Betalingsforsinkelser - rettslig oppfølging

Dersom man mislykkes med alle andre tiltak for å få kunden til å betale gjenstår bare domstolsbehandling eller voldgiftsdom. Vi forutsetter da at fordringshaveren bringer saken inn for rettslig behandling innen aktuell foreldelsesfrist. Gjennom rettslig oppfølging kan eksportøren få en dom med en forpliktelse om at kunden må betale.

Om intet annet er avtalt må eksportøren reise saken for domstol i kundens hjemland. Iverksetting av domstols dommer i et annet land enn der dommen kunngjøres forutsetter at det eksisterer en mellomstatlig avtale (konvensjon). Innen EØS-området foreligger en slik mulighet via den såkalte Lugano-konvensjonen.

Et alternativ til å gå rettens vei er å la tvisten løses for voldgiftsdomstol. Dette forutsetter ofte at partene i salgskontrakten på forhånd har truffet en avtale om å løse tvister ved voldgift. Voldgift kan også avtales i etterkant, selv om dette i praksis ikke alltid er så lett å få til.

Voldgift (engelsk:arbitration) er ofte et alternativ til domstolsbehandling. Voldgift er en form for tvisteløsning der en nøytral tredjepart avsier dom etter at begge partene først har fått anledning til å framføre sin sak. Voldgiftsdommer anses ofte som mer nøytrale og er raskere, rimeligere, mer diskrete og mindre konfliktskapende enn en rettssak.

De mest anerkjente internasjonale voldgiftsinstituttene er i Paris (ICC), London og Stockholm. Men det finnes også en rekke andre alternativer.

En voldgiftsdom kan iverksettes i et annet land enn der den kunngjøres dersom det aktuelle landet har tiltrådt den såkalte New York konvensjonen fra 1958. Mer enn 110 land verden over har sluttet seg til New York-konvensjonen.

Det finnes også såkalte alternative tvisteløsninger, ADR (Alternative Dispute Resolutions) som har mer preg av megling enn en rettsavgjørelse. Slike løsninger kan være verdt å forsøke om ikke forholdet mellom partene har gått helt i lås. Igjen er det viktig at salgskontrakten tar høyde for slike tvisteløsninger.