Frihandelsområder

I de siste årene har det skjedd en radikal liberalisering av verdenshandelen og en åpning av markeder både for varer og tjenester. Helt nye regimer er etablert på globalt nivå innen rammene av WTO. Det etableres frihandelsområder, felles markeder og andre former for samarbeid innen handelsblokker, samtidig som samarbeidet mellom handelsblokkene styrkes.

EU og EØS
EUs indre marked og EØS-avtalen er de fremste eksempler på at utviklingen ikke bare har ført til frihandel, men til et reelt felles marked mellom mange europeiske land. I tillegg har vi også fått elementene av et globalt frihandelsregime innen WTO og avtaler om interregionalt samarbeid mellom handelsblokkene.

Andre frihandelsområder
GATT’s prinsipper for samhandel gjelder fortsatt i WTO. Blant annet er det tillatt å etablere et frihandelsområde eller en tollunion. NAFTA (North American Free Trade Area) er et eksempel på et frihandelsområde, mens EU er et eksempel på en tollunion. Frihandelsområder og tollunioner strider egentlig mot MFN- prinsippet, fordi medlemmer av frihandelsområdet har bedre adgang til hverandres markeder enn WTO-medlemmer som står utenfor frihandelsområdet. Et argument for unntaket er, at frihandelsområder utgjør et skritt på vei mot frihandel på globalt plan.


ACS

ACS ble etablert i 1994 da 25 medlemsland og 11 assosierte medlemmer signerte en regional samarbeidsavtale i Cartagena, Columbia for å fremme økonomisk integrasjon og skape en handelsblokk.

Medlemsland

Land med fult medlemskap er Antigua og Barbuda, Bahamas, Barbados, Belize, Colombia, Costa Rica, Cuba, Dominica, den Dominikanske Republikk, El Salvador, Grenada, Guatemala, Guyana, Haiti, Honduras, Jamaica, Mexico, Nicaragua, Panama, St. Kitts og Nevis, St. Lucia, St. Vincent og Grenadinene, Surinam, Trinidad og Tobago og Venezuela. 

Assosierte medlemmer er Aruba, Frankrike (representerer Guadeloupe, Fransk Guyana og Martinique), Antillene og Turks- og Caicosøyene.

Signaturstater med observatørstatus er: Argentina, Brasil, Canada, Chile, Equador, Egypt, Finland, India, Italia, Nederland, Korea, Marokko, Peru, Russland, Spania, Tyrkia, Ukraina og Storbritannia.

Mer informasjon om ACS
ACS Sekretariat
11-13 Victoria Avenue
Port-of-Spain
Trinidad og Tobago
Telefon: +809 623 2783
Telefaks: +809 623 2679
E-post: acs-aec@trinidad.net

Andean Community

The Andean Community ble opprettet 10. mars 1996 og erstattet den 25 år gamle Andespakten.

Medlemsland
 
Bolivia, Columbia, Ecuador og Peru.

Chile, Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay er assosierte medlemmer

Målsetning og oppbygging
Andespakten hadde som formål å harmonisere medlemslandenes handel og investeringsregimer gjennom preferansetollbehandling for medlemmene, en felles ekstern tolltariff og forordninger på investering og immaterielle rettigheter. 

Mer informasjon om Andean Community
The Andean Community
C/o JUNAC
Paseo de la Republical 3895
Casilla 18-1177
Lima 27
Peru
Telefon: +51 14 41 42 12
Telefaks: +54 14 42 09 11

APEC

APEC ble opprettet i 1989 for å håndtere bedre effekten av gjensidig avhengighet i Stillehavsregionen og støtte fortsatt økonomisk vekst.

Medlemsland
Australia, Brunei, Canada, Chile, Fillippinene, Hong Kong, Indonesia, Japan, Kina, Sør-Korea, Malaysia, Mexico, New Zealand, Papua New Guinea, Peru, Russland, Singapore, Taipei, Thailand, Vietnam og USA.

Målsetning og oppbygging
I APEC finnes alle de større økonomier i regionen, som samtidig er mange av de mest dynamiske og raskest voksende økonomiene i verden. APEC er et viktig forum for et samarbeid som omfatter et vidt spekter av sentrale, økonomiske tema. Setet i APEC går på omgang årlig medlemslandene mellom. APEC funksjonene har overoppsyn med 10 arbeidsgrupper, som dekker et vidt spekter av økonomiske, utdanningsmessige og miljømessige saker.

En av APECs nåværende prioriteringer er å etablere et integrert rammeverk for utvikling av infrastruktur, samt å arbeide for en bærekraftig og rettferdig vekst. En økt APEC involvering i forretningshenseender er også et overordnet mål.

