Transportemballasje

Med emballasje sikter vi i denne sammenheng spesielt til transportemballasje. Dette i motsetning til forbrukeremballasje, som vi omtaler under merking av varer.

Transportemballeringen har først og fremst til oppgave å beskytte varen under vareforsendelsen fram til kjøper.  Utgangspunktet er at emballering for transport klart er selgers forpliktelse, uansett valg av leveringsbetingelse.

Hvordan og hvorvidt varen skal emballeres avhenger særlig av:

  • Produktets art
  • Transportmåten
  • Håndteringsforhold i ankomstlandet (havn, flyplass, terminal osv).
  • Mottakerforholdene hos kjøper (noe som ofte glemmes)
  • Hensyn til transportøkonomi og volummål for paller, containere og andre lastebærere spiller også inn.


Kompetansemiljøer på emballasje generelt
Innventia i Stockholm representerer trolig det fremste forsknings- og rådgivningsmiljøet på emballasje i Norden.  I Norge har særlig Papir- og Fiberinstittuttet i Trondheim, PFI, kompetanse på emballasje.

Hva gjelder transportemballasje sitter særlig selskapene som jobber med transportforsikring og flere av de større transportørene på mye kunnskap om praktiske løsninger. Hva gjelder containertransport er det særlig stevedoringfirmaer som kan emballering og sikring av last i containere.

Emballasje og transport
Særlig under sjøtransport utsettes godset for store påkjenninger, enten varene befinner seg  i lasterommet eller på dekk. Produktene og emballlasjen kan utsettes for:
- høyt trykk
- sterke vibrasjoner
- støt
- fuktighet
- korrosjon

Fuktighet og korrosjon henger ofte sammen med temperatursvingninger. Klimaet under frakten og lossingen kan avvike mye fra forholdene ved lasting i opprinnelseslandet. Fuktighetsgraden i tropiske land kan være så høy at selv det beste korrosjonsbeskyttelsespapir kun holder en kort periode. I visse tilfelle kan det være nødvendig å bruke sinkbelagte kasser.

Luftforurensing i form av salt, støv, svoveloksyd og liknende kan få katastrofale følger for produkt og emballasje.

I Norden representerer Innventia i Gõteborg det tyngste fagmiljøet for forskning, testing og tilpasning av emballasjeløsninger. I Norge er Den norske Emballasjeorganisasjon (DNE) både en interessorganisasjon for emballasjeprodusenter og et kompetansemiljø innen emballering, herunder forbrukeremballasje.

Emballasje og containertransport spesielt
Containere er i mange sammenhenger en solid nok emballasje. Men det betinger at godset inne i containeren er riktig lastet og sikret. Røft halvparten av containerne på et moderne containerskip blir fraktet på dekk i inntil seks ”etasjers” høyde. Skipet ruller mer jo høyere du kommer oppover i etasjene. På et containerskip i Panamax-størrelsen (et skip som kan gå gjennom Panama-kanalen), ruller ikke sjelden skipet 15 grader til såvel styrbord som babord. Er det for eksempel tretten containere i høyden, betyr det at de øverste containerne vil bevege seg i en vertikal og horisontal rullesirkel på rundt 28 meter. Sirkelbevegelsen tar fra 15 til 20 sekunder. Totalt beveger containeren seg da 30 grader.

Grunnen til at de aller fleste varer likevel kommer hele fram skyldes først og fremst lagermedarbeidere, stuvere, rederiansatte eller andre med forståelse for vær, vind og praktisk fysikk som har lastet varene dine, alene eller sammen med andres gods inn i containeren slik at de står tett sammen og er sikret med planker, kjettinger eller annet materiale.

Hvis en stuver etterlater åpne rom inne i en container, gir det muligheter for bevegelse. Og bevegelse vil garantert skje og det mange ganger i løpet av en lengre sjøfrakt.  Det eneste som da er sikkert er at dine varer, nærmest uansett hvor solid de er pakket, vil bli ødelagt eller gå i oppløsning.

Stuving er et viktig håndverk. Slurv med stuving og emballering er å undervurdere sjøens voldsomme krefter. Jobber du derimot MED sjøens krefter, er containerfrakt sjøveien ofte en svært konkurransedyktig løsning, enten du regner i form av framføringskostnader eller skade- eller tapsandel. 


Emballasje og EU-krav

Innen EU finnes et eget emballasjedirektiv, 94/62/EG, som foreslår visse typer merking. Hvorvidt det er eksportør eller importør som skal står for formaliteter og betale eventuelle offentlige avgifter (som ofte er basert på vekt og emballasjemateriale) bør reguleres før forsendelsen starter.

For all emballasje på EUs indre marked stilles krav om emballasjens konstruksjon og utforming. Kravene er angitt i det nevnte emballasjedirektivet og angir at emballasjen:
- skal holdes på et minimum i forhold til vekt og volum
- ikke skal inneholde miljøfarlige stoffer utenom det absolutt nødvendige eller i angitte konsentrasjoner (bly, kadmium, kvikksølv, krom)
- skal være gjenvinnbart gjennom materialgjenvinning, energiutvinning eller kompostering

Metoder for å utvikle emballasje er gitt gjennom et antall europeiske standarder; EN 13427-13432. Standardene kan bestilles via Standard Online, som er salgsorganisasjonen for Norsk Standard.


