Remburs

Remburs kalles på engelsk Letter of Credit, forkortet LC, eller Documentary Credit (DC). Det er en oppgjørs- og sikringsform hvor kjøpers bank forplikter seg ovenfor selger at denne får betalt når han presenterer forlangte dokumenter til avtalt tid, og i henhold til betingelsene i rembursen.

Remburser bygger på et anerkjent internasjonalt regelverk, UCP 600 (Uniform Customs and Practice for Documentary Credits), utgitt av det Internasjonale Handelskammeret, ICC.

Ved remburs går kjøpers bank, og i noen tilfelle selgers bank, inn med selvstendige betalingsforpliktelser, i motsetning til ved dokumentinkasso hvor bankenes rolle er begrenset til å være formidlere av dokumentene. Begrensningene ved dokumentinkasso er samtidig ofte hovedargumentene for å bruke remburs.

Når det gjelder utformingen og bruken av remburser er det viktig å ta stilling til spørsmål som:

  • grad av sikkerhet (bekreftet/ubekreftet)
  • når skal rembursen utstedes
  • rembursens gyldighet
  • skipningsfrist
  • tidspunktet for betaling
  • hva skal utløse betaling - dokumenter

Standby Remburs -ISP98
Forkortelsen ISP98 står for International Standby Practises og gjelder regler for internasjonale garantier.

Bakgrunnen er at amerikanske banker har vært forhindret fra å utferdige vanlige bankgarantier. Det har derfor blitt utviklet en praksis med stand-by remburser, det vil si at betaling under rembursen kan oppnås selv om den garanterte presentasjonen har uteblitt. Dette kan sammenliknes med vanlige remburser, som går ut fra en presentasjon gjennomføres og at betaling deretter oppnås under rembursen.

Ideen bak ISP98 er å presisere garantigivingen ved hjelp av rembursinstrumentet. Fordelen er at ISP98 bygger på og er utformet som de internasjonale rembursreglene, UCP 600.

Standby rembursen kan på mange måter sammenlignes med en bankgaranti og trer kun i kraft hvis noe går galt mellom kjøperen og selgeren og den forventede betalingen uteblir.

Internasjonale garantier er ikke underlagt felles regler på samme måte.

 

 


Aktuelle dokumenter

Sett fra eksportørens synsvinkel ligger mye av sikkerheten i rembursen i å presentere riktige dokumenter i rett form, til rett tid og rett sted. I praksis vil rett sted normalt være eksportørens bank. Vi har under skilt mellom ulike typer rembursdokumenter avhengig av om de er:

  • Vanlige
  • Forekommende


Det kan i tillegg bli stilt krav om en rekke andre dokumenter under en remburs. Her er det viktig å selv være kritisk og være i forkant med å selv angi hvilke dokumenter selger er villig til å presentere. Ellers kan remburskravene bli tidkrevende og vanskelig å oppfylle. Avsnittet "Eksportdokumenter" under de enkelte land i Eksporthåndboken kan her være til god hjelp for å skille mellom hva som er vanlige og mindre vanlige dokumentkrav.


Vanlige dokumenter

  • Handelsfaktura (commercial invoice)
  • Aktuelt fraktdokument, betinget av aktuell transportmåte, er typisk:
  • - Ocean / Marine Bill of Lading (B/L) - sjøfrakt
    - Combined transport Bill of Lading - kombinerte transporter
    - Airwaybill (AWB) - flyfrakt
    - CMR - bilfrakt
  • Opprinnelsesbevis (Certificate of Origin)
  • Forsikringsdokument (Certificate of Insurance) om leveringsbetingelsen CIP eller CIF er avtalt
  • Pakkliste

Forekommende dokumenter
  • Produkt- og analysesertifikater knyttet til produktet
  • Clean Report of Findings - ved krav om forhåndsinspeksjon av varer


Begrensing av antall dokumenter og dokumentkrav - sentralt for enklere remburshåndtering

Både for å forenkle arbeidet med rembursdokumentene og sikre rettidig betaling er det svært viktig at eksportøren allerede på forhandlingsstadiet er bevisst på å:

