Norske bedrifter, organisasjoner og etater kan få tilslag på søknad om midler til prosjekter og oppdrag innen en rekke forskjellige saksfelt. For tiden har du rundt 20 EU-programmer å velge blant. Den norske delegasjonen til EU har laget en fullstendig liste over alle EU-programmer Norge deltar i pr januar 2012. EUs programmer er ment å styrke kunnskap, samarbeid og utvikling i en rekke deler av samfunnet. Saksområdene strekker seg fra forskning og utvikling, utdanning, helse, miljø og arbeidsliv til regional utvikling, energi og transport.
Programmer som verktøy
Programmene må sees på som verktøy for EU i å oppfylle unionens politiske og økonomiske målsettinger. De skal fungere som insentiver for næringsliv, FoU og offentlige aktører, til å løse viktige utfordringer som Europa står overfor. Dagsaktuelle utfordringer er miljø og klima, energiforsyning, demografi, ungdomsledighet og generell mangel på vekst i Europas SMBer. Derfor finner man nå mange EU-programmer som har som målsetting, enten direkte eller indirekte, å gjøre noe med disse.
Programmene er veldig forskjellige i sin karakter og absolutt ikke alle er like relevante for norske bedrifter. Enterprise Europe Network (EEN) har laget en liste over hvilke programmer som er mest aktuelle for norsk næringsliv.
NHO har også utarbeide en brosjyre om EU-programmer for norske bedrifter.
Hvordan organiseres programmene?
Prosjekter utføres normalt i samarbeid mellom flere europeiske partnere, med en av dem som prosjektleder. Lederens oppgave er å skrive søknaden, koordinere arbeidet, kalle inn til møter, delegere arbeidsoppgaver, rapportere og sørge for evaluering. Noen av programmene retter seg mot kommersielle aktører, andre er formulert på en slik måte at offentlige etater, som kommuner og fylker, er prosjektpartnere. Samarbeid mellom offentlige og private aktører er også en mulig arbeidsmåte. Europakommisjonen kontrollerer hvordan pengene blir brukt og at du arbeider mot de målene dere er blitt enige om, og som er kontraktfestet.
De fleste programmene er flerårige, og kommer med utlysninger hvor nye prosjektmidler fristilles et par ganger i året. Her forteller EU, gjerne i generelle vendinger, hvilke mål de ønsker at midlene skal bidra til å oppfylle. Du kan deretter søke om å bli en av prosjektgruppene som mottar midler. Når et program utløper erstattes det ofte med et nytt, gjerne med en del endringer.
I 2013 går EU inn i en ny budsjettperiode og det medfører alltid en rekke endringer når det gjelder programmene. Så her er det bare å følge med eller kontakte en EU-rådgiver i EEN for oppdatert informasjon!
Huskeliste før du går i gang med å søke om finansiering via et EU-program:
Tid: Dette tar tid. Du må være innstilt på å bruke mye tid på partnersøk, prosjektplanlegging og rapportering. Europakommisjonen er svært nøye med å holde oppsikt med hvordan tildelte midler faktisk brukes, og krever en systematisk og gjennomtenkt prosjektadministrasjon. Søknaden må være svært godt utarbeidet for at du skal ha mulighet til å nå opp i vurderingsrundene hos Europakommisjonen. Søknadsprosessen kan i mange tilfeller også bli lang. Følg med på de aktuelle programmene innen ditt felt slik at du ser når utlysningene kommer. Søknadsfrister er absolutte og feil i formaliteter er lik avslag.
En europeisk dimensjon: Du må være en del av en europeisk prosjektgruppe, med partnere fra minst tre ulike europeiske land. EU ønsker at din deltakelse i et EU-prosjekt skal bidra til å skape gode bånd mellom fagmiljøer og næringsliv i Europa. Enterprise Europe Network i Norge kan bistå deg med tips til hvor du kan finne aktuelle partnere.
Ingen direkte støtte: Du kan ikke søke om midler direkte til et prosjekt i bedriften din. EU har på grunn av konkurranselovgivningen ikke anledning til å yte direkte støtte til enkeltbedrifter. EU-midler er kun tilgjengelige gjennom prosjekter og utlysninger. Du må altså søke gjennom programmene.
Du blir ikke rik: Det er ikke meningen at du skal tjene penger på et EU-prosjekt. Din inntjening kommer i form av økt kunnskap, gode nettverk og verdifulle erfaringer. Vær allikevel realistisk når du utarbeider budsjettdelen av søknaden.
Finn flere penger: Alle EU-prosjekter krever at du stiller med egenfinansiering. Ofte kan denne andelen være på 50 % eller mer. Undersøk om det finnes muligheter for delfinansiering fra norske aktører eller etater. I mange tilfeller er budsjettene svært store, noe som krever at du har stor kapasitet til å satse tid og ressurser på prosjektets gjennomførelse.
Merverdi: Prosjektet bør også ha en viss nyhetsverdi. Hvordan kan du bidra med noe nytt til Europa gjennom dette prosjektet? Hva kan vi lære av det? EU krever at prosjektet gir alleuropeisk merverdi, både gjennom samarbeid mellom partnere fra flere land og gjennom spredning av funn i etterkant. Dette innebærer at en gjennomføring med kun nasjonale partnere ikke ville gi samme nytte og verdi. Tenk også gjennom hvordan resultater og erfaringer kan spres bredt når prosjektet er ferdigstilt.
Nøyaktighet: Vær presis i søknadsformuleringen og hold deg til planen, så unngår du uenighet med prosjektpartnerne og EU (du kan risikere at midler holdes tilbake). Les både utlysningen, arbeidsprogrammet og søkerveiledningen som publiseres sammen med utlysningsteksten nøye.
Programmer er politikk: EU har politiske målsetninger med alt de gjør! Dette er viktig, og medfører at du må passe på at prosjektsøknaden uttrykkelig viser hvordan det planlagte prosjektet vil bidra til å oppfylle konkrete mål som utlysningen spesifiserer. Jo større merverdi, dess bedre. Si det i klartekst.
Fremdeles interessert?
Selv om det er krevende å komme med i EU-programmene har mange norske prosjekter lykkes med å få EU-finansiering. Men fremdeles er det mange land som har mye høyere suksessrate enn Norge. Sett av tid og gjør en solid innsats i oppstartsfasen, så er du godt rustet i tildelingen.
Lykke til i prosessen!
EØS-midlene
Når det gjelder finansieringsmuligheter gjennom de såkalte EØS-midlene gjelder bestemte regler og rammer. Disse ordningene kommer i et eget senere kapittel i Europaskolen.