APEC har lenge hatt til målsetning å oppnå fullstendig intern frihandel mellom industrilandene innen 2010, samtidig som utviklingslandene i APEC skal oppnå det samme innen 2020. Selv om 2010-målet fremdeles ikke er nådd, har man kommet et godt stykke på vei. 

Alle ASEANs medlemsstater innførte felles tolltariff, AHTN (ASEAN Harmonized Tariff Nomenclature) 1. januar 2004. Tolltariffnummer består av ti siffer og er basert på HS (Harmonized System).


Mer informasjon om APEC
APEC Secretariat
438 Alexandra Road,
314-00, Alexandra Point,
Singapore 119958.
Telefon: +65 6276 1880
Telefaks:+65 6276 1775
E-post: public@aseansec.org

 


Arab League

Den Arabiske Liga (Arab League) ble opprettet i 1945 basert på den såkalte ”Alexandriaprotokollen” fra 1944.

Medlemsland:

Algerie, Bahrain, Komorene, de Forente Arabiske Emirater, Djibouti, Egypt, Irak, Jordan, Kuwait, Libanon, Libya, Mauretania, Marokko, Oman, Palestina, Qatar, Saudi Arabia, Somalia, Sudan, Tunisia og Yemen.

Målsetning og oppbygging

Ligaen er sammensatt av et råd, flere spesialkomiteèr og et permanent sekretariat.
I rådet har hvert medlemsland en stemme og målet er å fremme økonomisk, sosialt, politisk og militært samarbeid. Den fungerer også som megler ved disputter både mellom medlemslandene og mellom medlemslandene og eksterne land.
Ligaen anser seg som en regional organisasjon innen FNs rammer, der generalsekretæren er observatør.

Handelsrestriksjoner
Ligaen har innført boikott mot staten Israel. I første rekke betyr dette at det er forbudt å importere varer eller tjenester fra Israel til landene som er med i boikotten. I tillegg legger den ned forbud for næringslivet i medlemstatene å drive forretninger med andre som bidrar til det israelske militæret eller israelsk økonomi. Slike firma er oppført på en såkalt svarteliste, som er administrert av the Central Boycott Office i Damaskus. I tillegg forbyr Ligaen næringslivet i medlemslandene å gjøre forretninger med noen som driver forretninger med firma som er svartelistet. Håndhevingen av boikotten er opp til hvert enkelt medlemsland, og denne varierer mye fra land til land.

Mer informasjon om den Arabiske Liga
The Arab League
Midan Attahrir
Tahrir Square
P.O Box 11642
Cairo
Egypt
Telefon: +20 2 575 0511
Telefaks: +20 2 574 0331


 


ASEAN

ASEAN ble offisielt grunnlagt den 8. august 1967, ved signering av ”the Bangkok Declaration”.

Medlemsland  
De fem opprinnelige medlemslandene Filippinene, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand.
Brunei ble det sjette medlemmet i 1984, tett fulgt av Vietnam i 1995.
Laos og Myanmar tiltrådte ASEAN i 1997, mens Kambodsja ble medlem i 1999.

Målsetning og oppbygging
Organisasjonen ble opprettet for å styrke den regionale samhandling og utvikling gjennom økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid.

I 1992 kom avtalen om ASEANs frihandelsområde. Som første steg i prosessen ble tollsatsene i medlemslandene redusert under ”the Agreement on the Common Effective Preferential Traif (CEPT) Scheme.” Målet var å redusere tollsatsene på gods med minst 40% opprinnelse innen ASEAN, til en sats på mellom 0 og 5% innen 15 år.
Etter flere runder med redusering av tollsatsene ble nedtrappingen aksellerert ytterligere i 1998, med en reduksjon på 1500 varetyper til satser på mellom 0 og 5% før 2000. Nevnte satser vil gjelde på 90% av totalt vareomfang innen 2001 og på alle varer innen 2002.

Alle ASEANs medlemsstater innførte felles tolltariff, AHTN (ASEAN Harmonized Tariff Nomenclature) 1. januar 2004. Tolltariffnummer består av ti siffer og er basert på HS (Harmonized System).
 
De nyeste medlemmene Vietnam, Laos, Myanmar og Kambodsja fikk en 10-årsperiode til å implementere reduksjonene. Det er forventet at Vietnam er ferdig i løpet av 2011, de resterende landene er allerede ferdig med reduksjonene.

Mer informasjon om ASEAN
ASEAN Secretariat
70-A J1
Sisingamagaraja
Jakarta 12110
Indonesia
Telefon: +62 21 723 2991
Telefaks: +62 21 739 8234
E-post: public@aseansec.org

CACM

CACM var opprinnelig et økonomisk samarbeid fra 1960-årene.
I 1984 trådte en overensstemmelse i kraft som endret tolltariffsystemene og de institusjonelle strukturene i CACM.

Medlemsland
Belize, Costa Rica, den Dominikanske Republikk, El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua. Panama har i tillegg observatørstatus.

Målsetning og oppbygging
Den regionale frihandelsavtalen fra 1984 la grunnlaget for et nytt handelsregime som ble implementert i 1986. Avtalen besto bla. i opprettelsen av ”the Customs Cooperation Council Nomenclature” og endring av tollsystemet til prinsippet om verditoll.

I tillegg eliminerte avtalen alle dispensasjoner på råmaterialer, halvfabrikata og kapitalvarer, samt eksisterende regionale investeringsincentiv. Rådet ”the Central American Council for Tariffs and Customs” ble grunnlagt, med hjemmel til å endre og forhandle om nye importtollsatser på vegne av medlemslandene.

I 1997 trådte en ny avtale, ”the Nicaragua Declaration II” i kraft, der målet er å implementere en økonomisk union lignede EU for å styrke regional og internasjonal handel. Den nye avtalen legger til politiske, kulturelle og miljømessige elementer til den tidligere CACM-avtalen.

Mer informasjon om Central American Common Market (CACM)
CACM, 4A. Avenida 10-25
Zona 14
Apdo. Postal 1237
01901 Guatemala City
Guatemala
Telefon: +502 2 682151
Telefaks: +502 2 681071

CARICOM

CARICOM ble opprettet i 1973.

Medlemsland
Antigua og Barbuda, Bahamas, Barbados, Belize, Dominica, Grenada, Guyana, Haiti, Jamaica, Montserrat, St. Kitts og Nevis, St. Lucia, St. Vincent og Grenadinene, Surinam og Trinidad og Tobago.

Assosierte medlemmer:
Anguilla, Bermuda, De britiske Jomfruøyene, Caymanøyene og Turks- og Caicosøyene.

Målsetning og oppbygging
CARICOMs fokuserer på tre områder: Økonomisk integrasjon, samarbeid på ikke-økonomiske områder og koordinering av felles utenrikspolitikk mellom de uavhengige medlemsstatene.

CARICOMs felles eksterne tolltariff er implementert hos alle medlemstatene bortsett fra Haiti og St. Kitts og Nevis. Tollsatsene varierer fra 0 til 20%.


Mer informasjon om CARICOM
CARICOM
P.O.Box 10827, Bank of Guyana Building 3.floor,
Avenue of the Republic
Georgetown
Guyana
Telefon: +592 2 69280
Telefaks: +592 2 67816

CEFTA

Frihandelsavtalen CEFTA ble signert i 1992 i Krakow og trådte i kraft i 1. mars 1993. Avtalen innebærer at tollbarrierer medlemslandene imellom har blitt suksessivt bygget ned, bortsett fra på enkelte sensitive varer.

Medlemsland
Kroatia, Makedonia, Serbia, Bosnia, Montenegro, Kosovo, Moldova og Albania.

Oppbygging og målsetting
Samarbeid CEFTA-landene imellom, er basert på prinsipper rundt markedsøkonomi. Den suksessive nedbyggingen av handelsbarrierer er i takt med GATT-reglementet.

Målet med CEFTA er å harmonisere utviklingen av de økonomiske forholdene mellom medlemslandene. Dette gjøres gjennom å fremme handel og kommersielle aktiviteter, øke levestandarden, sikre arbeidsplasser, øke produktivitet samt sikre finansiell stabilitet. Et annet mål er å sikre rettferdig handel gjennom nedbygging av handlesbarrierer samt å bidra til balansert utvikling og utviding av verdenshandelen.

 


CEMAC

CEMAC ble opprettet I 1999.
Administrerer også organisasjonen Central African Customs and Economic Union (UEDAC).

Medlemsland
Kamerun, Den sentral-afrikanske republikk, Tchad, Kongo (Republikken), Ekvatoriske Guinea og Gabon.

Målsetning og oppbygging
Import fra medlemslandene er fri for tollprosedyrer og preferansetollbehandling benyttes.