  • Begrense antallet dokumenter som skal presenteres mest mulig
  • Begrense særkrav til dokumentene som kan være vanskelig å oppfylle
  • Varsle tredjeparter som utsteder dokumenter (transportører, forsikringsselskaper, kontrollinstanser) så tidlig som mulig om dokumentkravene i rembursen
  • Være nøyaktig med å oppfylle dokumentkravene i rembursen både mht. innhold,  formkrav (original, antall eksemplarer, evt. stempling og undertegning av dokumenter, språk, skrivemåte, datering mv.) og tidsfrister
  • Være føre var med å rådføre deg med rembursbanken din ved tvil


Ved mottagelse av rembursen bør du;

  • Straks gå gjennom rembursbetingelsene og forvisse deg om at du er enig i disse, og kan oppfylle dem
  • Ta straks kontakt med deres kunde for å få endret rembursen, dersom du – før dokumentene presenteres – oppdager betingelser som ikke kan oppfylles


Vær oppmerksom på om betingelsene er de samme som ble fastsatt i kontrakt/avtale når det gjelder bl.a.;
 

  • Gir rembursen deg den sikkerhet du ønsker?
  • Er rembursen betalbar der hvor og når du ønsker det?
  • Er rembursbeløpet riktig?
  • Er varebeskrivelsen riktig?
  • Er leveringsbetingelsene riktig?
  • Er delskipning/omlastning tillatt?
  • Kan utløps-, skipnings- og presentasjonsfrist overholdes?
  • Kan du skaffe alle de forlangte dokumenter?
  • Er det motsigelser i rembursen?
  • Er alle punkter klare?

Betalingssted

Når vi snakker om betalingssted sikter vi til hvor rembursen er betalbar. Det vil i praksis si hvor:

  • forpliktende granskning av rembursdokumenter finner sted
  • utbetalingen under rembursen finner sted

Rembursen kan være betalbar enten i selgers eller i kjøpers bank.  På engelsk får vi da en remburs (Letter of Credit - L/C) i form av en:
  • L/C to be payable with  seller`s bank (navn)
  • L/C to be payable with buyer`s bank (navn)

For eksportøren er det normalt en klar fordel at rembursen er betalbar i selgers bank fordi han da, spesielt ved en kontantremburs, kan få fakturabeløpet utbetalt så fort hans bank har mottatt dokumenter i samsvar med rembursens betingelser. Dersom selgers bank finner mangler ved dokumentene er det også vanligvis mye enklere å rette opp dette overfor egen bank.

Videre slipper eksportøren risikoen for at dokumentene blir borte på veien til kjøpers bank, eller faren for at kjøpers bank bruker lang tid på å kontrollere dokumentene og overføre rembursbeløpet til Norge. Spesielt i utviklingsland kan dette være et problem.

Er derimot rembursen betalbar i kjøpers bank er det den utenlandske banken som kontrollerer dokumentene før utbetaling av pengene. Kjøpers bank kan, i følge de gjeldende rembursreglene, bruke maksimalt fem arbeidsdager på denne jobben. Likevel har ofte både kjøper og kjøpers bank en interesse av å trekke ut kredittiden, ikke minst ved å påpeke mangler (discrepancies) som i beste fall fører til utsatt betaling og i verste fall fører til at rembursen anses som ugyldig.

Det generelle rådet er derfor at selger, såfremt mulig, insisterer på at betalingsstedet angitt i rembursen er selgers bank.

En mellomvariant når det gjelder valg av betalingssted er negosieringsremburs (by negotiation). Dokumentene er riktignok også her i utgangspunktet betalbare i kjøpers bank. Men selgers bank kan, etter fullmakt fra kjøpers bank, betale selger når han presenterer dokumentene. Selgers bank beholder i dette tilfelle full regressrett overfor selgeren. I praksis er det sjelden at selger ender opp med et regresskrav fra egen bank. Negosieringsremburser brukes i dag særlig ved salg til øst-asiatiske land.

På bakgrunn av informasjonen om betalingssted samt bakgrunnstekstene Rembursens gyldighet og Tidspunktet for betaling, vil den beste kombinasjonen for en eksportør normalt være en ugjenkallelig kontantremburs, betalbar i egen bank (”irrevocable letter of credit to be payable at sight by beneficiaries bank"). 

Når det gjelder sikkerhet er likevel hovedspørsmålet hvorvidt rembursen er bekreftet eller ubekreftet.

