Toll og avgiftsforhold

Toll og avgifter blir i de aller fleste tilfeller beregnet på bakgrunn av varens tolltariffnummer. Et tolltariffnummer beskriver varen i samsvar med HS systemet.  HS, “Harmonized Description and Coding System", forkortet “Harmonized System” basert på CCCN og SITC.

Internasjonalt samarbeid
Norge tok i bruk HS som grunnlag for tolltariffen i 1988. I tillegg danner HS-nomenklaturen basis for de nasjonale tolltariffene i en rekke andre land og territorier, slik at mer enn 97% av verdenshandelen blir “kodet” i overensstemmelse med HS.

Inndeling
HS består av 97 kapitler hvorav et er reservert for fremtidig bruk. Hvert kapittel er igjen delt opp i firesifrede posisjoner. De fleste av disse er igjen spesifisert med ytterligere to sifre, noe som gir i overkant av 5000 varebeskrivelser på sekssifferplan i nomenklaturen. Utover dette vil det enkelte land eller territorium kunne legge til sine egne nasjonale sifre for å kunne spesifisere varer som har nasjonal betydning.

HS-nomenklaturen er under stadig utvikling for å kunne være i takt med den teknologiske utviklingen og med mønstrene i internasjonal handel. Siden 1988 har det i regi av WCO blitt gjort to større endringer i HS. Den siste endringen ble gjennomført i 2011.

Fordelene
Fordelene ved HS ligger på flere plan. Ved siden av at de fleste aktører i utenrikshandelen, slik som eksportører, importører, transportører, banker, forsikringsbransjen etc. vil bruke den samme tallkode for en bestemt vare, vil det også bli enklere å innhente statistiske og tollopplysninger når det er kjent hvilken sekssifret kode en bestemt vare hører under idet denne koden er den samme i alle land som tar HS i bruk.

I Norge er det Tollvesenet som fatter vedtak om hvilken kode som gjelder for en bestemt vare.

CCC-Nomenklaturen

CCC-nomenklaturen var fra 1959 til 1987 basis for den norske tolltariffen. Det var i alt rundt 150 land som benyttet seg av denne nomenklaturen. På slutten av 1970-tallet ble det imidlertid klart at nomenklaturen ikke lenger var på høyde med utviklingen i verdenshandelen, og at varebeskrivelsene i mange tilfeller var mangelfulle. Dette gjorde det vanskelig å klassifisere varer korrekt og ga rom for høyst ulike fortolkninger og klassifisering av samme vare. Det ble derfor bestemt å utarbeide en ny nomenklatur som bedre gjenspeilet behovene for handelsstatistikk, markedsinformasjon og tolladministrasjon.

CCCN var først og fremst en ren tollnomenklatur. FN utarbeidet derfor et eget klassifiseringssystem - Standard International Trade Classification (SITC) - for handelsstatistikk. Da Tollsamarbeidsrådet startet arbeidet med et nytt klassifiseringssystem som skulle erstatte CCCN, ble det klart at det var ønskelig å få et system som dekket behovet til en rekke parter; statistikk- og tollmyndigheter, eksportører og importører, fraktførere, forsikringsbransjen med flere. Resultatet ble HS systemet som vi kjenner igjen fra den norske tolltariffen.

Dumping og subsidier

Dumping
Med dumping forstås salg av en vare til en lavere pris enn det som er ”normalverdi” for varen og som fører til skade for innenlandsk industri. Ved anmeldelser om dumping vil importlandets myndigheter gjøre en undersøkelse om de anser at slikt salg finner sted.
I så tilfelle kan en såkalt anti-dumpingtoll pålegges varen.
Regler om anti-dumping er bla. nedfelt i WTO-avtalen. Selv om gjeldende regelverk er mer presis enn tidligere avtaler, er det fortsatt rom for betydelig skjønn når nasjonale myndigheter vurderer anti-dumpingstiltak.

På grunn av EØS-avtalen er norske varer i dag, med unntak av lakseprodukter, ikke utsatt for anti-dumpingtoll fra EU. Generelt ilegger EU anti-dumpingtoll på et stort antall varer med opprinnelse utenfor EØS. Også norske eksportører kan bli rammet av dette, for eksempel dersom man videreselger en vare med opprinnelse i et land hvor varen, produsenten eller opprinnelseslandet er pålagt anti-dumpingtoll inn til EU.

En rekke land, bla. USA, Japan, India og Brasil, ilegger anti-dumpingtoll på enkeltvarer de tolker som solgt til under ”normalverdi” og som på dette grunnlag sies å utgjøre en trussel mot innenlandske produsenter.

Subsidier
Med subsidier menes at et lands myndigheter bevilger former for støtte som direkte eller indirekte medfører en kunstig økning av eksporten av gitte varer. Dersom et importlands myndighet etter gjennomført undersøkelse slår fast at der er gitt ulovlige eksportsubsidier etter WTO-/EØS-regler mv., kan de pålegge såkalt utgjevningstoll (eng. countervailing duty) på den importerte varen.

Importavgifter og skatter

Foruten eventuell toll og merverdiavgift kan importører bli ilagt forskjellige typer indirekte skatter som omsetnings- eller salgsskatt av samme slag som belastes innenlandske produkter. Importøren kan ofte av skattemessige grunner gjøre fradrag for slike skatter, på linje med merverdiavgift. Det er derfor ikke uten videre gitt at de skal tas med i priskalkylen.

Det finnes lenker til myndighetene for merverdiavgiftsreglene for hvert EU-land under menyvalget Toll og avgifter for det enkelte land.

Av andre skatter og avgifter, som kan pålegges en importert vare, (og i de fleste tilfeller tilsvarende innenlandske varer) nevnes:
  • Stempelavgift
  • Statistikkavgift
  • Fortollingsgebyr
  • Forbruksskatter
  • Fraktskatt
  • Luksusskatt
  • Miljøavgifter 
  • Særavgifter

Disse skattene eller avgiftene, som iblant kan være høyere enn selve tollen, pålegges i de fleste tilfelle importøren eller dennes representant ved innfortollingen. Hvem som har kostnaden og risikoen for at disse avgifter betales avhenger av hvilke leveringsbetingelser som er valgt.

Tollnomenklatur

Customs Co-operation Council (CCC) eller Tollsamarbeidsrådet ble opprettet ved en internasjonal konvensjon av 15. desember 1950.

Rådets oppgaver var og er blant annet å administrere og fortolke to andre konvensjoner av samme dato, en om regler for fastsettelse av en vares tollverdi og en om et internasjonalt system for tollklassifisering av varer, dvs. en internasjonal tollnomenklatur.

Tollsamarbeidsrådet skiftet i 1994 navn til World Customs Organization (WCO).