Tollsatsene er vanligvis verditollsatser, og legges på alle typer gods, uansett opprinnelse, når godset importeres til CEMAC/ UEDAC-området. Skatter og avgifter i underregionene har blitt generelt harmonisert.
CEMAC/UEDAC har en felles ekstern tolltariff (CET) for gods med opprinnelse utenfor unionen. Satsene er 5 % for essensielt gods, 10 % for råvarer og statlig utstyr, 20% for innsatsvarer og 30 % for forbruksvarer per 2011.

Mer informasjon om CEMAC/ UEDAC
CEMAC (Central African Economic and Monetary Committee)/ Central African Customs and Economic Union (UEDAC).
BP 969 Bangui
Central African Republic
Telefon: +236 21 61 21 79 / +236 21 61 47 81
Telefaks: +236 21 61 21 35
E-post: sgudeac@intent.cf
 

COMESA

Traktaten som konkretiserte opprettelsen av COMESA ble signert i Kampala, Uganda i 1993 av medlemslandene i ”the Preferential Trade Area for Eastern and Southern African States (PTA).

Medlemsland
Angola, Burundi, Komorene, den Demokratiske Republikken Kongo, Djibouti, Egypt, Eritrea, Etiopia, Kenya, Madagaskar, Malawi, Mauritius, Rwanda, Seychellene, Sudan, Swaziland, Uganda, Zambia og Tanzania.

Målsetning og oppbygging
COMESA trådte formelt i kraft i 1994, samtidig som PTA ble formelt oppløst.
Etableringen av COMESA var fullbyrdelsen av PTAs mål, som innebar etablering av et fellesmarked 10 år etter opprettelsen av PTA. Fra år 2000 tok COMESA steget fra å være et fellesmarked med preferansetollbehandling, til et frimarked. Statene som ikke deltar i frimarkedet, fortsetter å bruke sine preferansetollsatser på COMESA-gods. Det er forventet at frimarkedet vil lede til økte investeringer, handel og konkurransedyktighet innen regionen.

COMESA har sluttet seg til WTOs (World Trade Organisation) regler for fastsettelse av en vares verdi for tollformål.
COMESA har også utviklet en felles tolltariff (CTN) basert på HS-nomenklaturen, som er ment å forenkle handelsprosedyrene med tredjeland. Denne har blitt implementert hos de fleste medlemslandene, og målet er at alle medlemslandene skal ha implementert CTN-ordningen innen begynnelsen av 2012. 

COMESA har også tatt i bruk det elektroniske tollnettverket ASYCUDA (Automated System for Customs Data and Management), som ble utviklet av UNCTAD i Geneve, og som korresponderer med standarder og koder som er utviklet av ISO, den internasjonale organisasjonen for standarder, WCO (World Customs Organisation) og FN (Forente Nasjoner).

Mer informasjon om COMESA
COMESA
Lotti House
Cairo Road
Postal Adress: P.O.Box 30051
10101 Lusaka
Zambia
Telefon: +260 1 22 9725
Telefaks: +260 1 22 5107
E-post: comesa@comesa.za

EAC

East African Community, EAC, består av landene Tanzania, Kenya, Uganda, Burundi og Rwanda. EAC er en tollunion hvor varer fra medlemslandene kan importeres tollfritt.

ECOWAS

ECOWAS ble opprettet i 1975 og trådte i kraft november 1976. Målet med ECOWAS er å opprette en tollunion medlemslandene imellom, en felles tolltariff, avskaffing av toll og kvantitive restriksjoner internt, samt fri flyt av arbeidskraft.

Medlemsland
Benin, Burkina Faso, Kap Verde, Elfenbenskysten, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea Bissau, Liberia, Mali, Niger, Nigeria, Senegal, Sierra Leone og Togo.

Målsetning og oppbygging
ECOWAS' prioriteringsområder omfatter blant annet etablering av et indre marked, handelfasilitering, et regionalt infrastruktur nettverk, et regionalt gassrør prosjekt, harmonisering av makroøkonomiske policyer, regional matsikkerhet og miljøvern.

Selv om målsetningen er en fjerning av alle grenser medlemlandene imellom gjenstår det mye harmoniseringsarbeid før målet er oppnådd.

ECOWAS implementerer følgende software-programmer for å forbedre regionale handelssystemer:

  • ASECUDA - Innsamling og behandling av tolldata.
  • EUROTRACE - Innsamling og offentliggjøring av handelsstatestikk.


Mer informasjon om ECOWAS
Economic Community of Wet African States
Executive Secretariat
60 Yakubu Gowon Crescent
Asokoro-Abuja
Nigeria

 


EFTA

Det Europeiske Frihandelsforbundet EFTA er et frihandelsområde. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein er medlemmer i EFTA.

