Garantier

Generelt framstår garantier som en sikkerhet for at selger og kjøper oppfyller sin forpliktelser i tråd med salgsavtalen. Der eksportøren (selger) typisk er opptatt av å få betalt i tide, ønsker gjerne importør (kjøper) å sikre seg at:
  • Varene er kjøper i hende innen en bestemt dato
  • Ikke har mangler
  • Oppfyller bestemte ytelser (funksjonsgaranti)
  • Ikke påfører importøren eller andre (tredjemann) skader

Garantibegrepet i kontraktsammenheng er mer omfattende enn bankgarantier, som vi konsentrerer oss om under.

På engelsk brukes gjerne begrepene "guarantee" og "bond" om hverandre for garantier. I utgangspunktet er det tre parter i en garantiforretning:
  • Garantidebitor, dvs. parten som tilbyr å stille sikkerhet for en garanti
  • Garantikreditor eller benefisiant - den som krever under garantien
  • Garantisten, parten som stiller sikkerhet til rådighet for garantidebitor. Dette er som regel en bank, men kan også være et forsikringsselskap

En del land og kunder krever at garantien stilles av en lokal bank. Da blir i praksis ofte både selgers og kjøpers bank involvert. Vi får da å gjøre med såkalte indirekte garantier eller kontragarantier.

Når selger er benefisiant snakker vi om betalingsgarantier (Payment Guarantees). Det vanligste er likevel ulike typer kontraktsgarantier, der benifisiantenten er kjøper. De vanligste formene for kontraktsgarantier er:
  • Anbudsgaranti (Bid Bond eller Tender Guarantee)
  • Forskuddsgaranti (Advance Payment Guarantee)
  • Ytelsesgaranti  (Performance Bond)
  • Tilbakeholdelsesgaranti (Retention Bond)
  • Garantier for produktets levetid (Warranties)

Et annet viktig skille gjelder betingelsene for utbetaling. Hovedskillet går her mellom:
  • Påkravsgarantier (On demand guarantees) - forkortet o/d garanti, og
  • Betingede garantier (Conditional  gurantees), herunder selvskyldnergarantier (Surety Bond)

De større forretningsbankene sitter med gjennomarbeidede tekster for de vanligste garantitypene.
Eksportører som har slike garantitekster tilgjengelig blir ikke så lett lurt når importøren under forhandlingene plutselig fremmer ønske om garanti x eller y.

Bankgarantier - praktiske tips

Fornuftig brukt gir bankgarantier en rekke sikringsmuligheter for eksportør og importør. Under finner du en sjekkliste og praktiske tips for bruk av bankgarantier.

1.  Bankgarantier er en sikringsform hvor bankene som garantister garanterer for partenes kontraktsforpliktelser. Garantier kan benyttes i hele salgs- og gjennomføringsprosessen, fra anbudsgarantier (Bid Bond) til fullførelsesgarantier, (Warranty Bond).

2. Partene i en garanti er normalt selger og kjøper, samt en bank. En bank nummer to kan også være involvert (se punkt 4). Det er viktig at garantien er tydelig på hvem som er parter. Da garantien dekker et underliggende forhold, må teksten også vise til kontraktsnummer, ordrenummer og lignende.

3. For å sikre oppgjør, må du som eksportør kreve en betalingsgaranti (Payment Guarantee) utstedt av kjøpers bank. Kjøper vil på sin side gjerne kreve en leveringsgaranti/ kontraktsgaranti (Performance Bond).

4. Vi har i utgangspunktet to hovedtyper garantier: de direkte og de indirekte. Er garantien direkte, stilles den direkte til kreditor. Er derimot garantien indirekte, er den gjerne stillet av utenlandsk bank (kreditors bank) med kontragaranti fra eksportørens bank.

En indirekte garanti blir vesentlig dyrere for eksportøren fordi den utenlandske banken også skal ha sin provisjon og sitt gebyr. Det er derfor svært viktig at du under kontraktsforhandlingene prøver å unngå en indirekte garanti. I enkelte land krever imidlertid lovverket at garantier skal utstedes av lokal bank, slik at den praksis gjerne blir indirekte.  Dette gjelder i hovedsak land i Midt-Østen og Asia.

