Det er attraktive forretningsmuligheter i mange forskjellige områder. Trender i Innovasjon Norges prioriterte sektorer er beskrevet under.
Jordbruk og Mat
Jordbruks- og matsektoren er stor i de baltiske landene. Baltikum produserte en betydelig andel av meieri- og havproduktene for hele Sovjetunionen, ettersom den nest største byen i Russland (St. Petersburg) er et par timer kjøretur fra Estland. Denne sektoren har vokst kraftig på bakgrunn av finansiell støtte fra EU kombinert med økende kjøpekraft i de baltiske markedene. Matprodusenter er aktive i produktutvikling. Økologisk mat øker i popularitet.
Det er betydelige utenlandske investeringer i behandling av mat- og jordbruksprodukter i Baltikum – for eksempel Kverneland, Norsvin, Orkla og Synnøve Finden.
Høykvalitets norsk mat er promotert under jevnlige «Norwegian days» arrangert av de norske ambassadene, Innovasjon Norge og norske selskaper i Baltikum. Det er også utveksling blant de fremste norske og baltiske kokkene og restaurantene – ofte finansiert av Nordisk Ministerråds mobilitetsprogrammer.
Trevirke
50 % av Europas skogressurser ligger i den nordisk-baltiske regionen – eksempelvis så er 50 % av Estland dekket av skog i relativt flatt terreng som er kostnadseffektivt i produksjonsøyemed. Betydelig sagbrukskapasitet ble etablert allerede på 90-tallet og kapasitet på verdiøkende trebehandling har blitt etablert i senere år. Den baltiske trebehandlingsindustrien består av hundrevis av selskaper, for det små og mellomstore i størrelse.
Prefabrikkerte hus (elementhus og ferdighus) og byggematerialer har en betydelig andel av handelen mellom Norge og Baltikum. Det er et stort antall norske bedrifter aktive i denne sektoren. Norske møbelprodusenter har også virksomhet i Baltikum.
Den norske ambassaden og Innovasjon Norge arrangerte en «Norwegian Wood» event for å promotere lavt energiforbruk, bruk av miljøvennlige materialer og universell god design i byggebransjen som tiltrakk seg 200 tilskuere i Tallinn i 2009.
Kreative næringer
Kreative næringer blir høyt verdsatt i de baltiske landene, med smak og preferanser som ligner de nordiske landene. Sverige og Norge rangeres som de to mest populære landene i Estland.
Baltikum har alltid hatt privilegiet å kunne nyte norske artister i verdensklasse utføre klassisk, jazz eller elektronisk musikk gjennom nære kontakter med musikkagenturer og festivalorganisatorer. Norske audiovisuelle produkter av høy standard har også funnet veien til de baltiske markedene. Det er alltid norske filmer på Dark Night Film Festival i Tallinn og på estisk nasjonal TV. Schibsted startet sin internasjonale markedsekspansjon fra Estland og har i dag en dominerende markedsposisjon i det lokale mediamarkedet.
Det er et antall norsk sportsmerker – for eksempel Bjørn Dahlie, Vegard Ulvang, Kjus, Devold, samt mindre klesdesignselskaper – som har produksjon i tillegg til markedsaktivitet i Baltikum.
Norsk arkitektur og produktdesign er brukt av flere norske og lokale produksjonsselskaper i Baltikum.
Den norske ambassaden og Innovasjon Norge i Tallinn arrangerte sammen med Glamox og Inventas en norsk designseminar med 100 deltagere i 2006.
ENERGI OG MILJØ
Energi
Oppgradering av el-nettet og integrering i nordisk el-nett er høyt på agendaen i Baltikum for å møte energiutfordringer.
Estland vil måtte bevege seg vekk fra oljeskiferbasert energiproduksjon med store miljømessige utfordringer og mot mer bærekraftige løsninger; Latvia må redusere sin avhengighet av russisk gass, mens Litauen må stenge Ignalia kjernekraftverk innen slutten av 2009. De baltiske landene har forpliktet seg til å nå det felles EU-målet med å produsere 20 % av sitt energibehov gjennom fornybar energi innenn 2020.