EFTA er en internasjonal organisasjon som fremmer frihandel og økonomisk integritet. Arbeidsoppgavene er lagt til EFTA-sekretariatet som er lokalisert i Genève og Brussel. EFTA-sekretariatet er ansvarlig for å opprettholde og vedlikeholde de inngåtte forpliktelsene ovenfor EFTA statene og andre land.

Det vesentlige formål innenfor EFTA var gradvis å avskaffe toll og kvantitative restriksjoner for samhandel med industrivarer som har opprinnelse innenfor EFTAs område. Tollnedtrappingen er nå forlengst gjennomført med unntak av Island som har beholdt såkalt fiskaltoll for en rekke varer. Dette gjelder toll for varer som ikke produseres på Island og hvor toll følgelig ikke har beskyttelsesfunksjon.

Avtalen ble undertegnet i Stockholm den 4. januar 1960 av Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sverige, Østerrike samt Sveits og Liechtenstein.

Konvensjonen trådte i kraft 3. mai 1960, og den første tollreduksjonen partene imellom ble gjennomført den 1. juli samme år. Finland var assosiert fra 1961 og ble fullt medlem av EFTA 1. januar 1986.

Danmark og Storbritannia forlot EFTA og ble medlemmer av EU fra 1. januar 1973, og Portugal fulgte etter 1. januar 1986. Sverige, Finland og Østerrike ble EU-medlemmer 1. januar 1995.

 


EU

EU er en tollunion og består av medlemslandene Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

EU er egentlig en utvidelse av EF (Det europeiske fellesskap). EU begynte allerede i 1986 arbeidet for å opprette det såkalte ”indre marked”. Dette arbeidet ble sluttført ved etablering av tollunionen EU den 1. januar 1993.

EFs grunnlov er Roma-traktaten. Denne ble undertegnet i Roma den 25. mars 1957, og trådte i kraft den 14. januar 1958. Undertegnede var Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Luxembourg og Italia. De samme landene hadde allerede den 18. april 1951 undertegnet avtalen om opprettelse av Den Europeiske Kull- og Stålunion (ECSC). Denne avtalen trådte i kraft den 25. juli 1952.
Den 9. april 1965 ble det undertegnet en avtale om sammenslåing av de utøvende organene i de tre fellesskap, og denne avtalen trådte i kraft 1. juli 1967.

Formålet med avtalene er full økonomisk integrasjon av medlemslandene. Dette gjøres ved:

  • Fjerning av toll og kvantitative restriksjoner i samhandel mellom medlemslandene
  • Etablering av en tollunion
  • Etablering av felles handelspolitikk overfor tredjeland
  • Fri flyt av arbeidskraft, kapital og tjenesteytelser
  • Felles landbruks- og transportpolitikk
  • Innføring av en ordning som sikrer at konkurransen på det felles markedet ikke blir forrykket
  • Harmonisering av de nasjonale regelverk i den utstrekning det er nødvendig, blant annet ved innføring av felles standarder og tekniske forskrifter


Ved etableringen av det indre marked fra 1. januar 1993 var målsetningen om et stort felles marked til en viss grad oppnådd. Etter ratifiseringen i Maastricht 1991, av traktaten om den europeiske union, har man i større grad gått over til å betegne organisasjonen som den Europeiske Union - EU.

Maastricht-traktaten har, for det første, ført til en utvidelse av det tradisjonelle EF-rettslige samarbeidet. I tillegg fikk man to nye områder inn i traktaten; en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, og et samarbeid om justissaker (herunder politisamarbeid og felles personkontroll ved EUs yttergrense). Traktatendringene på EUs mellomstatlige konferanse i Amsterdam i 1997, gjaldt i liten grad innholdet i det økonomiske samarbeidet.


EØS

EØS-avtalen innebærer i grove trekk en utvidelse av EUs indre marked til også å omfatte Norge, Island og Liechtenstein. I tillegg til å innebære en videreføring av frihandelsavtalenes tollfrihet for avtalevarer, først og fremst industrivarer, omfatter avtalen også overtakelse av EUs øvrige regelverk på området for det indre marked.

De fire friheter
Dette settet med regler innbefatter de fire friheter:
  • Fri bevegelse av varer
  • Fri bevegelse for personer
  • Fri bevegelse for tjenester
  • Fri bevegelse for kapital, samt konkurransereglene.

Det ble med andre ord ikke etablert en tollunion. Derfor er handelspolitikken og herunder fastsettelsen av tollsatser mot tredjeland ikke en del av avtalen.

