Merverdiavgift i EU

Stadig flere norske bedrifter møter på spørsmål rundt merverdiavgift i EU. Det kan være i forbindelse med produksjon som settes ut til andre land, som underleverandør i et større prosjekt, eller ved enkeltstående kjøp eller salg av varer og tjenester. Felles for de fleste situasjoner er at man plutselig står overfor spørsmål om avgift i land som man normalt ikke har vært borti og som man naturlig nok derfor ikke vet hvordan man skal håndtere. Resultatet kan bli at man ender opp med kostnader og forpliktelser man ikke har regnet med.

Formålet med denne artikkelen er å gi en kortfattet, overordnet oversikt over de vanligste spørsmålene som oppstår i praksis, samt å gi en veiledning på hvor man kan søke svar. Temaet er både omfattende og til dels komplekst, og en artikkel kan således kun berøre utvalgte hovedtrekk.

Generelt om merverdiavgift i EU
Samtlige 28 land i EU har et merverdiavgiftsystem som bygger på et felles direktiv. Slik sett kan man si at det innen EU er et felles system for merverdiavgift. Dette må imidlertid nyanseres noe. For det første åpner direktivet for at det enkelte medlemsland kan velge mellom ulike løsninger. I Tyskland medfører for eksempel salg av varer til et tysk selskap at man må registrere seg, mens Nederland har valgt en løsning der den nederlandske kjøper beregner og innberetter avgiften. Videre, og kanskje viktigere, er det store forskjeller på hvordan avgiftsmyndighetene i de enkelte land agerer og fungerer. Dette gir seg utslag bl.a. i tiden det tar å få igjen penger man har krav på, fleksibilitet mht konsekvens av brudd på formelle krav, og generell forutsigbarhet rundt avgiftssituasjonen. For den norske bedriften er hovedpoenget (å skjønne) at man må forholde seg til hvert enkelt land når konsekvensene av én og samme situasjon skal vurderes. Litt enkelt sagt kan man si at har du løsningen i Sverige gjelder ikke nødvendigvis det samme i Spania.

Hva slags forpliktelser kan oppstå?
Hovedspørsmålet er om den aktiviteten man er involvert i medfører at selskapet får en forpliktelse til å registrere seg for merverdiavgift i ett eller flere EU-land. Dette avgjøres, som vi skal se nedenfor, av klare regler i avgiftsdirektivet.

Har man pådratt seg avgift, men ikke har en registreringsforpliktelse, kan avgiften i de fleste tilfeller fås tilbake gjennom en refusjonssøknad til avgiftsmyndighetene i det aktuelle landet. For norske selskaper er det dessverre ingen forenklingsprosedyrer tilgjengelig, og refusjonsprosessen oppleves derfor ofte som tungvinn og tidkrevende.

Det er viktig å huske at det også kan oppstå andre typer forpliktelser som følge av den samme avtalen etc. Dette kan både gjelde selskapsskatt (fast driftssted mv), personbeskatning for ansatte og trygderettslige spørsmål. Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom disse forpliktelsene, og det er altså ikke slik at man enten blir skatte- og avgiftspliktig, eller ingen av delene. Det er derfor viktig å undersøke nøye konsekvensene av den konkrete situasjonen man er i.

Når må man registrere seg for avgift?
Innen EU regulerer avgiftsdirektivet hvor en bestemt transaksjon (salg av vare eller tjeneste) skal anses levert for avgiftsmessige formål. Disse reglene kalles ”place of supply”-regler og er forskjellige for levering av varer og ulike typer tjenester, samt for salg mellom næringsdrivende og til privatpersoner. Når det gjelder omsetning mellom næringsdrivende kan man, meget forenklet, si at følgende hovedregler gjelder:

• Selger man vare i et EU-land oppstår det registreringsplikt i landet
• Selger man vare som transporteres mellom to EU-land oppstår det registreringsplikt i det landet der transporten av varen starter. Her er det altså den fysiske flyten av varen som er avgjørende, ikke hvilket land kjøper og selger er fra
• For installasjonskontrakter oppstår det registreringsplikt i landet der installeringen foretas
• Levering av tjenester som gjelder arbeid på varer, varetransport eller som er ”fjernleverbare”, (konsulent, IT, advokat etc) medfører ikke registreringsplikt, selv om den ytes i EU til et EU-etablert firma
• Tjenester knyttet til fast eiendom medfører registreringsplikt i det landet eiendommen er

Det finnes også her en rekke forenklingsmuligheter og unntak som gjør det viktig at den konkrete situasjonen for bedriften vurderes konkret.

Hva innebærer en registrering?
I korte trekk medfører en registrering at selskapet får en egen avgiftsregistrering i det aktuelle landet. Av dette følger:

• Omsetning som er knyttet til landet skal faktureres under det aktuelle registreringsnummer og i henhold til landets krav til fakturainnhold.
• Omsetning og anskaffelser skal rapporteres på avgiftsoppgaven i det aktuelle landet. Bedriften må altså levere avgiftsoppgaver både i Norge og hvert enkelt EU-land firmaet er registrert i.
• Omsetter man varer mellom EU-land må det leveres inn statistisk oppgave; Intrastat
• Omsetter man varer og visse tjenester mellom EU-land må det levers inn en kontrolloppgave; EC Sales list.

Det er ikke mulig å benytte seg av avgiftsregistreringen til et annet selskap innen samme konsern. Dersom man for eksempel har et datterselskap i Tyskland kan man ikke benytte deres avgiftsregistrering for egne kjøp og salg. Videre, det er ikke mulig å få et registreringsnummer som er felles for hele EU. Dersom registrering er nødvendig i flere land, må man få et eget nummer i hvert enkelt land. Når det er sagt er det likevel mange måter å redusere antallet registreringer på, dersom man planlegger litt på forhånd.

I praksis viser det seg ofte at mange bedrifter sliter unødig med å holde oversikt over hvilken omsetning som skal rapporteres under hvilket registreringsnummer. Dette medfører manglende eller feilrapportering, og derfor en risiko for etterberegning og tilleggsavgifter. Her er det viktig at man tilpasser ERP-systemet, slik at det kan håndtere korrekt avgiftsberegning og rapportering. Den klassiske feilen er gjerne at systemet er satt opp til å rapportere all norsk ikke-avgiftspliktig omsetning som nullsatset omsetning i Norge. Systemet ”skjønner” da ikke at det er omsetning som skal rapporteres i et annet land.

Hvor kan jeg finne informasjon og hva kan jeg gjøre selv?
Mitt beste råd er at dere setter dere ned og kartlegger bedriftens situasjon: I hvilke land har vi aktivitet, hvilke land går vare til og fra, hvem fakturerer vi og for hva, hvor har vi folk stasjonert etc.? Med en helhetlig oversikt over den faktiske situasjonen er det mye enklere å raskt danne seg et bilde av hvor eventuelle forpliktelser kan oppstå, og hvordan disse kan unngås eller håndteres mest mulig effektivt. En erfaren rådgiver kan skissere hovedtrekkene i situasjonen deres i løpet av få timer, og gi dere en oversikt over hva som må og bør gjøres.

Søker man egeninformasjon vil jeg særlig anbefale nettsidene til avgiftsmyndighetene i Sverige og Storbritannia. Kanskje er særlig sistnevnte meget oversiktlig og pedagogisk oppbygd med spørsmål og svar seksjoner.

Skatteverket
Avgiftsmyndighetene i Storbritannia

Moms i EU - Innovasjon Norge

Skrevet 08.2013.