5. Det er ekstremt viktig at garantien inneholder informasjon om utløpstid. Mangel på utløpsdato gjør at den som er skyldneren (garantidebitor) kan bli hengende ved en forpliktelse lenge etter at "jobben er gjort". Enhver god garanti må derfor inneholde en "not later than...” formulering. I enkelte land, særlig i Midtøsten, kan det være vanskelig å få gjennomslag for et slikt krav. I slike tilfeller er det grunn til å spørre om bankgarantier er den mest egnede formen for betalingssikring. En annen side ved tidsavgrensningen er at det også må settes en frist for når garantikreditor kan komme med krav under garantien.

6. En bankgaranti utløses gjerne på grunnlag av krav dokumentert i samsvar med garantien. Er eksportør garantikreditor (betalingsgaranti), er det viktig at bevisbyrden i form av aktuell dokumentasjon ikke er for omfattende. Der importør er garantikreditor (kontraktsgarantier), er det viktig for eksportør at kjøper ikke bare kan si "hopp" og få utbetalt pengene. I en betalingsgaranti hvor eksportøren er kreditor, kan garantiteksten sette betingelser til at et eventuelt krav under garantien må ledsages av et bevis for at varen er levert. Handelsfakturaen (commercial invoice), fraktdokumentet og/eller et ”acceptance certificate2 er eksempler på dokumentasjon som er vanlig å kreve fremlagt.

7. De fleste bankgarantier i internasjonal handel i dag er påkravs- eller on demand garantier. Det skilles grunnleggende mellom ubetingede (unconditional) og betingede (conditional) bankgarantier. Ved ubetingede garantier i sin reneste form får garantikreditor utbetalt penger ved første krav som framsettes (på bankspråket ”ved første anfordring”). Spesielt når eksportør er garantidebitor, er det viktig, så sant mulig, å sikre seg at kjøper ikke bare kan "knipse med fingrene" å få pengene tilbakebetalt.

8. Garantier dekker ofte deler av kontraktssummen, men ikke hele. Det er viktig at du sjekker med din bank hva som er vanlig garantiandel for de ulike typer garantier, slik at bedriften ikke garanterer for beløp langt utover det som er vanlig.

9. Det gir økt forutsigbarhet og balanse mellom partene å forholde seg til anerkjente internasjonale garantiregler. ICC (Det internasjonale handelskammer) er på dette området en viktig regelsetter. Men referanse til aktuelt regelverk må være tydelig, for eksempel "according to ICC-Publication no.758".

10. Garantitekster må også ha en henvisning til hvilke lands lovgivning som skal legges til grunn ved en tvist. Er man offensiv og har en god mal (se punkt 10) er erfaringen at eksportøren forbløffende ofte får godtatt at norsk lov legges til grunn. Formuleringen "According to the laws of... er i alle fall viktig å ha med.

11. De større forretningsbankene sitter med vel gjennomarbeidede garantimaler de gjerne tilpasser til og deler med sine kunder. En time eller to med ”hjemmearbeid” sammen med din banks garantiekspert er derfor en meget god investering, slik at du lærer deg å bruke bankgarantier for alt de er verdt.
Kilder: Eksportaktuelt, Leif Nevermo, Fokus Bank/Danske Bank.


Bruk av stand by remburs som garantiform

 

 Har du behov for betalingssikring, men synes remburs er tungvint og tradisjonelle bankgarantier er utilstrekkelige?  Standby letter of credit (standby remburs) kan da være et alternativ. Denne sikringsformen vinner økende utbredelse i internasjonal handel.

Stand by letter of credit er en nær slektning av bankgarantien og håndteres av bankene, men har et særskilt regelverk. I USA har man lenge brukt denne sikringsformen fordi amerikansk lovgivning vanskeliggjør bruk av bankgarantier slik vi kjenner dem fra Europa.