Emballasje og gjenvinning

Kravene om at emballasje, også den som brukes for transport, må gjenvinnes blir stadig vanligere. I visse land brukes spesielle symboler på emballasjen for å vise at leverandøren er tilsluttet et gjenvinningssystem.
Det er viktig å sjekke om kravene gjelder både forbruker- og transportemballasje. 

Det er i flere land emballasjeavgifter av ulik størrelse for forskjellige materialer, gjerne begrunnet i hvorvidt materialet er miljøvennlig eller ikke. Det tyske Grüne Punkt systemet er trolig det mest kjente. Men som det framgår av landsidene til de ulike EU-land (Produktkrav: Merking av varer /Transportkrav: Emballasje) er likeartede eller liknende systemer i innført også i andre EØS-land.

For nærmere informasjon, se hjemmesidene til Packaging Recovery Organisation Europa!

 


Treemballasje - restriksjoner

Spredning til skog av skadedyr som følger med på lasset ved internasjonale vareforsendelser er dessverre en av baksidene ved handel over landegrenser. Ødelagte og hardt angrepne skoger og økosystemer i flere land viser at dette er alvor. Det er først og fremst trevirke fra bartrær som er smittespreder. De fleste land i verden har derfor sluttet seg til den internasjonale standarden for treemballasje, forkortet ISPM 15, i regi av FNs matvareorganisasjon FAO.

Hva må norske vareeksportører sørge for?
For de landene hvor ISPM 15 avtalen har trådt i kraft må norske vareeksportører, enten vi snakker om paller og annet ubehandlet trevirke, sørge for at pallene og annen emballasje av samme materiale er:
•          avbarket
•          varmebehandlet eller gasset på forskriftsmessig måte
•          behørig merket med internasjonalt anerkjent merke og koder

Hva betyr avbarking og varmebehandling?
Avbarking betyr at trematerialet må være framstilt av avbarket trevirke. Det finnes solid dokumentasjon på at bark er et yndet tilholdssted for skadedyr av forskjellig art. Varmebehandling betyr at trevirket skal være varmebehandlet i ovn (”kiln-dried”) slik at trekjernen har hatt en minimumstemperatur på 56 grader Celsius i minimum 30 minutter. For å tilfredsstille dette kravet i praksis er trevirket ofte lenger i ovnen enn en halvtime og temperaturen settes gjerne høyere enn 56 grader.

Hvordan skal behandlede trepaller være merket?
Trepallene skal være merket i henhold til ISPM 15 avtalen. På venstre side av pallen finner du et kornsymbol med bokstavene IPPC (International Plant Protection Convention, FAO-organisasjonen som jobber med plantehelse).

I høyre boks på øverste rad skal det først være markert hvilket land som har behandlet trevirket, med aktuell ISO-landkode. Er det for eksempel en norskbehandlet pall, står det NO, en tilsvarende svensk pall SE og så videre. Deretter er det et poeng at vedkommende godkjenningsorgan og bedrift skal kunne identifiseres. For paller behandlet i Norge vil det stå SLT samt organisasjonsnummeret (fra Brønnøysund) på bedriften som har behandlet trevirket. Vi kan således tenke oss en merking som NO-SLT-123456789, på en trepalle varmebehandlet av ”Lillevik Palleprodukter AS”.

Det at trevirket er avbarket og varmebehandlet skal i merkingen gjenspeiles ved bruk av kodene:
- DB = debarked
- HT = heat treatment.
Både DB- og HT-betegnelsene må således være avmerket på pallen på linjen under nasjonal kode med videre.

Hva med gassing av treverk i forhold til varmebehandling?
Gassing - på engelsk fumigation - er IKKE det samme som varmebehandling. Eksportører av varer til Australia sørget tidligere for at treemballasje og annet trevirke ble gasset, og da gjerne ved bruk av metylbromid. Dette har vist seg å være en svært miljøfarlig gass og er i dag forbudt i en rekke land, og vil bli forbudt, også i Norge. Norsk faginstans er her Statens Forurensningstilsyn.

Behandlingskoden og merkesymbolet for gassing er MB =metylbromid, forutsatt at denne gassen er brukt.
Det finnes andre gasser som er mer forsvarlige å bruke, men per i dag er ingen godkjent under den nye ISPM 15 standarden,

Hva med brukte paller?
Reglene gjelder også for brukte trepaller og annet brukt, ubehandlet trevirke. Det er med andre ord behandlingen og merkingen som er det vesentlige, ikke hvorvidt trematerialet er nytt eller brukt.

Må behandlede paller behandles på nytt?
Er trevirket behandlet og merket en gang er det godkjent. Denne vurderingen er noe omstridt internasjonalt. Men tilhengerne av flere gangers behandlinger har ennå ikke klart å komme opp med vitenskapelige bevis for at dette er nødvendig. Repareres derimot pallene, må de nye delene være av behandlede materialer og merkes forskriftsmessig.

