Eksport og markedsutvikling

Den globale veksten har falt de siste 8 årene i OECD landene, og har bare vært 2 prosent regnet i årlig rate. Veksten har også falt i de nye vekstøkonomiene, der noen av landene er i dyp resesjon. Etter nedjustering, regner nå OECD med at verdensøkonomien vil vokse med beskjedne 3,3 prosent i 2017.

Veksten i handelen er uvanlig svak, og verdenshandelen økte med bare 2,6 prosent i 2015. Anslagene for 2016 og 2017 er 2,1 og 3,2 prosent, som også er vesentlig svakere enn historiske vekstrater. OECD mener at verdikjede-intensiv og varebasert handel begrenses av flere faktorer, fra ny proteksjonisme til forhold som Kinas økonomiske omlegging mot en mer konsum orientert økonomi.

Negative looper preger også den økonomiske utviklingen i mange land. Mangel på investeringer tærer på realkapitalen og hemmer innovasjonsevnen. Mismatch når det gjelder kompetanse i arbeidsmarkedet og for tålmodige banker bidrar også til at ressurser forblir i lavproduktiv virksomhet. Svak utvikling i handel og kompetanseoverføring, bidrar til lav produktivitetsvekst, som igjen begrenser mulighetene til vekst i produksjon, investeringer og handel.

OECD har regnet at veksten i OECD landene er halvert de siste 20 årene. Når vekstøkonomiene forøvrig også har et tilsvarende fall i veksten vil konsekvensen være at det vil ta 70 år å doble levestandarden, istedenfor 35 år.

Med andre ord er det ikke demografi, globalisering eller teknologiske endringer som leder verdensøkonomien inn i lav vekst fellen, men disse kan likevel bidra til å lede utviklingen i en positiv retning, som gir større sysselsettingsvekst, sterkere lønnsutvikling, mer robust utvikling i konsum og reversering av den økende ulikheten, sier OECD. Dette vil igjen gi ny styrke til handel og innovasjon, ved at økonomisk oppgang får bedriftene til å øke investeringene i nye produkter, prosesser og arbeidsplasser.

Hvordan sikre en god velferdsutvikling?

Pengepolitikken har vært hovedvirkemiddelet så langt, og altfor lenge brukt alene i følge OECD, med liten hjelp fra de to andre politikkområdene. Finanspolitikk må i økende grad tas i bruk, også for å støtte opp under og oppnå resultater fra de pengepolitiske tiltakene som alt er gjort.

Situasjonen og behovene kan variere noe fra land til land, men OECD peker på områder med høy vekst- multiplikator, som hard infrastruktur (digitalisering, energi og transport) og myk infrastruktur (inkludert tidlig utdanning og innovasjon). Rette valg vil være en katalysator for investeringer i næringsvirksomhet, som til syvende og sist er nøkkelen til å starte bevegelsen fra fra lav vekst fellen til høy vekst banen.

OECD sier også at en ikke vil klare å skape ny vekst uten aktiv strukturpolitikk. Denne må vektlegge markedskonkurranse, innovasjon og fremme dynamikken i økonomien (øke arbeidsstyrkens kvalifikasjoner og mobilitet, samt styrke finansmarkedets stabilitet og funksjonsevne).

Dess lenger verdensøkonomien forblir i lav vekst fellen, dess vanskeligere vil det være å bryte den onde sirkelen og skape ny vekst. Den lave veksten øker også sårbarheten for negative sjokk, som lett kan gi tilbakeslag og sterkere økonomisk nedgang.

Mangel på aktiv politikk har allerede har allerede skadet veksten og utsiktene for de unge. Spesielt de som faller utenom arbeidsmarked og utdanning. Lav vekst fellen har også bidratt til en svak produktivitetsutvikling, lavere pensjoner og økte økonomiske forskjeller. Fravær av vekst gjør det også vanskeligere å få økonomien inn på en mer bærekraftig bane med hensyn redusert karbonutslipp og å snu den uheldige utviklingen, som har gått i retning av økt ulikhet mellom grupper.