NHO og Toll- og avgiftsdirektorater har nylig gjennomført en undersøkelse som viser at en av fire nordmenn synes det er akseptabelt å kjøpe kopivarer. Tilsvarende holdninger kom frem i en EU-undersøkelse gjennomført i 2010.
Den norske undersøkelsen viser at forbrukere først og fremst handler piratvarer i utlandet. En relativt liten andel blir kjøpt på Internett, men mye tyder på at omfanget øker. Nordmenn handler mest piratkopierte sko og klær, men også ur, CDer, DVDer, elektronikk, sigaretter, medisiner, mat, helsekost og leker. Blant de norske bedriftene som rammes er finner vi produsenter innen klær, sportsutstyr, møbler, teknisk utstyr osv.
De samfunnsøkonomiske konsekvensene av piratkopiering kan være store. I G20-landene er det gått tapt 2,5 millioner arbeidsplasser, i følge tall fra Tollvesenet.
Hvis bedrifter som driver med innovasjon av nye produkter opplever at det ikke lønner seg så kan vi få et samfunnsøkonomisk problem. Dette påvirker arbeidsplasser og i EU har man regnet ut at 100.000 tapte arbeidsplasser per år knyttes direkte til piratkopiering, sier Vedal i Foreningen mot kopiering til tv2nyhetene.no.
Konsekvenser av piratkopiering av varer?
Handelen med piratvarer er den raskest økende formen for økonomisk kriminalitet. Dette er kriminalitet som ødelegger eksistensgrunnlaget for mange bedrifter og deres ansatte. Piratvarehandelen truer også finansieringen av velferdssamfunnet.
Kopibedrifter bruker ikke midler og ressurser på utvikling og innovasjon av nye produkter og tjenester. I stedet for kopierer de produkter og tjenester som andre bedrifter har brukt mye kapital og tid med å ferdigstille. Piratkopiering skader dermed konkurranseevnen til ærlige bedrifter. Videre taper samfunnet millioner ved at kopibedriftene lurer seg unna skatter og avgifter. Videre har man ingen garantier for at arbeiderene for kopibedriftene jobber under godkjente HMS krav.
Handel med piratkopierte varer kan rett og slett være farlig for forbrukerne. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at opptil halvparten av legemidler som blir kjøpt på Internett er piratkopierte.
Hva gjøres for å bekjempe produksjon og salg av piratvarer:
I Norge
Adm direktør i NHO John G. Bernander og Toll- og avgiftsdirektoratets direktør Bjørn Røse påpeker at kampen mot piratvarer kan vinnes ved økt innsats fra kontrollmyndighetene, ved at næringslivet melder fra når rettighetene blir krenket og ved at publikum blir seg mer bevisst de alvorlige konsekvensene av piratkopiering.
NHO ønsker å øke strafferammen for piratkopiering til 6 år, som er det samme som for grovt tyveri. Toll- og avgiftsdirektoratet ønsker det samme.
Tollvesenet har økt innsatsen mot piratvarer de senere årene, etter at NHO bidro til at Tollvesenet fikk utvidete fullmakter ved grensekontroll. I 2010 beslagla Tollvesenet 220 000 piratvarer til en salgsverdi på 39 millioner kroner. Dette er en seksdobling fra 2009, og skyldes blant annet at Stortinget har gitt Tollvesenet en øremerket bevilgning til å øke piratvarekontrollen.
Et effektivt virkemiddel er overvåkning ved grensen, slik at kopiene forhåpentligvis kan stoppes allerede der. I EU kan en varemerkeinnehaver gi en enkel melding til tollvesenet for å få importerte varer kontrollert. I Norge er varemerkeinnehaver nødt til å begjære midlertidig forføyning fra retten for å gi tollvesenet mulighet til å undersøke varer for å avdekke import av ulovlige produkter. Norge har således et svakere vern av immaterielle rettigheter enn i EU.
Regelverket som er knyttet opp mot tilbakeholdelse av varer som krenker immaterialrettigheter omtales i
Tollovens § 15.
I EU
EU har hatt bekjempelse av piratkopiering på agendaen i mange år og organisasjonens arbeid kan deles inn i de legale initiativer og de ikke legale initiativene.
Legale initiativer
EU har implementert et regelverk (Direktiv 2004/48/EC)med det mål å gi de nødvendige tiltakene til å håndheve immaterielle eiendomsrettigheter (IPR) på en effektiv og forholdsmessig måte i alle medlemslandene. Sterk håndhevelse av systemet et avgjørende for å bekjempe piratkopiering og piratvirksomhet.
For tiden analyserer Europakommisjonen dette direktivet og i denne forbindelsen vil en offentlig høring finne sted i Brussel i juni. Et av forslagene til endring er å øke straffene opp til fire års strafferamme.
EUs Customs Regualtion gir mulighet til tilbakeholdelse av varer mistenkt for krenkende IPR er en annen av EUs tiltak på det legale området. For å følge med utviklingen innen EU Customs kan du følge med her.
Ikke-legale tiltak i EU:
I følge Competitivness Council Resolution av 25.09.08 har Europakommisjonen også foreslått ikke-legale tiltak. Mange initiativ er tatt for å støtte små og mellomstore bedrifter gjennom opplysning, tjenester og verktøy for å bekjempe piratkopiering. Mer info om disse tiltakene finner du her.
Europakommisjonen har også lansert the European Observatory on Counterfeiting and Piracy som særlig har til mål å forbedre kvaliteten på informasjon og statistikk relatert til dette emnet. Mer info om dette finnes her.
Europakommisjonen har satt i gang mange tiltak på internasjonalt nivå for å håndheve IPR i såkalte tredje land og kjemper mot forfalskende og piratkopierte varer som er produsert utenfor det indre markedet. Noen eksempler på slike tiltak som Europakommisjonen har satt i gang på dette nivået er:
(i) Liste over “prioriterte land”
(ii) Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA)
(iii) EU-China Project
(iv) China SMEs IPR Helpdesk
Kilder:
NHO.no
Toll.no
tv2nyhetene.no
Foreningen mot piratkopiering
Europakommisjonens nettsider
Lovdata