Morarente

Morarente eller strafferente er ment som en økonomisk kompensasjon for selger i de tilfelle der kjøper betaler etter avtalt frist.

Finansielt framstår forsinket betaling som kjøpers urettmessige bruk av selgers penger til å finansiere egen drift. Denne formen for ufrivillig kreditt tærer igjen på likviditeten og lønnsomheten til eksportøren.

For at selger skal kunne kreve inn morarenter må dette være tydelig nevnt, i alle fall i salgskontrakten, og i tillegg gjerne også i tilbudet, ordrebekreftelsen og på fakturaen. En eksportør som kun refererer til handelsfakturaen eller til "skikk og bruk" har i praksis et dårlig utgangspunkt for å kreve inn morarenter.

Tendensen internasjonalt er at flere og flere land aksepterer at selgere som ikke får betalt i tide kan kreve morarenter. Dette gjelder delvis også muslimske land, hvor morarenter tradisjonelt ble oppfattet som å være i strid med Koranen.

Likevel er det viktig å være klar over at det er betydelig nasjonale forskjeller med hensyn til:
  • Nivået på morarenter som lovmessig kan kreves
  • Når morarentene starter å løpe
  • Hvem som kan avgjøre om morarenter kan ilegges
  • Hvem som lovmessig kan innkreve fordringer + morarenter

Slike forhold er av betydning å ha sjekket ut på forhånd for å vite om morarenter kan brukes som et effektivt middel.

Bedrifter med begrensede ressurser og et ønske om selv å inndrive forsinkede fordringer og morarenter kan bruke profesjonelle aktører som:
  • Inkassobyråer
  • Factoringselskaper
  • Forretningsadvokater

Når disse har nettverk og lovlig kan operere som pengeinnkrevere i vedkommende land.

Innen EU går utviklingen i retning av en felles morarentpolitikk. Dette skjer på basis av EUs betalingsdirektiv (direktiv 2000/35EC) som angir 30 dagers kredittid som en generell norm. Direktivet definerer også morarenten med utgangspunkt i Den europeiske sentralbankens utlånsrente + 7 prosent.