Merking av varer

Svært mange land krever at varer skal være merket med ”made in Norway” eller tilsvarende betegnelse på et annet språk. Det kan også være krav om at tilsvarende merking gjentas på transportemballasjen og i angitte handelsdokumenter.

Disse kravene er også nedfelt en internasjonal avtale, Madrid-konvensjonen, om bekjempelse av falsk eller villedende merking av opprinnelsesland.
En rekke land har sluttet seg til eller legger til grunn Madrid-konvensjonens bestemmelser i sin lovgivning.

Manglende, falsk eller villedende merking av opprinnelsesland på varen kan føre til at varen blir holdt tilbake i tollen, returnert, eller på annen måte ikke tillates å omsettes.

Absolutte krav om ”made in” merking forekommer særlig for forbruksvarer og næringsmidler. Likevel bør eksportører også av andre typer varer sjekke med importør om slike krav må oppfylles i forkant av kontraktsinngåelsen og vareforsendelsen.

Utover dette kan det være krav til merking på importlandets språk, evt. faremerking og lignende. Vi viser her til de respektive landsider i Eksporthåndboken.

Norsk Matmerk

Norsk Matmerk for beskyttelse av opprinnelse-, geografisk og tradisjonelle matvarer er en en norsk merkeordning. Merkeordningen skal sikre mangfold, kvalitet og verdiskapning i norsk matproduksjon. Formålet med beskyttede betegnelser er å sikre forbrukeren pålitelig informasjon om produkters geografiske tilhørighet, tradisjon og særegen kvaliteter. Gjennom dette blir viktig kunnskap om norsk mat og matkultur opprettholdt samtidig som forbrukeren er garantert norsk matvare.

Produkter med beskyttet betegnelse er beskyttet mot etterligninger som ikke er beskyttet av ordningen. Dette betyr at betegnelsen ikke kan bli etterfulgt av utrykk som «type», «art», e.l. «måte». Det betyr at en slik merkebeskyttelse både vil være en immateriell verdi for bedriften og således en konkurransefordel nasjonalt som internasjonalt.

Det er mattilsynet som foretar endelig godkjenning av en søknad om beskyttelse. Mer informasjon om søknadsprosessen finnes på Matmerk.no
 
Det er tre beskyttede betegnelser som reguleres av egen national forskrifter, som omfatter tre ulike betegnelser:

Beskyttet opprinnelsesbetegnelse
Produkter med Beskyttet opprinnelsesbetegnelse har dokumentert en svært nær sammenheng mellom produktenes egenskaper eller kvalitet og det geografiske produksjonsmiljøet. Kravene for Beskyttet opprinnelsesbetegnelse er beskrevet i Hovedkrav, § 5.
Beskyttet geografisk betegnelse
Produkter med Beskyttet geografisk betegnelse har dokumentert en kobling til det geografiske området som produktbetegnelsen angir. Koblingen trenger ikke å være like sterk som for beskyttet opprinnelsesbetegnelse, og næringsmiddelet trenger ikke å være produsert i det geografiske området. Kravene for Beskyttet geografisk betegnelse er beskrevet i Hovedkrav, § 7.
Beskyttet tradisjonelt særpreg
Produkter med Beskyttet tradisjonelt særpreg er næringsmidler som har en tradisjonell karakter enten ved bruk av tradisjonelle råvarer eller tradisjonell produksjonsmåte. Kravene for Beskyttet tradisjonelt særpreg er beskrevet i Hovedkrav, § 11.

Beskyttende betegnelser i EU
EU har egen Beskyttede betegnelser for produkter produsert i EU med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, geografisk og tradisjonell betegnelse. Liste over produkter finnes i databasen DOOR (Database Of Orgin & Registration).

Geografiske og tradisjonelle beskyttelser

EU's policy for beskyttede betegnelser - Mat
 


Miljømerking

De senere årene har det også blitt etablert flere typer internasjonale ordninger for miljømerking av produkter. Det handler om systemer hvor det utarbeides kriterier for ulike produktgrupper.

Produsenter som oppfyller kravene kan, gjennom å betale en avgift, få retten til merke sitt produkt som miljøvennlig.

Skal du ut på det europeiske markedet med dine varer og tjenester? Det høythengende miljømerket Blomsten gir deg et konkurransefortrinn.

Økende miljøbevissthet blant forbrukere setter stadig høyere krav til produsenter. I EU er det offisielle miljømerket Blomsten den høyeste utmerkelsen et produkt kan få. Blomsten er en del av EMAS-ordningen under EØS.

For at ditt produkt skal få et slikt miljømerke, må du vise at hele livssyklusen er mindre skadelig for miljøet enn tilsvarende produkter. Produsenter som oppfyller kravene kan få rett til å merke produktet, mot en avgift.

Søknaden sender du til Stiftelsen Miljømerking i Norge.

Flere andre miljømerker
Det nordiske Svanemerket har tilsvarende funksjon. De nevnte ordningene er parallelle og kan være overlappende. For deg som næringsdrivende kan derfor begge ordninger være aktuelle.

Et rent norsk miljømerke er Miljøfyrtårn. Gjennom denne ordningen er det selve bedriften som sertifiseres. Bedrifter og virksomheter går gjennom en miljøanalyse og sertifiseres dersom de oppfyller bestemte bransjekrav.

Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet.