ansatte fra Norge til utlandet eller å bruke lokalt ansatte.
Likebehandling som hovedprinsipp
Prinsippet for personbevegelser i EØS er forbudet mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. Alle EØS-borgere har rett til
innreise, opphold og arbeid i andre land i EØS. I Norge er disse reglene innarbeidet i
Utlendingsloven.
Utlendingsdirektoratet (UDI) har informasjon om dette regelverket.
For at fri bevegelse av arbeidskraft skal kunne bli en realitet kreves det et system for gjensidig godkjennelse av yrkeskompetanse. En annen viktig forutsetning for fri bevegelse av arbeidskraft er
adgang til trygdeordninger i andre EØS-land og at rettighetene er overførbare fra ett land til et annet.
For å sikre at utsendte arbeidstakere får sosiale rettigheter på like vilkår med nasjonale arbeidstakere er det vedtatt
særlige regler om utstasjonering av arbeidstakere i forbindelse med tidsbegrensede tjenesteytingsoppdrag i andre land. Dette er forhold som egentlig er utledet av tjenestefriheten.