EØS-avtalen
Hva er egentlig frihandel? Frihandelsavtaler gjør at du som næringsdrivende kan kjøpe og selge på tvers av landegrenser uten å møte fordyrende elementer som toll. EØS-avtalen gir norske bedrifter innenfor de fleste sektorer muligheten til å handle tollfritt med alle EUs medlemsland. Avtalen fører også med seg regler for hvordan denne handelen skal foregå. Først og fremst er disse reglene ment å sikre likeverdige konkurransevilkår i hele det indre, tollfrie markedet i EU.
Et viktig mål er å bygge ned alle de usynlige grensehindringene mellom landene, slik at det skal være like enkelt og naturlig å etablere seg eller samarbeide på tvers av landegrensene som innenfor dem. EU-kommisjonen bruker ofte bildet av USA: Det skal være like enkelt å operere på tvers av grenser i Europa som mellom delstatene i USA. Også små og mellomstore bedrifter skal kunne ha kunder, leverandører og investorer i andre land uten at det krever ekstra tid og innsats for å finne dem eller gjennomføre prosjekter og salgsprosesser.
Forskjellen på EU, EØS og EFTA
Frihandelsområder kan ta ulike former og ha ulik grad av integrasjon. EU har en såpass høy grad av integrasjon at man har valgt å kalle det en Union. I tillegg til at alle varer og tjenester kan kjøpes og selges uten toll eller andre handelshindringer over grensene, fører også at alle EU-landene felles handelspolitikk ovenfor tredjeland.
Alle har rett til å drive økonomisk aktivitet hvor som helst innenfor unionen og prinsippet om ikke-diskriminasjon står høyt. Dette innebærer for eksempel at man i Tyskland aldri har lov til forskjellsbehandle en norsk bedrift i en anbudskonkurranse, fordi man heller ønsker seg en leverandør fra eget land. Eller at man ønsker å beskytte egen industri og innfører sær-nasjonale regler som bare kan oppfylles viss man kommer fra det landet.
Og for å sikre forutsigbarhet og at denne ikke-diskrimineringen er reell, har man i EU-området felles regler og standarder som hovedprinsipp. Det er dette man kaller EUs indre marked.
Innenfor et frihandelsområde som European Free Trade Area (EFTA) gjelder derimot tollfrihet på avtalte sektorer og varegrupper, men ikke nødvendigvis felles tollsatser ovenfor tredjeland. EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein (men ikke Sveits) gikk i 1994 inn i en avtale om et felles frihandelsområde med EU – denne avtalen kalles altså EØS (Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde)
EØS gjør at Norge, Island og Liechtenstein fungerer som likeverdige medlemmer i EUs indre marked og at norske bedrifter altså ikke kan forskjellsbehandles når de handler med et europeisk land. Prinsippet er at dersom en vare er godkjent for salg i ett EU eller EØS-land, så er varen godkjent for salg i hele EØS-området (27 EU land + tre EØS land). EØS-avtalen innebærer også derfor mange konkrete plikter i form av felles produktmerking eller tekniske standarder. Et eksempel på det er CE-merking.
Hvor gjelder EØS?
I dag består EØS-området av 30 europeiske land: EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein samt alle 27 EU-land: Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Italia, Tyskland, Storbritannia, Irland, Danmark, Hellas, Spania, Portugal, Sverige, Østerrike, Finland, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Kypros , Malta, Romania og Bulgaria.
Du kan handle tollfritt med alle disse landene, eller delta i anbudskonkurranser ved offentlige innkjøp. I de kommende år er det mulig at både Kroatia, Serbia og kanskje Tyrkia, blir medlemmer av EU og dermed også EØS.
Det store spørsmålet nå er om Island blir medlemmer av EU. Det foregår medlemskapsforhandlinger og en avtale er enda et stykke unna. Avtalen vil så bli lagt ut til folkeavstemning og da er mye åpent. Dersom Island skulle velge å gå ut av EFTA og inn i EU, vil dette også trolig medføre endringer i EØS-avtalen.
