Spar millioner ved riktig opprinnelse - Kan din bedrift regelverket?

Når har en vare norsk/EØS preferanseopprinnelse og når er den Made in Norway? I internasjonal handel er det viktig å holde orden på hvor et produkt har sin opprinnelse. Det kan både få konsekvenser i forhold til hvilke tollsatser produktet møter og om det, i det hele tatt, er tillatt innført.

Det finnes i hovedsak to ulike regimer som deles opp i preferensielle opprinnelsesregler og det som kalles ikke-preferensielle opprinnelsesregler hvor hovedforskjellen er muligheten til å få tollfordeler (tollpreferanser) eller ikke.

En vare kan kalles ‘Made in Norway’ eller ha norsk opprinnelse uten at den har norsk preferanseopprinnelse og derfor er det viktig å kjenne til forskjellene og betydningen av dette i forbindelse med innkjøp, produksjon, eksport og reeksport av varer.

Ikke-preferensielle opprinnelsesregler
I Norge er det § 8-6 i den norske tolloven som definerer om en vare har norsk opprinnelse etter dette regelverket og om en produsent kan påføre at produktet er ‘Made in Norway’ eller ha norsk opprinnelse. I mange land er det forbudt å gi uriktig angivelse av opprinnelsesland og det kan få betydning for hvilken tollsats/innførselsregime produktet vil møte og derfor viktig å forholde seg til som en eksportør.  Å ha “Made in status” gir også i visse tilfeller en viss markedsføringsverdi, og derfor kan opprinnelsesbevis kreves av kunden selv om ingen myndighetskrav foreligger.

Preferensielle opprinnelsesregler
Norge har gjennom mange år arbeidet aktivt med å skape gode rammebetingelser for norske eksportører gjennom frihandelsavtaler med viktige handelspartnere gjennom EFTA (European Free Trade Association). Tradisjonelt har frihandelsavtalene gitt tollfordeler (preferansetoll) for produkter som er produsert i Norge ved innførsel til landene det er inngått avtale med. De seneste årene har også bestemmelser om blant annet handel med tjenester, offentlige anskaffelser, investeringer blitt inkludert for å sikre norske interesser.

I de ulike frihandelsavtalene er det forhandlet frem ett sett med opprinnelsesregler som forholdsvis detaljert definerer hvilke bearbeidingsprosesser ett produkt må gjennomgå før det får opprinnelsesstatus i henhold til frihandelsavtalen. Det kan være krav om at den produseres fra et bestemt nivå innen frihandelsområdet eller at det er spesielle begrensninger i bruken av innsatsmaterialer som kommer utenfra frihandelsområdet. For å kunne nyte godt av tollfordelene som gis i frihandelsavtalene er det derfor nødvendig å ha kjennskap til den spesifikke opprinnelsesregelen som gjelder og hvilke krav som stilles til produksjonen.

I løpet av det siste året har EFTA (Norge) inngått frihandelsavtaler med Albania, Serbia, Ukraina og Peru i tillegg til allerede iverksatte avtaler med EU (EØS-avtalen), Sveits, Tyrkia, Israel, Det palestinske området, Marokko, Mexico, Kroatia, Makedonia, Jordan, Singapore, Sør-Korea, Chile, Tunisia, Libanon, Egypt, Canada og SACU (Sørafrikanske tollunion bestående av Botswana, Lesotho, Namibia, Swaziland og Sør-Afrika).

Informasjon om opprinnelsesreglene finnes på efta.int og toll.no, samt at ansatte i Innovasjon Norge har spesialkompetanse på området og kan veilede.

Har din bedrift for lite kjennskap til hvordan regelverket for opprinnelse? Når har dere sjansen til å bli med en av Norges fremste eksperter på området og bli kjent med hvordan opprinnelse knyttes til varene, og hvordan dere muligens kan tilpasse produksjonsprosessen for å oppfylle opprinnelseskrav i de ulike frihandelsavtalene.
Kurset som vi har kalt bruk av opprinnelsesbevis holdes i Oslo 11. oktober. For å lese mer om kurset og påmelding trykk her.

Skrevet 09.2012.