Elektronisk presentasjon av dokumenter

Tradisjonelt har mye av dokumentarbeidet i forbindelse med remburser vært papirbasert. Men med dagens elektroniske muligheter og økt juridisk anerkjennelse av elektroniske dokumenter som "ekte", er det også gitt åpninger for å presentere dokumenter elektronisk. For dette formål har ICC laget et regelverk som supplerer, men ikke erstatter, de nåværende rembursreglene. Dette regelverket har fått forkortelsen eUCP. Når handelsdokumenter presenteres i form av elektroniske meldinger får imidlertid en del etablerte rembursregler en annen mening enn før. Det gjelder blant annet:

  • betydningen av "dokument", som settes lik elektronisk melding (electronic record)
  • sted for presentasjon, som vil være en elektronisk adresse
  • "signatur", som betyr elektronisk signatur og ikke signatur for hånd
  • skillet mellom "original" og "kopi" gir ikke lenger mening
  • skipningsdato, som på visse betingelser kan være lik datoen for en elektronisk mening


Både ved internasjonal handel generelt, og ved bruk av remburs spesielt, er det mange dokumenter, dokumentutstedere og dokumentgranskere involvert når varer krysser grenser. Ikke alle disse er på samme nivå når det gjelder informasjonsteknologi. I tillegg kommer nasjonale restriksjoner på bruk av elektroniske meldinger.

eUCP-reglene tar derfor høyde for at elektronisk presentasjon av dokumenter kan være både stykkevis og fullstendig.

Pr. 2012 er det lite bruk av elektroniske dokumenter under remburser.


Remburs og tidsfrister

Remburs er et mye brukt betalings- og sikringsform i internasjonal handel. Et viktig kjennetegn ved rembursen er kravene til å presentere forlangte handelsdokumenter i riktig form, innenfor fastsatte tidsfrister. 

Rembursens gyldighetsdato - eller på engelsk ”date of expiry” - er absolutt siste dagen rembursens forlangte dokumenter kan presenteres i banken. Rembursen vil alltid gi informasjon om denne fristen gjelder i selgers bank eller i kjøpers bank/utstedende bank (sted). Faller rembursens gyldighetsfrist på en offentlig helligdag eller en annen dag den aktuelle banken er stengt, forlenges fristen automatisk til første dagen banken holder åpent.

Siste presentasjonsfrist (latest date of presentation)
Dette er det antall dager etter skipning dokumentene må være presentert i banken, selv om dette blir tidligere enn gyldighetsdatoen. Presentasjonsfristen blir gjerne satt i forhold til hvor lang tid det tar å frakte varene. Presentasjonsfristen utløper samme sted som gyldighetsdatoen

Ved sjøfrakt er det spesielt viktig at alle originale eksemplarer av fraktbrevet kommer kjøper i hende før varen ankommer bestemmelsesstedet. Derfor inneholder gjerne remburser en presentasjonsfrist for dokumentene, slik at en er sikker på at en ikke havner i den situasjonen at varene ankommer bestemmelsesstedet før originaldokumentene er kjøper i hende.

Ikke sjelden finner du følgende type formulering i rembursen: ”Documents must be presented within xx days after issuance of the of the transport documents”. Dersom ingen presentasjonsfrist er nevnt i rembursen, har selger ifølge rembursreglene inntil 21 dager etter skipningsdato til å presentere alle rembursens forlangte dokumenter i den banken der rembursens gyldighetsfrist gjelder. Hvis det skipes tett opptil utløpsdatoen, forutsettes det likevel alltid at dokumentene blir presentert innen rembursens gyldighetsfrist.

Faller presentasjonsfristen i rembursen på en offentlig helligdag eller en annen dag denne banken er stengt, forlenges også denne fristen automatisk til første dagen banken holder åpent.

Siste skipningsfirst (latest date of shipment)
De aller fleste remburser vil oppgi en siste dato for skipning/forsendelse av varene. Dette er også siste frist for utstedelse av fraktbrevet. Ved forsendelser av varer som går sjøveien, er det viktig å huske at sjøkonnossementer ofte opererer med to ulike datoer: en dato hvor fraktfører bekrefter at varene er mottatt for forsendelse, og en dato som bekrefter at varene er lastet om bord i den aktuelle båten varene fraktes med. Det er "om bord-datoen" som vil bli lagt til grunn som skipningsdato og må være innenfor siste skipningsfrist.

I motsetning til gyldighetsfristen og presentasjonsfristen blir skipningsfristen ikke automatisk forlenget hvis denne faller på en helligdag. I tilfeller hvor rembursen ikke fastsetter en siste dato for skipning, kan skipning i praksis finne sted helt opp til rembursens gyldighetsfrist.

