Betaling eller leveranse uteblir-har du råd?

Sikrer du deg godt nok når du driver internasjonal handel?
Internasjonal handel innebærer ulike former for risiko, blant annet direkte motpartsrisiko for at handelspartneren ikke oppfyller sin del av avtalen.  Eksempler på slikt avtalebrudd kan enten være i form av manglende leveranse av varer/tjenester ved import, eller manglende betaling ved eksport av varer/tjenester.
Derfor er det viktig at man som bedrift har en klar risikopolicy, og at denne er utarbeidet ut fra et bevisst forhold til den risikoprofil man ønsker å ha og at man kjenner til de instrumenter som kan redusere risikoen. I slike tilfeller vil banken kunne være en viktig sparringspartner.

Redusert betalingsrisiko
Betalingsrisiko kan reduseres ved bruk av kredittforsikring, men også ved hjelp av bankinstrumenter som ulike former for garantier og remburs (Letter of Credit – LC).
Hvilke instrumenter som er mest hensiktsmessig i hvilke tilfeller vil avhenge av blant annet type vare/tjeneste, beløpets størrelse, motpartsland, kredittid etc. Men det er selvfølgelig også en forhandlingssak hva som er akseptabelt for de respektive parter. Uansett så er det viktig at en sørger for at risikoen er innenfor akseptabel og forhåndsbestemt risikoprofil.

Importbedrifter
For importører vil det først og fremst være forskuddsbetaling som vil gi høy risiko, dersom man ikke har full kjennskap og/eller tillit til leverandør. Dersom man som importør må betale på forskudd, bør man kunne kreve en forskuddsgaranti tilbake. En garanti som utstedes av leverandørens bank kan eventuelt også risikoavlastes gjennom norsk bank dersom det er usikkerhet rundt utstedende banks soliditet/betalingsevne eller det er landrisiko forbundet med utsteders land.

Et alternativ til forskuddsbetaling er at importør i stedet stiller sikkerhet ovenfor leverandør i form av en betalingsgaranti eller remburs. Da skjer betaling først etter at leverandør har dokumentert at de har gjort sin del av forpliktelsene (produsert og sendt varer iht. avtalte betingelser).
Importøren har også mulighet til å kreve andre typer bankgarantier, for eksempel performance eller warranty bonds, som sikrer kjøper erstatning dersom leveransen ikke er iht. forutsetningene.
 
Eksportbedrifter
For eksportører er risikoen først og fremst manglende betaling, dersom man ikke har sikret seg ved å få forskuddsbetaling.  Ved kredittid til kundene, har eksportør i utgangspunktet full egenrisiko på kjøpers betalingsevne- og vilje. Denne kommersielle risikoen kan reduseres ved å kreve at kundens bank stiller sikkerhet i form av betalingsgaranti eller remburs i selgers favør. Da flyttes betalingsrisikoen fra kjøper til kjøpers bank.
 
Bank-/landrisiko
Vi anbefaler at dersom man er usikker på om utstedende bank (kjøpers bank) har tilstrekkelig evne til å gjøre opp sine forpliktelser, bør man be om at rembursen bekreftes av norsk bank. Dette betyr at en norsk bank vil kunne gå inn og påta seg samme forpliktelse som utstedende bank. Da har man flyttet risikoen fra kjøper til kjøpers bank, og deretter videre til en norsk bank for å avlaste utenlandsk bank- og landrisiko. Dette må man som eksportør (eller eventuelt for kjøpers regning) betale en premie for, og denne premien avhenger av rating og risiko på kjøpers bank og land.  Jo høyere risiko, jo høyere premie.

På samme måte som ved bekreftelser av remburser, kan norske banker også risikoavlaste garantier i favør av norske bedrifter.  Det skjer ved at motpartens bank stiller en kontragaranti til norsk bank, som igjen stiller garantien ovenfor norsk kunde. Den norske banken tar da risikoen på utenlandsk banks betalingsevne og –vilje ved eventuelle krav under garantier.

Usikker betalingsdyktighet
I dagens turbulente marked er det dessverre en kjensgjerning at det råder stor usikkerhet rundt betalingsdyktighet både hos kunder, også gode gamle kunder, internasjonale banker og mange stater som har økonomiske problemer. Dette har økt bevisstheten hos mange bedrifter til å sikre sine fordringer, og større del av internasjonal handel sikres i dag gjennom ovennevnte sikringsinstrumenter. Det kan være en billig og trygg forsikring for de store konsekvenser manglende eller sen betaling kan gi.

Det viktige er som nevnt at bedriftene har et aktivt forhold til risikoen i sine kontrakter, kjennskap til de ulike sikringsformer, samt et bevisst forhold til sin egen risikoprofil. Da er mye gjort for å unngå tap som vil føre bedriften i likviditets- eller soliditetsproblemer. Svært mange bedrifter har i dag en manglende policy på dette, og/eller manglende kjennskap og etterlevelse ute i salgsnettet. Dette har medført at bedriftene har gått på en smell før de (forhåpentligvis ikke for sent), endrer profilen til å bruke mer aktivt de sikringsinstrumenter som er tilgjengelig. Dette er også en forhandlingssak mellom partene, hvor man må vurdere om det er interessant å inngå kontrakter dersom man ikke får tilfredsstillende sikkerhet.


Skrevet 02.2012 av:
Tore Skoglund
Banksjef Trade Finance
Fokus Bank