Det ser ut som om amerikanerne har hatt atskillig suksess med både å eksportere og internasjonalisere denne sikringsformen. Og det er ikke bare på grunn av USAs ”kjøttvekt”. Det skyldes også at standby rembursen har atskillige sterke sider, enten vi sammenlikner med tradisjonelle remburser, bankgarantier eller for den saks skyld kredittforsikring og factoring.

Standby remburs sikrer en av partene, dvs. den parten som har bedt om den hos sin bank, mens dokumentremburs (vanlig remburs) sikrer både selger og kjøper. Både kjøpers og selgers bank gransker i sistnevnte tilfelle dokumentene i rembursen.

Generelt har standby remburser, i likhet med bankgarantier, særlig sin styrke ved gjentagende salg til samme kunde, fordi denne formen er mindre byråkratisk enn tradisjonelle remburser, samtidig som den ivaretar viktige sikringsbehov. Men spesielt ved kombinasjonen nye kunder, engangssalg og politisk ustabile land er, og vil trolig remburs fortsette å være, den mest foretrukne betalings- og sikringsformen.

Internasjonalt regelverk
 Regelverket ”International Standby Practices”, forkortet ISP98, ble i 1998 adoptert av Det internasjonale handelskammeret, ICC, som en internasjonalt anerkjent sikringsform. ISP98-reglene er nå oversatt til vel 25 språk, ifølge professor James E. Byrne, direktør for the Institute of International Banking Law and Practices, USA. Han er et sentralt medlem i ICCs bankkommisjon og foreleste om standby remburser på et seminar i regi av SEB Norge i Oslo den 22. oktober 2004.

Denne garantiformen med ”remburs-aner” blir stadig mer utbredt internasjonalt. Hva er det så ved denne sikringsformen som gjør den attraktiv, sammenliknet med tradisjonelle remburser og bankgarantier? For å svare på dette spørsmålet må vi se på noen gjengangerproblemer i internasjonal betaling.

Betaling uavhengig av kontrakten
Mange hevder at et betalingsinstrument uavhengig av salgskontrakten er mest fleksibelt, spesielt om du er kreditor – eller på bankspråket benefisiant – og er interessert i å få pengene dine raskt.  Brukere av remburs vet at oppgjør ved denne betalingsformen finner sted uavhengig av den underliggende kontrakten. For tradisjonelle bankgarantier er ikke verden like enkel. Svaret avhenger av rettssystem, type garantier m.m.

I regelverket International Standby Practices, ISP98, sies det tydelig at denne sikringsformen er uavhengig av kontrakten. Derved er et vesentlig tvilsspørsmål ryddet av veien. Men nå blir du kanskje skeptisk hvis du er kjøper?  Er dette en form for ”on first demand garantier” (dvs. garanti betalbar på første forlangende) hvor kreditor bare så å si kan skrive på en lapp at ”forutsetningene er brutt, jeg vil ha pengene mine med en gang”? Hvis jeg som eksportør måtte stille en omfattende garanti på slike vilkår ville jeg sove dårlig om natten.

Eller – sier de skeptiske – heter ikke denne sikringsformen egentlig ”Standby Letter of Credit”? Da må det jo være en av disse remburstypene hvor kjøper og kjøpers bank forlanger en masse dokumenter som min bank og kjøpers bank gransker opp og ned i mente. Og de finner jo nesten alltid en eller annen fillefeil å henge seg opp i. Eller…?

En ”lett-remburs”. Presentasjon  og gransking av dokumenter.
Utgangspunktet for en standby remburs er at den på dokumentsiden likner vel så mye på en ”on demand garanti” som på en remburs. En ”statement” eller erklæring fra selger om at han ikke har fått oppgjør kan i utgangspunktet være nok i forhold til banken. Dette dokumentet kan være ledsaget av en veksel eller kanskje en erklæring fra en uavhengig tredjepart som stadfester at varene er sendt og at kravet er reelt.

I motsetning til ved en vanlig remburs må partene være uttrykkelig enige om at et omsettelig dokument, som for eksempel en Bill of Lading, kreves framlagt. Det er med andre ord lagt opp til at selger – i det tilfellet han er kreditor – kun må presentere et fåtall dokumenter. Dette i motsetning til vanlige remburser, hvor krav om å framskaffe både 10 og 15 dokumenter ikke er uvanlig.