Husk at transportdokumentet også er en kontrakt mellom transportkjøper og -utøver knyttet til den konkrete vareforsendelsen. Juks med datering er juridisk å sidestille med dokumentfalsk.

Betalingsdato
Denne datoen har ikke direkte med selve rembursens gyldighet å gjøre, men er like fullt viktig for eksportør, da det avgjør når eksportør får penger.

Hovedvalgene er følgende:

  1. når dokumentene er presentert og akseptert av angitt bank (at sight)
  2. på et senere tidspunkt definert gjennom rembursen, for eksempel 90 dager etter fraktbrevets dato. Her er det igjen mange varianter som gjenspeiler hva selger og kjøper er blitt enige om på forhånd gjennom kontrakten/avtalen.


Logikken bak tidsfristene i en remburs
Rembursens tidsfrister er bygget opp som følger:

1. Selger og kjøper blir enige om skipningsfristen – siste dato varene skal sendes.

2. Selger og kjøper blir enige om presentasjonsfristen – antall dager etter skipning selger har til rådighet for å fremskaffe og presentere dokumentene i banken.

3. Siste dato for skipning pluss antall dagers presentasjonsfrist gir automatisk rembursens gyldighetsfrist – siste dato selger kan presentere dokumenter under rembursen.


Vær klar over følgende: Dersom selger velger å sende varene før skipningsfristen som er oppgitt i rembursen, og rembursens presentasjons- og gyldighetsfrist er bygget opp som skissert ovenfor, vil dato for når dokumentene må være presentert automatisk bli tidligere proporsjonalt med hvor mange dager før fristen varene er skipet.

Tilføyelsen ”latest” på presentasjons- og skipningsfristen er ikke nødvendigvis nevnt i rembursteksten eller rembursadviset du som eksportør mottar. Men når det står expiry / presentation/ shipment date, er det underforstått at oppgitt dato er siste frist.


Rembursens gyldighet

Kan en remburs ensidig trekkes tilbake eller ikke i løpet av gyldighetsperioden?

Hvis en remburs er såkalt ugjenkallelig kan den ikke oppheves eller endres uten samtykke fra samtlige parter. Partene vi snakker om her er normalt selger, kjøper, selgers bank og kjøpers bank. En ugjenkallelig remburs utgjør således et bindende løfte fra kjøpers bank om å betale eksportøren så fremt han presenterer korrekte dokumenter i løpet av en oppgitt tidsperiode.  Dette selv om kjøper går konkurs før leveranse.

En ugjenkallelig remburs skaper derfor økt forutsigbarhet i motsetning en gjenkallelig, på engelsk revocable, remburs. I praksis er så godt som alle remburser ugjenkallelige. Det må uttrykkelig angis at en remburs er gjenkallelig, ellers er den iht. rembursreglene ”ugjenkallelig”.


Rembursens sikkerhet

Vi skiller her mellom:

  • Bekreftet remburs – confirmed letter of credit
  • Ubekreftet remburs – unconfirmed letter of credit/without confirmation


I avkrysningsrutene  i remburssjekklisten til flere banker opereres det med todelingen:

  • adding their confirmation (bekreftet remburs)
  • without adding their confirmations (ubekreftet remburs)


En bekreftet remburs innebærer at selgers bank påtar seg samme betalingsforpliktelse som utstedende bank. Har med andre ord selger fått bekreftet av sin bank at han har presenterte riktige rembursdokumenter i rett form og rett tid; får selger sine penger, og selgers bank sitter med den fulle risikoen på kjøpers bank/land og indirekte på kjøper.

Det er spesielt overfor risikable og følgelig relativt uforutsigbare kunder og land, og med store verdier på spill, at bekreftede remburser er viktig. Selger må på sin side regne med å betale ekstra for denne sikkerheten i form av bekreftelsesprovisjon. Denne vil variere ut fra vurdert risiko på land/bank.  Det er likevel visse muligheter for å "shoppe" mellom finansinstitusjoner da bankene ikke nødvendigvis har samme oppfatning eller prising av risiko på ulike land.

Det er viktig å være klar over at en remburs, med mindre annet er avtalt, regnes som ubekreftet. For ubekreftede remburser begrenser selgers banks forpliktelser seg til å videreformidle rembursadviset og videreforsende dokumentene presentert fra selger. Dog er det vanlig at selgers bank uansett går gjennom dokumentene for å avstemme at disse er korrekte, og evt. gir tilbakemelding til selger om hva som må rettes opp før videreforsendelse til utstedende bank.