Hva med paller som allerede er dokumentert behandlet?
Vi tenker her særlig på paller uten IPPC-logoen. Det finnes en del slike paller i omløp. Hvis behandlingen er som foreskrevet og pallen for eksempel er merket SLT-134556789, samt DB (debarked) og HT (heat treatment), kan slike paller brukes. Det vil si de kan anvendes i en overgangsperiode. Slike bestemmelser må sjekkes for hvert land. For EU  varer overgangsperioden ut 2007. Etter dette må IPPC-symbolet stå på.

Hvem kan sørge for at trepaller blir behørig behandlet og merket?
Mattilsynet har godkjent en rekke palleleverandører i Norge for behandling og merking av treemballasje. En oversikt finner du på Mattilsynets hjemmeside. Se lenken over aktuelle norske bedrifter som kan levere godkjent treemballasje.

En del bedrifter med store godsvolumer har sørget for å bli godkjent av Mattilsynet slik at de kan merke egentilpasset treemballasje, laget av trelast som allerede er varmebehandlet.  Denne muligheten er også åpen for andre.

Finnes det alternativer til ubehandlet treemballasje?
En eksportør må nødvendigvis ikke bruke emballasje av ubehandlet tre. Det finnes alternativer som paller av:
-          plast
-          aluminium og andre metaller
-          resirkulert materiale
-          finerplater og annet materiale laget av bearbeidet tre

Det finnes også situasjoner hvor paller ikke nødvendigvis må brukes. Ofte vil imidlertid paller av ubehandlet trevirke være det naturlige valg, både i forhold til fraktvekt og innkjøpspris. Da er det ingen vei utenom avbarking, varmebehandling og merking.

Hva med trevirke fra Russland?
Russiske bedrifter er betydelige leverandører av trevirke til Norge. For russisk trevirke som går via Norge og inn i EU og ikke er  varmebehandlet og merket i Russland kreves i tillegg til IPPC-merket et fytosanitært sertifikat fra russiske plantehelsemyndigheter. Under ellers like forhold har derfor import av trevirke fra Russland med tanke på videresalg eller forsendelse til EU et handicap. Russiske myndigheter er, naturlig nok, lite begeistret for dette kravet.

Hva om trevirket har opprinnelse i EU?
Sett at jeg kjøper trepaller av ubehandlet trevirke i EU-landet Estland. Jeg setter mine varer på disse pallene og sender dem deretter til en kunde i München, Tyskland. Hvis du da ikke har sørget for å ha fått pallene behørig behandlet og merket i Norge, gjør du noe ulovlig. Det finnes med andre ord ikke noen ”lure snarveier inn i EU”, selv om trevirket har aldri så mye EU-opprinnelse.

Hva om bedriften ikke retter seg etter reglene?
 Fra land som allerede praktiserer disse kravene, slik som Australia, Kina og Brasil, har vi eksempler på at vareforsendelser med ikke forskriftsmessig emballasje er blitt:
•          stående i tollen,
•          returnert for selgers regning,
•          destruert, enten emballasjen eller hele varepartiet,
•          gasset, uten hensyn til om varen på pallen /i emballasjen tåler slik behandling.
i andre land
Vi kan ikke foreskrive hva kontrollmyndigheter vil foreta seg . Men vi vil i alle fall verken råde norske vareeksportører eller transportører til å gamble på at ”alle andre enn jeg blir tatt”.

Er det noen uklare områder i dag?
 Vår generelle oppfordring er, kontakt Mattilsynet i forkant dersom du er i tvil, da dette er regeleier og faginstans i Norge.

Et område hvor det klart er en del stridigheter i dag er tremateriale som brukes for ”låsing” av gods inne i containere, på engelsk ”dunnage”. Dunnage vil i praksis ofte være treplanker. Det er i alle fall viktig at disse plankene er uten bark og tegn på skadegjørere. For å være på den sikre siden bør du også bruke varmebehandlet og merket trevirke til dunnage.

For bedrifter som tenker rasjonell logistikk er det viktig å få på plass et allment system for behandling og merking av sin treemballasje. Flere  norske bedrifter er her allerede oppe og går, helt og fullt, hvilket viser at etterlevelse av  ISPM 15 reglene ikke er noen umulighet, verken teknisk eller økonomisk.

Regler om merking av treemballasje og trevirke.
Landbruks- og matdepartementet har den 7. februar 2013 fastsatt en endringsforskrift som innebærer nye bestemmelser om merking av treemballasje og trevirke i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere.

Den viderefører dagens frivillige ordninger for bruk av ISPM 15-merket og Mattilsynets KD 56/30-merke med enkelte endringer. Forskriften sikrer samsvar med retningslinjene i den internasjonale standarden for plantesanitære tiltak nr. 15 - Regulering av treemballasje i internasjonal handel (ISPM 15).

Forskriften finner du her.