Men hva med granskingen av dokumentene hos banken? Også her legger ISP98-reglene opp til en atskillig enklere praksis. Inneholder for eksempel fakturaen eller inspeksjonsattesten riktige adresser og beløp og det framgår at det er rett dokument, vil dette ved en standby remburs ofte være utbetalingsgrunnlag godt nok.

Ifølge professor Byrne viste britiske undersøkelser at 8 av 10 eksportører som presenterer dokumenter under en remburs første gang måtte ”på`n igjen” med en ny presentasjonsrunde på grunn av formfeil. Problemet er kjent også for norske eksportører. Selv om det å bruke en standby remburs ikke er noen automatisk garanti for at det ikke forekommer flere dokumenter, er utgangspunktet et annet enn i rembursreglene – enkelhet i presentasjon og granskning.

Tar høyde for elektronisk dokumentasjon.
Bare mellom 1993, da nåværende rembursregler så dagens lys, og 1999, da ISP98-reglene trådte i kraft, rant det mye vann i havet mht. til mulighetene for å kommunisere elektronisk. I ISP98-reglene er man svært tydelige på at en ”electronic record” er sidestilt med et tradisjonelt papirdokument. Er du som part uenig, må du i så fall tydelig si fra at du ikke anerkjenner elektronisk dokumentasjon.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at vi i 2002 også fikk tilleggsregler til de nåværende rembursreglene, kalt eUCP, som tillater elektronisk presentasjon av dokumenter. Men det er ikke tvil om remburser er fiksert på papirdokumentasjon, på grunn av sine gjennomgående formkrav om:
– signatur
– original
– presentasjon av omsettelige dokumenter (veksel, Bill of Lading)
– antallet dokumenter generelt, og ikke minst utstedt av tredjeparter

Generelt har ISP98-regelverket en mye mer avslappet holdning til hvorvidt slike formaliteter er nødvendig. En bevisst eksportør har derfor bedre muligheter til å styre unna slike tids- og kostnadstyver ved bruk av standby remburser.

Veien til utbetaling.
Med en tradisjonell kontantremburs bekreftet og betalbar i norsk bank, vil nok pengeoverføringen kunne gå enda fortere. Men du bruker da kanskje en dyr remburstype, og vi forutsetter at det ikke blir noen tilleggsrunder med gransking av dine dokumentene under rembursen. Ennskjønt dyr og dyr – penger i dag er mer verd enn penger 15 dager senere - for ikke å si en måned eller mer etter forfall.

Ved en standby remburs må man, på samme måte som ved bankgarantier, først konstatere mislighold. Det vil si at enten har ikke betaling funnet sted, eller så er salgskontrakten på eller annen måte misligholdt. Normalt vil det gå noen dager etter forfall før aktuelle parter med sikkerhet får fastslått et slikt mislighold. Herfra vil utbetalingsprosessen kunne være rimelig rask. Ifølge ISP98-relgene har banken minimum tre, maksimum syv dager på å vurdere kravet. Med mindre saken er svært komplisert, vil norske banker normalt fint vil klare denne jobben med ”forberedelse til utbetaling” på tre dager.

Gyldighetsfrister
Bankgarantier uten utløpsdato vil mange si er en vederstyggelighet. Likevel har flere norske eksportører måttet leve med usikkerheten med å stille garantier uten utløp. Om kjøper er kreditor slik han er under en leveringsgaranti, og stadig truer med å innløse garantien, spesielt hvis du ikke forlenger garantitiden, er du også i en kinkig situasjon.  Dette kalles gjerne ”extend or pay”. Situasjonen er dessverre ikke ukjent, spesielt ikke i en del arabiske land.

ISP98-reglene er her tydelige. Enhver standby-remburs skal, i likhet med tradisjonelle remburser, ha en utløpsdato, og den skal være angitt i vilkårene.

