Markedsinformasjon

	Estland	Latvia	Litauen
Hovedstad	Tallinn	Riga	Vilnius
Befolkning	1 341 000	2 271 000	3 366 000
Areal (km2)	45.200	64.600	65.200
Språk	Estisk	Latvisk	Litauisk
Valuta	EEK	LVL	LTL
BNP per innb. 2008, kjøpekraftsjustert (EU27=100)	67.2	55.7	61.3

Kilde: Eurostat

Økonomi

De baltiske landene har etter at de gjenvant sin uavhengighet i 1991 opplevd rask utvikling. Landenes innlemmelse i EU og NATO i 2004 har resultert i sterk økonomisk vekst. Økende eksport og «booming» nasjonal etterspørsel resulterte i ekstraordinære vekstrater som en nå ser en korreksjon av. De baltiske landene har også dratt nytte av de andre fordelene som følger EU-medlemskap – økt troverdighet, mer fleksibel bevegelse av arbeidere og tjenester, samt en betydelig mengde EU-funding. De baltiske valutaene er bundet opp mot Euroen og landende har EU lovgivning.

Finanspolitikk og skatter

Alle estiske regjeringer har opprettholdt streng balanse i statsbudsjett, hvor offentlig forbruk aldri har vært større enn skatteinntekter. Selv i den pågående finansielle krisen hvor de baltiske regjeringene støtter sine respektive økonomier med budsjettunderskudd, er budsjettunderskuddet innenfor de kriterier som er satt for å bli medlem av Eurosonen (Maastricht-kriteriene).

Estland har et enkelt skattesystem med flat inntekts- og selskapsskatt, som begge ligger på 21 prosent. Udistribuert profitt i selskaper skattlegges ikke.

Foreign direct investment (FDI)

God og liberal økonomisk politikk sammen med et næringslivsvennlig miljø har sikret vedvarende økninger i FDI. Norge er den 4. største investoren i Estland, 5. største i Latvia, og 10. største i Litauen. Det er mer enn 400 norskeide selskaper i Estland, 300 i Latvia, og 200 i Litauen. Norske handelskamre er etablerte i de respektive baltiske landene.

Handel med utlandet

Baltikum har vært en handelsport mellom Øst og Vest helt siden Hansaforbundet i 13. til 17. århundre. Volumet av de baltiske landenes handel med utlandet har økt kraftig de siste årene. EU medlemskap, nærhet til det nordiske markedet, meget konkurransedyktig kostnadsstruktur, god tilgang på høyt utdannet arbeidskraft er hovedelementene i Baltikums komparative fortrinn. Estlands økonomi er ekstremt eksportorientert, med eksport som andel av BNP på godt over 50 prosent. Rundt 80 prosent av Estlands handel med utlandet er med EU-land. Russland og Samveldet av uavhengige stater (SUS), med deres historiske forbindelser til Baltikum, representerer et interessant og økende marked for de baltiske landene.

Norge er en av de 10 viktigste handelspartnerne for Estland. Handelsvolumet mellom Norge og Baltikum var NOK 10,8 milliarder i 2008, en økning på 11 prosent fra 2007. I 2009 fortsetter veksten i handelsvolum med 7 prosent.

Økonomisk, kulturell og politisk risiko

Som medlem av EU og NATO har de baltiske landene ikke høyere politisk risiko enn noen av de andre medlemslandene. Den estiske regjeringen har et konservativt forhold til offentlig forbruk, som har resultert i veldig lav offentlig gjeld – 3,8 prosent av BNP i Estland, versus 41,9 prosent i Sverige – og betydelige budsjettreserver. Latvia har vært mest utsatt for finanskrisen, med store kutt i offentlig forbruk fra nivåene under årene med sterk vekst.

I bedriftssammenheng er det selvfølgelig risiko i sammenheng med minskende økonomisk vekst. De baltiske økonomiene begynte å gå saktere i 2008. Den globale finanskrisen har resultert i lavere internasjonal etterspørsel, skarpt redusert utlån(?) og økte renter. På bakgrunn av dette har estisk BNP sunket med 3,6 prosent i 2008 og arbeidsledigheten økt til 16 prosent i 2009.

Estland har en nordeuropeisk kultur, men det finnes kulturelle forskjeller. Bedriftsmiljøet i Estland kan beskrives som veldig «pro-business» med en «can-do attitude.» Det er mindre byråkrati sammenlignet med de nordiske landene, men byråkratiet er yngre og derfor mer uforutsigbart. Grundig gjennomgang av bakgrunnsinformasjon for din bedrifts potensielle leverandører eller klienter i Baltikum anbefales sterkt og kan redusere risiko betraktelig. Engelsk er utbredt i næringslivet, men engelskkunnskaper kan fortsatt ikke tas for gitt.

Den norske ambassaden, Innovasjon Norge og Norsk-estisk handelskammer arrangerte en Corporate Social Responsibility event i Tallinn i 2009.

Markedet

De baltiske landene har bygget opp markedsøkonomier som er godt posisjonert for å utnytte sine konkurransefortrinn, og skape verdier for handelspartnere og investorer. De baltiske landene har klart å kapitalisere på sin nærhet til de skandinaviske landene som er de mest åpenbare eksportmarkedene for baltiske selskaper, samt en kilde for investeringer og kunnskap. De baltiske landene tilbyr norske selskaper nye muligheter for vekst og investeringer, i tillegg til gode produksjonsmuligheter for salg i den nordisk-baltiske regionen, Russland og SUS. Kjøpekraft har økt kraftig i Baltikum over de siste årene og dette gjør området mer interessant.

Norske små og mellomstore bedrifter (SMB) finner ofte størrelsen på baltiske selskaper passe for partnerskap, samtidig som det er en del store norske selskaper etablert i markedene som fungerer som lokomotiv for norske SMB-leverandører. De norske selskapene i Baltikum operer på mange forskjellige områder og det er betydelig potensial for videre vekst. I tillegg har norsk offentlig sektor nære bånd til nasjonale og lokale politikere, universiteter og forskningsinstitusjoner.

I følge en meningsmåling utført av Deloitte over norske selskaper i Baltikum og Polen i 2008, svart 75 prosent at de var fornøyd med resultatene og 60 prosent gikk i pluss etter 2 år.

Innovasjon blir fokusert på i de baltiske landene, ettersom de har ambisjoner om å bli kunnskapsbaserte økonomier. De baltiske landene prøver å ta igjen de nordiske landene gjennom en kombinasjon av historisk høye nivåer på utdanning, med økte investeringer og påfølgende politikk. Dette skaper noe mulighetene for å levere innovative produkter og tjenester. Det er mye forskjellig norsk, nordisk og EU støtte tilgjengelig for å støtte opp om utviklingen av innovative bedrifter i Baltikum.

De nordiske ambassadene, kommersielle representasjonene og Nordisk Ministerråd arrangerte et nordisk-baltisk innovasjonsseminar i Tallinn i 2007. Blant andre så var norske Innotown presentert som et eksempel på innovasjon i verdensklasse til 100 deltagere.