Visste du at EØS-avtalen gjelder også når en norsk bedrift handler med en annen norsk bedrift innenfor Norge?
Alle norske bedrifter og offentlige myndigheter må forholde seg til EUs regelverk. Selv om mange norske virksomheter har liten eller ingen kontakt med europeiske bedrifter, gjør EØS-systemet at mange av direktivene som utformes i Brussel gjelder for deres daglige drift. Dette kan få sitt utslag i krav til CE-merking av maskinparken, muligheter for å søke finansieringsstøtte fra norske myndigheter eller ved at nye konkurrenter fra Riga og København dukker opp i deres hjemmemarked på Rena eller i Lillesand.
EØS-reglene gjelder, kort fortalt, industrivarer, tjenester, personer og kapital (se forrige nummer av Europaskolen for mer detaljer om EØS-avtalen)
1. Varer
Hovedregelen er at dersom en vare er godkjent og lovlig i ett av EUs medlemsland eller i ett av de tre EFTA-landene Norge, Island eller Liechtenstein, kan den eksporteres fritt til hvilket som helst av de andre landene. Dersom den kommer fra EFTA forutsetter dette at den faktisk har sin opprinnelse her, og ikke først er importert fra et land utenfor EØS. De aller fleste industrivarer omfattes av EØS-avtalen.
2. Tjenester
Handel med tjenester er også en del av EØS, og reglene er basert på prinsippet om likebehandling, uavhengig av tjenesteyterens etableringssted. Tjenestesektoren står for vel 70 prosent av BNP og sysselsetting i EU og er harmonisert gjennom Tjenestedirektivet som kom i 2006. Europaskolens kapittel 5 vil utelukkende omhandle denne sektoren og rettigheter dette direktivet gir.
3. Personer
I EU og EØS-området er det fri flyt av personer. Det betyr at enkeltpersoner som ønsker å søke arbeid eller studere i et annet land i området har full mulighet til dette. Det finnes ordninger med godkjennelse av kvalifikasjoner (for eksempel vitnemål) slik at det skal være mulig å utøve bestemte yrker som krever formell tillatelse selv om du har utdannelse fra annet land innenfor EØS-området. De som bosetter seg i et annet EØS-land har anledning til å bygge seg opp rettigheter i landets trygdesystem. Det er også mulighet til å ta med seg opparbeidede rettigheter over landegrensene. Som arbeidsgiver kan du også fritt ansette arbeidstakere fra andre EØS-land i din bedrift. NAV Eures er ekspertene i Norge på plikter og rettigheter som arbeidsgiver og arbeidstaker i Europa.
4. Kapital
Det er investeringsfrihet i EØS-området, noe som betyr at du som hovedregel fritt kan kjøpe både fast eiendom, aksjer, verdipapirer og liknende. Du kan også ta opp lån og overføre penger over landegrensene. Fri bevegelighet av kapital skal sikre god tilgang på kapital til næringslivet i området. Det er også etableringsrett innenfor EØS-området.
Rette bananer og krumme agurker
Ofte hører en om merkelige EU-krav til bestemte typer produkter. Mange av disse påstandene bunner i misforståelser. For eksempel er det ikke forbudt å selge bøyde bananer, men det er satt en minimumsstandard for diameter slik at bananene skal være modne nok når de når forbrukerne. Bakgrunnen for produkt- og merkekrav har med konkurransehensynet å gjøre. Produktspesifikasjonene skal gjøre det enklere for innkjøpere å kunne sammenlikne tilbud fra ulike leverandører og fastslå kvalitet uten å ha sett varen. Det finnes også krav til hvordan industrivarer skal fremstilles, og det er den enkelte bedrifts ansvar å sørge for at de følger reglene.
Enkelte varer skal utstyres med et CE-merke, som betyr at leverandøren tilbyr en vare som både er produsert og kan brukes uten fare for helse eller miljø. Dette gjelder for eksempel maskiner og leketøy.
Et annet formål med felles regelverk i EU er å gjøre det vanskeligere å favorisere én bestemt leverandør eller at landene tilbyr enkeltbedrifter finansiell støtte som gjør at de utkonkurrerer utenlandske bedrifter. Derfor er statsstøtte i utgangspunktet forbudt innen EØS og bare unntaksvis tillatt. Konkurranseregelverket i EU vil vi utdype i Europaskolens kapittel 4.
Konkurranseregelverket i EØS om offentlige anskaffelser åpner opp muligheter for norske leverandører. Det offentliges anskaffelser av noe størrelse må konkurranseutsettes i hele EØS. Ved utlysning i EØS blir norske bedrifter gitt en faktisk mulighet for å delta i konkurranse om anskaffelser utenfor Norges grenser.
Unntak fra "fri flyt"
Etter norsk og islandsk ønske ble handel med fisk ikke en del av EØS-avtalen da den ble forhandlet frem ved starten av 1990-tallet. Derfor gjelder egne avtaler for fiskeindustrien. Blant annet har Norge visse tollfrie kvoter på mange fiskeprodukter som eksporteres til EU. Landbruksvarer er heller ikke en del av EØS.
Mens varer i EUs tollunion flyter fullstendig fritt mellom landene uten grensekontroll, må norske varer tolldeklareres før de kommer inn i EU. Dette gjøres for å sikre at de faktisk er produsert i EØS, og ikke videreeksporteres fra et land Norge og EU har ulike tollsatser overfor. Det blir ikke lagt til toll, men ettersom merverdiavgift ikke er en del av EØS-avtalen, vil denne bli lagt til.
Hva er egentlig et direktiv?
I EU opererer man med ulike former for lovgivning. En forordning er en detaljert lovtekst som gjelder i alle EU-medlemslandene med den samme ordlyden. Direktiver skal derimot nedfelles i nasjonalstatenes lovgivning på en slik måte at målsetningene oppfylles - men det er opp til landene å finne ut hvordan regelverket bør formuleres i deres lovsystem. EU-direktiver får i norsk lov form av forskrifter. Dersom du trenger å finne frem til gjeldende lovgivning på et felt, trenger du derfor ikke lete i EUs direktiver og forordninger. Standarder er på den annen side tekniske, detaljerte spesifikasjoner som beskriver gode måter å oppfylle kravene i direktivet/forskriften på. Det er frivillig å bruke dem, men for produsenter og distributører er standardene ofte enkle og rimelige retningslinjer å følge.
Storebror ser deg
I EU er det Europakommisjonens oppgave å overvåke at bedrifter følger overholder regelverket. I Norge har ikke de europeiske institusjonene noen formell myndighet, og det er derfor opprettet et eget overvåkningsorgan, EFTA Surveillance Authority (ESA), som sørger for at bedrifter i EFTA-landene følger det fastlagte regelverket. Siden EUs regelverk for næringslivet er i stadig endring har man bestemt at EØS-avtalen skal oppdateres kontinuerlig, slik at forskrifter i Norge samsvarer med de som gjelder i EU. Alle vedtak forberedes i EØS-komiteen og vedtas av det norske Stortinget. Avtalen er altså dynamisk. All europeisk lovgivning som er en del av EØS-regelverket, er oversatt og gjort gjeldende i Norge i form av forskrifter.
Det er norske myndigheters ansvar å sikre at norske regler er i samsvar med forpliktelsene i EØS.
Mer om EU-regler
Bedrift i EU
Europaportalen (Utenriksdepartementet)
Lovdata