Lovvalg
Både de tradisjonelle rembursreglene, UCP 500 og ISP98, er internasjonale regelverk. Selv om Det internasjonale handelskammeret, ICC, også har lagt ned mye arbeid i å lage internasjonale regler både for påkravs- (on demand) og kontraktsgarantier, er problemet med disse regelverkene dessverre at de internasjonalt er mindre anerkjent som retningsgivende.

Et generelt problem, uansett ICC-regelverk, er at nasjonal lovgivning i enkeltland kan overstyre alle disse regelverkene. Dette er en usikkerhet eksportører og importører og deres banker må leve med, selv om det heldigvis er sjelden at nasjonale domstoler setter internasjonale remburs- og garantiregler til side.

Standby letter of credit – anerkjennes hvor?
Selger du på USA og Canada er standby-remburser en anerkjent form for betalingssikring. Professor Byrne framholdt som en av de store fordelene med ISP98-regelverket at man her bygger på 30 års praksis og med en rekke avklarende domsavgjørelser underveis; med andre ord har vi å gjøre med velprøvde kjøreregler.

Nå skal det ikke stikkes under en stol at amerikanerne har en betydelig egeninteresse i å eksportere en hjemmekjent og etablert løsning for betalingssikring til resten av verden. Således er det grunn til å ta amerikanske uttalelser om standby- rembursenes seiersgang internasjonalt med en liten klype salt.

Likevel: Etter hvert som flere og flere øst-asiatiske land ”normaliseres” til internasjonale handelsregler, er det sannsynlig at flere vil se nytten av å bruke standby remburser. At tradisjonelt dokumentfikserte latin-amerikanere går over til standby remburser, vil mange si er en gledelig utvikling.

I EU-Europa har man tradisjonelt hatt mer sans for ICCs påkravs- og kontraktsgaranti regler enn i USA. Det er i Europa vanlig å få gjennomslag for at en garanti er basert på ICCs tradisjonelle garantiregler, eller for den saks skyld på norsk lovgivning. Men også i Europa får ISP-reglene økt innpass. I forenklingens navn kan det være greiere å forholde seg til ett enn flere regelverk. Til syvende og sist får markedet avgjøre hvilke regelverk som går seirende ut av denne konkurransen.

 Midt-Østen og store deler av Afrika den delen av verden hvor det er vanskeligst å få innpass for bruk av standby remburser. Argumentet om at denne type garanti skal være tidsbegrenset sies blant annet å støte mot en betydelig kulturell barriere. ”Tid” er ikke nødvendigvis klokketid i den arabiske verden.

Motstanden mot standby remburser har også visse politiske undertoner, spesielt i Midt-Østen, hvor enhver form for anti-amerikanisme har atskillig grobunn.  Tradisjonelle remburser eller forskuddsbetaling vil nok, i overskuelig framtid,være de vanligste betalings- og sikringsinstrumentene i denne del av verden.

Samkjøring med banken din – veien til suksess
Europeernes kritikk mot standby rembursen har delvis bygget på at regelverket er for mye preget av amerikansk fin-juss, med alskens ”hva-hvis” utganger. Dette er i og for seg en gjenklang av det store vannskillet i internasjonal rett, mellom lovgivning basert på anglo-amerikansk versus sivilrettslig eller tysk-romersk rett. Vi i Norge tilhører sistnevnte rettstradisjon.

I den sterkt sammenvevde verden vi lever i er det likevel viktigere å se hva en betalingsform har av fordeler enn å hefte seg opp i juridiske spissfindigheter. Men i og med at ISP98-regelverket ikke akkurat er folkelesning og en del norske banker allerede har betydelige erfaringer med bruk av dette sikringsinstrumentet, er det store gevinster for mange eksportører ved å stikke hodene sammen med sin bank.

Norske eksportører kan generelt med fordel sette seg ned med sin bankforbindelse å utforme maler til:
– remburser
– tradisjonelle bankgarantier
– eller standby remburser
En rekke gode maler eksisterer allerede i bankvesenet. Er du ute etter å spare penger og øke egen lønnsomhet ved eksport, er dette stedet å starte.

Kilder: Eksportaktuelt, Mari Moe Popelka, SEB Merchan Banking, Tore Skoglund, Fokus Bank/Danske Bank