De grunnleggende bestemmelsene i EØS-avtalen om så vel
tjenester som
kapital er, på samme måte som bestemmelsen om
etableringsrett (artikkel 31), utformet som forbud mot restriksjoner.
Harmonisert selskapsrett er nødvendig for å etablere et felles marked for finansielle tjenester og produkter i EØS.
Tolkning av bestemmelsene
Bestemmelsene var i lang tid ansett som forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet av direkte eller indirekte art. I rettspraksis på tjenesektoren ble det imidlertid blitt på et nokså tidlig tidspunkt slått fast at fri bevegelse som et utgangspunkt krevde gjensidig godkjenning av de nasjonale regler i de enkelte land, slik som på varesektoren.
Dette utgangspunkt ga seg utslag i prinsippet om hjemstatskontroll. Mottakerstatens adgang til å regulere handelen med tjenester ble dermed begrenset til de direkte unntak avtalen oppstiller (hensynet til offentlig orden, sikkerhet og folkehelsen) samt ”tvingende allmenne hensyn” slik dette begrep er definert i EF-domstolens praksis.
I senere rettspraksis har EF-domstolen i gjentatte dommer slått fast at grunnbestemmelsene om frie kapitalbevegelser og etableringsrett må fortolkes på samme måte. Denne rettspraksis, på samme måte som det generelle tjenestedirektivet, griper sterkt inn i tilvante nasjonale regulering av næringslivet i mange land. Det har derfor skapt politiske reaksjoner og til dels motstand.
Her finnes regelverketEØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av tjenester finnes i
artikkel 36 og for kapital i
artikkel 40. Reglene bidrar til større grad av grenseoverskridende tjenesteyting og mulighet for investeringer i andre EØS-land samt betaling for varer og tjenester. Dette er viktige elementer i reglene som skal bidra til et felles EØS-marked.