På grunn av sin kystlinje prioriter de baltiske landene vindenergi. Bioenergi er også viktig på grunn av de store skogressursene i Baltikum. Det er støtteprogrammer for lokale regjeringer som bytter sine varmekilder fra importert gass til lokale energiressurser. Biogas har et stort potensial på bakgrunn av en stor jordbrukssektor. Utviklingen av fornybare energikilder krever nye investeringer, teknologier og know-how.
Norske selskaper har hatt vellykkede etableringer i fornybar energi-sektoren i Baltikum. Vardar er den største vindmølleparkinvestoren i Baltikum og Statoil har betydelig biodrivstoffsproduksjon i Litauen. Nordic Environment Finance Corporation (NEFCO) – som er finansiert av de nordiske regjeringene – deltar i prosjekter som går på fornybar energi som investor sammen med nordiske bedrifter.
Innovasjon Norge har levert en studie på markedsmulighet for vårt vind- og sjøselskapsnettverk. (http://www.innovasjonnorge.no/upload/Wind%20and%20Ocean%202008%20Final.pdf)
Energieffektivitet
De baltiske landene håndhever EU-reguleringer angående energieffektivitet og drar fordel av EUs finansielle støtte for å nå disse målene.
Mesteparten av husene i Baltikum ble bygget under Sovjettiden når oppvarmingskostnader var minimale og det var lite fokus på energieffektivitet. Estland bruker 270kWh for å varme opp en kvadratmeter i en bolig, mens nordiske land i snitt bruker under 150kWh. Ettersom de fleste husene har behov for å renoveres kan energieffektivisering gjøres parallelt. Arbeid som reduserer driftskostnader og øker den estetiske verdien i eiendommer er veldig populære i offentlig og privat sektor. Offentlig finansiering er tilgjengelig for slike forbedringer.
Den norske energieffektiviseringsindustrien har aktiviteter i de baltiske markedene, som for eksempel ENSI.
Estisk næringsdepartement, som er ansvarlig for energieffektivisering, har uttrykt en interesse av å få flere kompetente nordiske leverandører av energieffektiviseringsprodukter og -tjenester til markedet. Den norske ambassaden og Innovasjon Norge arrangerte et energieffektiviseringsseminar sammen med estisk næringsdepartement i Tallinn i 2006.
Miljø
De baltiske landene har gjort betydelig fremgang for å rense og forbedre miljøet i landet, men store investeringer kreves for å nå EU-krav. Overgangsperioder har blitt tillat på forskjellige områder for å gi landene en fornuftig tidsramme for å møte kravene. Generelt sett har industriell forurensing blitt redusert, mens privatavfall og transportutslipp økt de siste årene.
De største miljøutfordringene er: høye CO2 og SO2 utslipp; forurenset jord og grunnvann; ineffektiv bruk av vannressurser; utilstrekkelige vann- og kloakksystemer; og avfallshåndtering.
På området vann og avløpsvann har de baltiske landende forpliktet seg til å garantere god kvalitet på drikkevann, i tillegg til samling og skikkelig håndtering av avløpsvann fra alle boligområder. Forbedring av situasjonen krever rekonstruksjon av eksisterende systemer og bygging av nye anlegg for drikke- og avløpsvannsbehandling. Norge har konkurransefortrinn på små og mellomstore vann- og kloakkinstallasjoner.
Det finnes flere norske aktører som har hatt en vellykket inngang i de baltiske markedene, som for eksempel Tomra (markedsleder i panteordninger) og Cambi (bygger en fabrikk for behandling av slam i Vilnius). Utenom EU fond har også Nordic Investment Bank (NIB) finansiering blitt brukt på miljøforbedringsprosjekter i Baltikum.
Innovasjon Norge har gjort en studie i muligheter for vårt «Rent vann» bedriftsnettverk i 2008.