Fisk og landbruk
Selv om EUs regler innenfor landbruks- og fiskesektoren som i utgangspunktet ikke berøres av avtalen, inneholder den regler som omhandler handelen med enkelte produkter fra disse sektorene. Gjennom veterinæravtalen overtok Norge hele EUs regelverk på veterinærområdet, samtidig som systemet med veterinær grensekontroll mellom Norge og EU ble avskaffet.

Gjennom opprettelsen av særskilte felles organer og gjennom etablerte informasjonskanaler, får EØS-land mulighet til å påvirke regelutformingen på områder som berøres av avtalen eller som ligger an til å skulle tilføyes avtalen.

En dynamisk avtale
EØS-avtalen blir jevnlig bygget ut ved nye beslutninger i EØS-komitéen. Hensikten er at avtalen skal omfatte og speile den til enhver tid gjeldende “aquis communautaire” på de områder som omfattes av avtalen. Det foregår et systematisk arbeid med publisering av nye EØS-komitébeslutninger og ajourføring av avtaleteksten.

Avtalens 22 vedlegg inneholder alle rettsaktene som inngår i avtalen. Størst er Vedlegg II (tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering av varer). Da avtalen ble undertegnet i mai 1992, inneholdt den rundt 1300 rettsakter. Våren 1994 vedtok EØS-komiteen en tilleggspakke på nærmere 500 rettsakter. Siden har antallet steget som følge av regelmessig inkorporering av rettsakter og har passert 2000 rettsakter. Med beslutningen om å innlemme regelverk for kontroll, tredjelandsforbindelser og dyrevelferd, i Vedlegg I (veterinære og plantesanitære forhold), vil antallet snart nærme seg 3000 rettsakter.

Avtalens 49 protokoller gir utfyllende bestemmelser. Noen er basert på reglene i EU, mens andre er særegne for EØS.

Forhåndsvarsling
Det ble vedtatt en endring i EØS-avtalens protokoll 10 1. juli 2009. Det er dermed offisielt at Norge har en avtale med EU og er innenfor EUs sikkerhetssone i forbindelse med forhåndsvarsling av vareforsendelser til og fra tredjeland.

 


EØU

Den Eurasiske Økonomiske Union trådde i kraft den 1.1.2015.

Medlemsland

Armenia, Hviterussland, Kazakhstan, Kirgisistan og Russland.

Målsetning og oppbygging

EØU (EAEU) samarbeider for fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft mellom landene for å styrke konkurranseevnen og levestandard. Landene jobber sammen med å danne et felles regelverk for import av varer som stemmer med de nasjonale lovene. Dette betyr at alle varer som skal inn i et av landene må kunne passere alle landegrensene.

Videre betyr dette at animalske produkter derfor må forholde seg til den russiske veterinærtjenesten når de skal eksporteres til et av landene.

Mer informasjon om EØU
EAEUs hjemmeside


GCC

GCC ble etablert I 1981 for å styrke det regionale samarbeidet innen økonomisk, sosial, politisk og militær sektor. GCC er et løst forbund, og fungerer som et retningsgivende forum for sine medlemmer.

Medlemsland
Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi Arabia og de Forente Arabiske Emirater.
Siden GCC ikke har myndighet til å innføre handelsreguleringer for sine medlemmer, kan hvert medlemsland sette sin egen handelspolitikk. Det har vært et økende samarbeid mellom GCC-medlemmer innen standarder, tollsatser og immaterielle rettigheter.

Målsetning og oppbygging
Avtalen ”United Economic Agreement” fra 1981 satte ambisiøse mål for koordinering og eventuell samling av lover innen politikk, finans, handel, industri og tollbehandling.
Implementeringen av avtalen begynte for alvor i 1983, ved eliminering av de fleste tollsatser medlemslandene mellom.

GCC hadde i flere år diskutert mulighetene for en tollunion uten resultat, før 1998 da medlemslandene aksepterte et utkast vedrørende en felles tollpolitikk, som også ble lagt frem for WTO. I 2001 ble det bestemt at tollunionen og den felles eksterne tolltariffen (CET) skulle implementeres i 2003.
Arbeidet med en frihandelsavtale med EU startet allerede i 1988, og det er antatt at en tollunion legger forholdene enda bedre til rette for en avtale. Det foregår også forhandlinger på handel og investeringer mellom GCC og hhv. Japan og USA.

I 1994 kunngjorde GCC at de tok avstand fra deler av boikotten mot Israel, men imidlertid ikke boikotten av israelske firma og varer.

Mer infomasjon om GCC (Gulf Cooperatin Council)
GCC (Gulf Cooperatin Council)
P.O.Box 7153
Riyadh 11462
Saudi Arabia
Telefon: +966 1 482 7777
Telefaks: +966 1 482 09089

 


LAIA

LAIA, som også går under navnet ALADI (Asosiaciòn Lationoamericana de Integraciòn) ble dannet i 1980, og erstattet organisasjonen LAFTA som ble etablert i 1961, som hadde til formål å danne et fellesmarked.

Medlemsland
Argentina, Brasil, Mexico, Chile, Columbia, Peru, Uruguay, Venezuela, Bolivia, Ecuador, Paraguay og Cuba. 

Målsetning og oppbygging
I motsetning til LAFTA oppmuntrer LAIA til bilaterale, subregionale og panregionale handels- og frihandelsavtaler. Et av de viktigste aspektene av LAIA er de differensierte rettighetene til medlemslandene, som avhenger av deres nivå av økonomisk utvikling.
I LAIA er det tre godkjente nivåer; De mest utviklede landene Argentina, Brasil og Mexico, de mindre utviklede landene Chile, Columbia, Peru, Uruguay og Venezuela, og de minst utviklede landene Bolivia, Ecuador og Paraguay.

De mindre og minst utviklede landene nyter godt av økonomiske ytelser under det såkalte ”ikke-resiprokprinsippet” når de inngår avtaler med mer utviklede land.
Landene i Andean Common Market (Columbia, Peru, Venezuela, Bolivia og Ecuador) fortsetter å fungere som en separat handelsblokk – de gir ikke individuelle tollsatsreduksjoner på noen vare som er større enn de som gjelder for andre Andean Common Market – medlemmer.
Selv om fremdriften i LAIA har stagnert noe pga. det omfattende arbeidet med MERCOSUR og NAFTA, fungerer det fortsatt som en betydelig forbindelse til de forskjellige økonomiske grupperingene i regionen.

For mer informasjon om LAIA
LAIA
Calle Cabollati 1461
11200 Montevideo
Uruguay
Telefon: +598 2 400 1121
Telefaks: +598 2 409 0649
E-post: sgaladi@aladi.org

Lomé- konvensjonen

Lomé-konvensjonen ble først etablert i 1975, og fornyet i 1979, 1985, 1990 og 2000.
EU (den Europeiske Union) er ved denne konvensjonen knyttet til 71 land i Afrika, Karibia og rundt Stillehavet gjennom en unik handel- og bistandspakt som mange anser som et skoleeksempel på samarbeid mellom nord og sør.

Medlemsland:
Angola, Antigua og Barbuda, Bahamas, Barbados, Belize, Benin, Botswana, Burkina Faso, Burundi, Kamerun, Kapp Verde, den Sentral Afrikanske Republikk, Tchad, Komorene, Kongo, Cook Islands, Elfenbenskysten, Den demokratiske Republikken Kongo, Djibouti, Domonica, den Dominikanske Republikk, Ekvatorial Guinea, Eritrea, Etiopia, Fiji, Gabon, Gambia, Ghana, Grenada, Guinea, Guinea Bissau, Guyana, Haiti, Jamaica, Kenya, Kiribati, Lesotho, Liberia, Madagaskar, Malawi, Mali, Marshall Islands, Mauretania, Mauritius, Mikronesia, Mosambik, Namibia, Nauru, Niger, Nigeria, Niue, Palau, Papua New Guinea, Rwanda, St. Kitts og Nevis, St. Lucia, St. Vincent og Grenadinene, Samoa, Sao Tome & Principe, Senegal, Seychellene, Sierra Leone Solomon-øyene, Somalia, Sør-Afrika, Sudan, Surinam, Swaziland, Tanzania, Togo, Tonga, Trinidad og Tobago, Tuvalu, Uganda, Vanuatu, Zambia og Zimbabwe.
Av Lomékonvensjonens nå 77 medlemmer er 32 utviklingsland og 45 minst utviklede land.

EUs handel med deres oversjøiske landområder og territorium har mange likhetstrekk med Lomé-konvensjonens handelsavtaler.
Dette gjelder Anguilla, Aruba, det Britiske Antarktiske Territorium, det Britiske Territorium i det Indiske Hav, de Britiske Jomfruøyene, Caymanøyene, Falklandsøyene. Fransk Polynesia, de Franske Sørlige – og Antarktiske Territorium, Grønland, Mayotte, Montserrat, de Nederlandske Antiller, New Caledonia, Pitcairnøyene, South Georgia og Sandwich-øyene, St. Helena, St. Pierre og Miquelon, Turks og Caicos-øyene og Wallis og Futuna.