Dersom kjøper/kjøpers bank ikke vil angi at rembursen skal bekreftes, er det et alternativ å likevel gjøre en avtale med sin bank om bekreftelse av rembursen, en såkalt "silent confirmation". Dette er ofte en praktisk løsning når risikoen er stor, men når såvel kjøper som andre instanser i importlandet anser kravet om bekreftet remburs som uhørt.

Ideelt sett får eksportøren importøren til å betale bankomkostningene både i sin og selgers bank. I alle fall er det viktig å ha med en formulering i salgskontrakten om at selger kun svarer for bankomkostningene i sitt land.


Tidspunktet for betaling

Vi skiller mellom "kontant-“ og "kredittremburser" avhengig av når eksportøren skal få oppgjør fra sin bank. Betegnelsen for kontantremburs på engelsk er gjerne "by payment at sight", eller ”by negotiation at sight”.  På bankspråket kalles den også "a vista remburs". Selgeren får da i utgangspunktet pengene på konto få dager etter at riktige dokumenter er presentert i selgers bank.

Motsatsen til dette er kredittremburser med en kredittid som løper fra et nærmere angitt tidspunkt, for eksempel skipningsdato eller datoen for presentasjon av dokumentene. Kredittremburser kalles på engelsk også ”usance” letter of credit. Vi skiller her mellom:

  • remburser med kreditt angitt i dager – by deferred payment at X days
  • remburser basert på aksept av en tratte (veksel) – by acceptance of drafts at Y days


Likviditetsmessig er det klart en fordel for eksportøren om han oppnår en at sight (kontant) remburs. Da får han best utnyttet det som er en av hovedfordelene med remburs; rask betaling ved salg på risikofylte markeder/overfor risikofylte kunder, hvor betaling ofte er en langdryg og usikker prosess.

Men både av markedsmessige og politiske årsaker er det ikke alltid mulig å oppnå en remburs uten en innebygget kredittid. Hvorvidt partene til slutt enes om "sight", "usance" (kredittremburs) eller en både-og variant trenger ikke nødvendigvis å få betydning for betalingssikkerheten.

Ved en bekreftet kredittremburs er selgers bank forpliktet til å betale ved forfall, og kan også diskontere (forskuttere) beløpet til selger så snart korrekte dokumenter er presentert. Det er da banken som finansierer og tar kredittrisikoen i kredittperioden.

Når en vurderer remburstype, både i forkant av og under salgsforhandlingene, er det også viktig å ta stilling til valg av betalingssted- og sikkerhet.


Vanlige feil ved bruk av remburs

Feil ved bruk av remburs er særlig knyttet til dokumentene som presenteres og overholdelsen av aktuelle tidsfrister. Listen under gjelder vanlige avvik mellom rembursen og dokumentene som presenteres, men også andre uoverensstemmelser kan forekomme.

Vanlige feil ved bruk av remburs:

  • For sen presentasjon av dokumenter, dvs. for mange dager siden skipning har funnet sted
  • For sen skipning, dvs. at skipningsfristen oppgitt i rembursen ikke er overholdt
  • Det mangler dokumenter ved presentasjon som skulle ha vært med i følge rembursen
  • Dokumenter som presenteres er ikke utferdiget av den bedriften eller den myndigheten som rembursen foreskriver
  • Skipningsdokumentene er feil utferdiget eller stemmer ikke over ens med rembursvilkårene. Eksempel kan være at varene er lastet eller losset i feil havn, at sjøfartsdokumentet ikke er forskriftsmessig undertegnet på baksiden (endossert) eller at de ikke dokumenterer at varene er lastet om bord
  • Forsikringsvilkårene avviker fra kravene oppgitt i rembursen
  • Remburskrav knyttet til selve skipningen er ikke overholdt - det være seg at omlasting (transshipment) eller delleveranser (partial shipment) har funnet sted selv om rembursen ikke tillater det
  • Merking eller emballering er i strid med rembursanvisningene
  • Dokumentene avviker innbyrdes mht. varebeskrivelse, oppgitt antall, vekt, merking, leveringsbetingelse (Incoterms 2010) osv.
  • Varebeskrivelsen stemmer ikke med rembursens innhold. Dette er spesielt viktig for handelsfakturaen