(http://www.innovasjonnorge.no/upload/Rent%20vann%20marketstudie.pdf)
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
Estland kan vise til veldig gode resultater i utviklingen av IKT. Ved å prioritere investeringer fra både stat og private selskaper har land utviklet seg fra en tilnærmet datafri stat til et land med IKT i verdensklasse. En lignende kultur til de nordiske landene og nære forretningsforbindelser til Skandinavia har hatt en viktig rolle i å skape etterspørsel for IKT-løsninger i Baltikum.
Estland har innført et nasjonalt elektronisk ID-kort og er ledende på bruken av e-government løsninger. Microsoft har åpnet et innovasjonssenter i Tallinn for å kommersialisere e-government løsninger utviklet i Estland. Nettsikkerhet er et annet felt som står sterkt i Estland – NATOs Center of Excellence in Cyber Security ligger i Tallinn. Det er også interessante IKT-investorer i Estland (f. eks. relatert til Skype-grunnleggerne). Norske Seed Forum arrangerer jevnlige events for å introdusere unge teknologiselskaper med risikovillige investorer og et norsk selskap har sikret seg en investering fra Baltikum.
Nordiske selskaper har etablert en rekke business processesing outsourcing (BPO) sentre i Baltikum, hovedsaklig innen IKT, finans og turisme. De baltiske landene har flerspråklig, høyt kvalifisert arbeidskraft. For eksempel så har 89 prosent av Litauens befolkning fullført videregående skole (mot 81 prosent i Danmark og 69 prosent i EU) og 40 prosent fullført universitetsutdannelse. Mer enn 90 prosent av litauere kan snakke et fremmedspråk. Antallet engelskspråklige øker ettersom flere og flere unge velger engelsk som andrespråk (tidligere russisk). Baltiske universiteter har egen skandinaviske studieprogrammer og et antall skandinavisksnakkende baltiske studenter arbeider i de nordiske landene.
Helse
Under tiden i Sovjetunionen ble det etablert uproposjonalt stor sykehuskapasitet i Baltikum og det er historisk høyt nivå på medisinutdanning. Den nordisk-baltiske regionen står frem i en global sammenheng på sin kompetanse i biovitenskap (life sciences). Det er flere ypperlige sentre innen kreftforskning og ScanBalt, et nordisk-baltisk bioteknologinettverk er etablert.
En stor restrukturering av helsevesenet har pågått de senere årene. Det er investering for å oppgradere sykehus og utstyre dem med den nyeste teknologien. Totalt forbruk på helse har økt parallelt med økonomisk vekst og EU finansieringsordninger. Norske og EØS-midler har blitt brukt for å delfinansiere helsesektorprosjekter i de baltiske landene.
Innovasjon Norge og den norske ambassaden arrangerte et norsk-baltisk e-helse workshop med Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH), Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (Telemed) og nøkkelpersoner innen den baltiske statlige e-helsesektoren.
Maritim (sjøfart)
Det er en økende flyt av transitt og økende passasjertrafikk i Østersjøen, relatert til økende kjøpekraft og påfølgende økning i handel og reiser. Trafikken i Østersjøen har økt med over 50 prosent de siste 10 årene og er forventet å øke med ytterliggere 65 prosent innen 2020.
Transportutvikling i Østersjøen er avhengig av fremtidig integrering av asiatiske økonomier i Europa. Økt frakt av asiatiske produkter via det russiske jernbanenettet er forventet. De baltiske landende har en betydelig havnekapasitet som har i hovedsak fungert som transitthavner for russiske råmaterialer og produkter til det europeiske markedet, i tillegg til trafikk i motsatt retning. I fremtiden vil sammensetting, testing, sortering og emballering av asiatiske produkter foregå mellom avsendelses- og ankomststed av produktet. For eksempel så har Ningbo Port og Tallinn Port underskrevet et «letter of intent» med tanke på å bygge et distribusjonssenter for kinesiske varer for den nordisk-baltiske regionen i Tallinn og Klaipeda Port i Litauen planlegger en stor utbygging innen 2015.