Fire friheter
Som norsk bedrift kan du rette deg etter hovedprinsippet om de fire friheter: Varer, tjenester, personer og kapital skal flyte fritt over landegrensene i EØS-området (alle 30 landene). Dette omfatter nær sagt alle industrivarer og du kan dessuten kjøpe og selge tjenester på samme vis. Innen EØS-området har du også rett til å investere i næringsvirksomhet eller eiendom. Som arbeidstaker har du rett til å søke jobber i alle disse landene og ikke bli diskriminert fordi du er norsk, slovensk, spansk eller svensk.
Imidlertid betyr ikke dette at alle detaljer i regelverket er de samme i alle landene – i noen land må du for eksempel søke om konsesjon for en bestemt type virksomhet mens du ikke trenger det i et annet. I noen sammenhenger har landene lov til å stille krav som har betydning for menneskers helse, som for eksempel at leger skal kunne kommunisere godt med pasientene – dette innebærer som regel at de snakker landets språk. Men det betyr ikke at man må være født der eller inneha statsborgerskap i landet.
Poenget er at du, som EØS-borger, ikke skal forskjellsbehandles i forhold til landets egne innbyggere. Hvis du vil starte en pizzarestaurant i Italia, gjelder reglene på samme måte for deg som for Guido og Luisa. Men restauranten kan likevel være underlagt ulike krav fra land til land for brannsikkerhet, hygiene, røyking og hvordan man ansetter eller sier opp folk. Allerede i Europaskolens kapittel 2 kan du lese mer om regelverket, produktkravene og handelsvilkårene i EØS-systemet.
Programmer, finansiering og møteplasser
En stor fordel ved EØS-avtalen er at den gir norske aktører tilgang på finansiering gjennom EU-programmene. Norge deltar i en rekke prosjekter og programmer innen både kultur, utdanning, næringspolitikk, media og forskning. Ingen bedrifter kan søke EU direkte om penger og pengene skal alltid gå til å finansiere et prosjekt og aldri til drift.
Ved å være med i en prosjektgruppe i et EU-program har man andre fordeler utover pengene: Bedriften får anledning til å etablere et solid faglig nettverk og skaffe seg ny kompetanse. Gjennom noen EU-programmer arrangeres det også bedriftsmøteplasser, hvor små og mellomstore norske bedrifter kan få drahjelp ut i et stort, men ukjent marked. Kapittel 3 i Europaskolen skal omhandle EU-finansiering.
Bruk mulighetene
Selv om det for mange kan synes komplisert og byråkratisk, er det viktig at norsk næringsliv gjør seg kjent med hvilke muligheter de har gjennom EØS-systemet. Bedrifter som kjenner sine grunnleggende rettigheter kan lettere håndtere urettmessige krav fra et importland, det være seg importører eller myndigheter.
Samtidig vil du som produsent eller distributør være mer konkurransedyktig på det europeiske markedet når du kjenner til viktige elementer i konkurranseregelverk og produktkrav knyttet til din sektor. Lurer du på hva som er dine rettigheter, så ta kontakt med en EU-rådgiver i din region.
Målet med Europaskolen er å formidle de sidene ved EØS-avtalen som har størst betydning for norske bedrifter. Når vi vet at 80 prosent av vår eksport går til EU og 70 prosent av vår import kommer fra EU, så skjønner vi at kunnskap om rammeverket i EØS er avgjørende.
Følg med videre!
I de neste fem utgavene går vi nærmere inn på utvalgte temaer knyttet til Europa og EØS:
2. Hva bør du kunne om regelverk, produktkrav og standardisering?
3. EU-finansiering - Hvordan kan jeg delta i EU-programmer
4. Statsstøtte og anbudsrunder – Hvilke regler gjelder?
5. Tjenestedirektivet – Hvordan selge tjenester på tvers av grenser i Europa?
6. EØS-midlene – Hvordan delta i norskfinansierte prosjekter i EUs nye medlemsland?