Landrisiko

Vi tar utgangspunkt i landklassifiseringen til OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development), som gjøres langs en skala fra 0 (antatt minst risikable land) til 7 (antatt mest risikable land). OECD er en anerkjent kilde som en rekke andre instanser tar utgangspunkt i ved sin landklassifisering.

Uttrykkene landrisiko og politisk risiko brukes gjerne om hverandre. Med landrisiko forstår vi risikoen for tap som følge av handlinger helt eller delvis under myndighetenes kontroll. Eksempler på landrisiko er nasjonaliseringer, offentligrettslige sanksjoner som for eksempel importrestriksjoner, krig, grensesperringer eller borgerkrig.

Bakenforliggende forhold som ofte fører til økt landrisiko er:

  • Politisk ustabilitet; korrupte og ukvalifiserte regjeringer, kupp, revolusjoner, anstrengte forhold til nabostater og lignende
  • Sosial ustabilitet; store sosiale skjevheter, lavt utdanningsnivå, langvarige og ødeleggende streiker med mer
  • Økonomisk ustabilitet, stort underskudd i handelsbalansen, gjerne i kombinasjon med høy utenlandsgjeld og inflasjon, dårlig infrastruktur (transport og telekommunikasjonsnett), ekstrem avhengighet av enkelte naturressurser etc.

Rating
Foruten OECD klassifiserer en rekke organisasjoner og ratingbyråer de ulike land etter grad av risiko. Landene plasseres på skalaen fra de antatt minst til de antatt mest risikable landene. Dette er ikke er noen vitenskap i streng forstand. Likevel ligger det ofte mye erfaring bak slike klassifiseringer foretatt av seriøse organisasjoner.

Kredittforsikringsselskaper og ratingbyråer som Dun & Bradstreet og Standard & Poor og andre kredittforsikringsselskaper har dessuten mye erfaring innen klassifisering av landrisiko. Vær klar over at de forskjellige selskapene delvis bruker ulike symboler for sine klassifiseringer, noe som vanskeliggjør direkte sammenlikninger.

Landrisikoindekser - verdi og begrensning
Fordelen med Landrisikoindekser er at de gir et enkelt og overskuelig bilde av en komplisert verden, men landindeksenes enkelhet er også deres svakhet. Indeksene tilstreber å gi et ensartet bilde av risikoen forbundet med å gjøre forretninger i landet. Indeksene må i alle fall leses med følgende forbehold:

  • Bransjevise risikoprofiler varierer, for eksempel fra salg av medisiner til veibyggingsprosjekter
  • Indeksene har en tendens til å ”belønne” land med sterk økonomisk vekst, selv om politisk risiko i høyeste grad kan være til stede, som for eksempel i Kina og Russland.
  • I praksis varierer politisk risiko betydelig innen store og folkerike land, f.eks. India, Brasil, Tyrkia.

For mer bakgrunnsinformasjon om politisk risko eller landrisiko viser vi til artikkelen:
Håndtering av risiko - forutsetning for effektiv internasjonal leveringsservice