Utviklingen ovenfor krever investeringer i nye skip, infrastruktur og teknologi; og det er norske leverandører som har tjent på disse utviklingene. Aker Yards har levert flere skip til Tallink Silja. Fiskerstrand har inngått sin største og mest innovative kontrakt med Saaremaa Shipping Company i Estland.
Innovasjon Norge har arbeidet med å hjelpe et stort antall norske maritime bedrifter i Baltikum. Innovasjon Norge Russland og Baltikum presenterte muligheter innen sjøfartssektoren på Nordic Maritime Partenariate i Sandefjord i 2008.
Ingeniørvirksomhet
Estiske ingeniørbedrifter er i økende grad en leverandør for norsk olje og gass, maritim og akvakultur industriene. Tidligere sovjetiske militærfabrikker, strategisk plassert ved unionens kystlinje, har ettertraktet høyt kvalifiserte ressurser som har tjent nordiske selskaper med deres behov for subcontracting av metall. Estland har en fordel innen logistikk med frakt av tunge metallstrukturer med sine gode forbindelser til Finland, som har et avansert internasjonalt logistikknettvek hvor 80 % av eksporten går over sjø.
Tjenester
Flere tjenesteleverandører har fulgt deres klienter fra nordiske til baltiske markeder. Skandinaviske banker som Nordea, DnB, Danske, SEB og Swedbanken dominerer det baltiske bankmarkedet. Det finnes flere andre norske forretningstjenesteleverandører som er aktive – for eksempel Gjensidige, Storebrand, Det Norske Veritas og Sintef.
Det er store investeringer i fornying av produksjonsteknologi og å gjøre drift mer effektiv, både i store utenlandskeide og små lokaleide bedrifter. Ingeniør og konstruksjonsmaterialprodusenter har gjort betydelige investeringer de siste årene. Alle løsninger som tilbyr fleksibilitet, miljøgevinst og mindre behov for arbeidskraft opplever stor etterspørsel. Baltiske selskaper har også uttrykket in interesse i å bruke norske laboratorier og prøvefasiliteter. Innovasjon Norge for mange forespørsler angående forretningstjenestesektoren i Baltikum.
Turisme
Reiser ut av de baltiske landene har vokst kraftig. Antallet overnattinger i Norge (139.000) nådde nesten Finlands nivå i 2008.
Økende kontakt i næringslivet og økt disponibel inntekt i de baltiske landene har resultert i økt reising – med hoveddelen av ferier til nabolandene i Skandinavia. Det er en ganske moderne bilpark, gode transportforbindelser (ferjer til Sverige og Finland, samt direkteflyvinger fra hovedstedene i Baltikum og forskjellige norske byer), og den spektakulære norske naturen er av stor interesse for estere, latviere og litauere. Det er et stort potensial for å tiltrekke flere turister fra Baltikum til Norge.
Siden Baltikum er relativt flatt er norske fjell, fjorder, skisentre og andre utendørsaktiviteter (fjellturer, sykling, båtturer og fiske) spesielt attraktivt. Estiske turister kan allerede treffes på norske skisentre, men med en mer proaktiv markedsføring av norsk turistindustri kan antallet øke betraktelig.
Innovasjon Norge og den norske ambassaden i Tallinn arrangerte en norsk turisme-workshop i 2007 som hadde deltagelse av 50 estiske reisebyråer og mer enn hundre møter med deltagende destinasjoner tok sted. Statoil distribuerte kart over Norge på sine bensinstasjoner i Estland de siste somrene.
I den andre retningen har Baltikum også fremstått som en ny og i økende grad populær turistdestinasjon for norske turister. Med mer enn 139.000 norske overnattinger i Riga er turister fra Norge det landet 5. størst overnattinger. Både Norwegian og SAS flyr direkte fra Norge til de baltiske hovedstedene. Riga lufthavn topper listen med 6 destinasjoner i Norge (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ålesund). Norske Linstow, Choice Hotel Group og Radisson SAS har gjort store hotellinvesteringer i Baltikum.