Målsetning og oppbygging
"Lomé IV" avtalen ble signert i 1989 i Lomè, Togo av representanter fra EU og varte til 2000. Avtalen innebar at alle 77 medlemslandene i konvensjonen kunne importere hele 99,5% av alle varer til EU tollfritt, uten noen motytelser.

I 2000 ble en ny avtale signert i Cotonou, Benin, (også kalt Cotonouavtalen), som erstattet Lomé-konvensjonen. Cotonouavtalens mål er et tettere økonomisk og handelsmessig samarbeid som et verktøy i kampen mot fattigdom. Det ble samtidig etablert et utviklingsfond på 13,5 milliarder Euro for den første 5-årsperioden av avtalen. Avtalen vil være gyldig i 20 år.

Mercosur

MERCOSUR ble etablert i 1991. Vær oppmerksom på at forkortelsen MERCOSUL også brukes.

Medlemsland 
Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay og Venezuela. Chile ble assosiert medlem i 1996, mens Bolivia ble assosiert medlem i 1997.

Målsetning og oppbygging
Målsetningen var å danne et fellesmarked i regionen. Dette ble iverksatt i 1995, der alle tollsatser på varer med opprinnelse i, eller som var i sirkulasjon medlemslandene mellom, gradvis skulle reduseres til null.
I tillegg til dette etablerte MERCOSUR en felles ekstern tolltariff (CET) som fastsatte tollsatsene innen en ramme på 0 til 20% på import fra land utenfor MERCOSUR. For Venezuela forventes en viss overgangsperiode før landet får iverksatt MERCOSURs felles tolltariff.

Chile som assosiert medlem beholder sin egen tolltariff. Når det gjelder Bolivia skal tollsatsene mellom Bolivia og MERCOSUR gradvis reduseres over en 10-årsperiode.

EU (den Europeiske Union) ratifiserte en overensstemmelse om et inter-regional handelssamarbeid med MERCOUSR i 1996. Denne overenskomsten er den første mellom to tollunioner.

NAFTA

Frihandelsavtalen NAFTA trådte i kraft 1. januar 1994. Avtalen innebærer at tollbarrierer er fjernet i handelen mellom medlemsstatene USA, Mexico og Canada.

I NAFTA er alle ikke tollmessige handelshindre fjernet for bearbeidede landbruksprodukter mellom USA og Mexico.

 


SAARC

SAARC ble opprettet for å fremme sosialt, økonomisk og handelssamarbeid i regionen.

Medlemsland
Afghanistan, Bangladesh, Bhutan, India, Maldivene, Nepal, Pakistan og Sri Lanka.

Målsetning og oppbygging
Frihandelsavtalen SAPTA (South Asian Preferential Trade Arrangement) ble undertegnet i 1995 av medlemmene i SAARC. 
SAPTA avtalen innebærer en gradvis avskaffing av tollbarierer medlemslandene imellom.
I tillegg er det enighet om å harmonisere tollprosedyrer og metoder for beregning av tollverdi.

Mer informasjon om SAARC
SAARC
P.O. Box 4222
Kathmandu
Nepal

Telefon: +977 1 422 1785/422 6350
Telefax: +977 1 422 7033/422 3991 

 


SACU

Traktaten opprettet et frihandelsområde og en tollunion mellom medlemslandene. SACU-samarbeidet ble etablert i 1910.

Medlemsland
Botswana, Lesotho, Namibia, Sør-Afrika og Swaziland.

Målsetting og oppbygging
SACU-samarbeidet sikrer fri flyt av varer mellom medlemslandene, en felles ytre tolltariff og et system for deling av tollinntektene. Tollsatser overfor ikke-medlemmer (ytre tollsatser), en rekke offentlige avgifter, fradrags- og refusjonsordninger er likeartede for alle SACU-landene.

 


TPP

Frihandelsavtalen Trans Pacific Partnership ble ferdig forhandlet 4. oktober 2015.

Medlemsland

Australia, Brunei Darussalam, Canada, Chile, Japan, Malaysia, Mexico, New Zealand, Peru, Singapore, USA og Vietnam.

Oppbygning og målsetning

Avtalen fokuserer på fem hovedområder: Fremme økonomisk vekst, støtte opprettelsen av og bevaring av arbeidsplasser, forbedre innovasjon, produktivitet og konkurransekraft, øke levestandard gjennom redusering av fattigdom og danne en plattform for regional integrering.

Mer informasjon om TPP.