Betalingssikring

Med betalingssikring tenker vi først og fremst på tiltak som har til formål å sørge for eller øke sannsynligheten for at du som eksportør får betalt rett beløp i rett tid.

Med betalingssikring tenker vi først og fremst på tiltak som har til formål å sørge for eller øke sannsynligheten for at du som eksportør får betalt rett beløp i rett tid.

Selger vi i åpen regning er særlig følgende typer betalingssikring aktuelle:

Betalingsformen remburs er også en sikringsform.

Hvilken betalings- og sikringsform som er egnet avhenger ikke minst av risikobildet. Fremskaffelse av kredittinformasjon er en forutsetning for realistisk å kunne bedømme kjøpers betalingsevne og vilje. Spesielt i tilfeller med høy politisk risiko eller landrisiko er normalt salg på forskudd, remburs eller kredittforsikring de mest holdbare løsningene.

Betalingssikring via salgskontrakten.
En gjennomarbeidet og balansert salgskontrakt er i seg selv en god form for betalingssikring. I kontraktsammenheng er det blant annet nyttig å ha med opplysninger om følgende for å "hjelpe" kjøper til å betale i tide:

Vær klar over at foreldelsesfristen for å følge opp krav rettslig varierer mye, ikke bare mellom land, men også innen land.

Betalingssikring via nøyaktig angivelse av betalingstid og betalingssted
Uansett betalings- og sikringsform er det viktig å være presis og entydig fastsette betalingstid og sted i salgskontrakten. Spesielt gjelder dette når en eksportør selger i åpen regning uten betalingssikring.

Under gjengir vi utdrag fra en artikkel om dette i Eksportaktuelt:

Sett at du selger i åpen regning overfor din nye kunde i Milano. Din bank heter Noregsbanken. Du har utformet og fått aksept for følgende betalingsvilkår:

”Payment through bank remittance (bankoverføring), which shall have reached Noregsbanken, account No……. not later than 45 days from the date of invoice. Interests on arrears (forsinkelsesrenter) 10 % is charged from the maturity date (forfall) until payment is made”.

Sett nå at du på dag 46 registrerer at du ikke har mottatt oppgjør fra Milano-kunden og ringer og spør hvorfor. Han forteller at, jo da, han innbetalte beløpet i Milanos sparekasse i går.

- Men, svarer du, pengene skulle ha vært på min konto i Noregsbanken i går!
- Jamen, jamen! prøver italieneren seg.
- Sorry, sier du, det blir morarenter for sen betaling. Vi har inngått en stor kontrakt og jeg ser meg dessverre ikke i stand til å yte deg et rentefritt lån for forsinket betaling.

En uvirkelig historie? Vel - ikke mer uvirkelig enn at norske bedrifter som har vært nøyaktige nok med å presisere betalingssted og tid har vunnet fram med krav om morarenter – også overfor italienske kunder.

Noen skumle formuleringer
Ved avtaler om oppgjørs sted og tidspunkt finner vi uttrykk som i en rekke land har en betydning vi ikke alltid forstår rekkevidden av. Som for eksempel:

-    Net monthly account.
På norsk betyr dette nærmest 30 dagers fri leveransemåned. Begge uttrykk innebærer ofte i praksis at betaling fra kunden først skjer første dagen i måneden etter leveransemåneden. Sett at du tror du og kjøper er enig om 30 dagers kreditt. Kunden oppfatter det som 60 dager. I tillegg kommer for eksempel 10 dager for pengeoverføring. Med andre ord en faktisk kredittid på 70 dager.

-    60. dager den tiende.
Her kan man forvente seg en kredittid som består av: 

  • Leveransemåneden:
  • + to måneder:
  • + ti dager:
  • + tid for pengeoverføring:

I alt:

30 dager
60 dager
10 dager
10 dager

110 dager


Trodde du oppgjør kom etter 60 dager?

Presisering av betalingssted og tid spiller en rolle
Det er selvsagt ikke alltid enkelt å vite hva som ligger i betalingsformuleringer partene tilsynelatende er enige om. En rekke bedrifter har da også lagt arbeid i å utarbeide standardformuleringer som er ment å luke av veien tvil både om tidshorisonten og om stedet der pengene skal befinne seg - ikke sjelden sammen med sin bank eller jurister.

Det som det er grunn til å ha oppmerksomhet på er at man ikke uten videre svelger en “harmløs” formulering fra en utenlandsk kjøper når du ikke er sikker på innholdet. Erfaring viser at du ofte ikke skal gå lenger enn til Belgia og Frankrike før du finner atskillige kjøpere som er drevne i å utnytte ”uklarhetens kunst”. I tillegg kommer at pengeoverføring tar tid, særlig fra det latinske Europa. 

Kilder: Exportofferten – en praktisk handledning, Företagets utenlandsaffärer, utgave 8, begge Industrilitteratur AB, Stockholm, samt Eksporthåndboken.


Bankrisiko

Banker spiller ofte en avgjørende rolle for bruk og gjennomføring av ulike betalingsbetingelser i internasjonal handel, særlig i forbindelse med remburs, dokumentinkasso, garantier og eksportfinansiering. Dette fordi de:

• yter kreditt
• avdekker risiko
• bidrar til finansiering

Ved de fleste former for betalingssikring er det normalt involvert en bank eller finansieringsinstitusjon både på eksportør- og importørsiden.

Det er viktig å merke seg at eksportør har risiko på kjøpers bank selv når remburs eller garanti brukes som sikring. Bankrisiko opptrer først og fremst når eksportørens bank ikke vil ha noe med kjøpers bank å gjøre, eller kun indirekte og på restriktive og fordyrende vilkår. For de fleste etablerte industriland representerer kjøpers bankforbindelse normalt ikke noe problem. Det er viktig at eksportør har et forhold til hvilken bank kjøper bruker, og hvordan denne banken defineres rent risikomessig. Med dette menes om norske banker er villige til å ta risiko på "den utenlandske banken".