15 års erfaring med EØS-avtalen: Virker den egentlig?

Norske bedrifter skal ha fri adgang til EUs indre marked med varer, ansatte, tjenester og kapital. Nærmere 80 prosent av norsk eksport av varer går til EU-området. Ingen tvil om at dette er Norges viktigste marked. Men er vi sidestilt?
Ideen bak EØS-avtalen var å gi norske bedrifter fri adgang til EUs indre marked. Norge møter likevel på noen formelle forskjeller i forhold til EU-land. Hvor viktige er disse forskjellene for norske bedrifters konkurransesituasjon i det indre marked? Må norske bedrifter gjøre noe ekstra for å overkomme disse forskjellene?

Fungerer EØS-avtalen etter intensjonen?
Innovasjon Norge har utført en undersøkelse rettet mot norske bedrifter som sier noe om hvordan bedriftene selv opplever EØS. Vi har fokusert på markedsadgang og hindringer og krav som norske bedrifter opplever i det indre marked. Les hele rapporten her.

Følger ikke med
For å utnytte rettighetene som ligger i EØS-avtalen må man vite hvilke rettigheter man har. Flertallet av norske bedrifter som eksporterer følger slett ikke med på endringene i EØS-avtalen. Hvert år implementeres det mengder med nye regler som er relevante for norske bedrifter. Vi mener at dette er med på å gjøre norske bedrifter mer sårbare for diskriminering ved inntreden i EU-land. For kjenner man ikke rettighetene sine er det vanskelig å stå på sin rett dersom man blir konfrontert med manglende kunnskap.

EU blir bare større
Per 2009 er det 27 land med i EU, og flere står på trappene for å bli med. EFTA-landene blir derfor mindre og mindre sammenlignet med EUs totale folketall. Per i dag utgjør EØS-landene omtrent 1% av EUs totale befolkning. Da er det kanskje ikke så rart at myndigheter i forskjellige EU-land ikke kjenner godt nok til EØS-avtalen.
 
Det er svært viktig at norske bedrifter selv er såpass oppdatert på avtalen at de er istand til å hevde sin rett dersom det blir behov for det. Mange bedrifter ender ofte med at de endrer på prosessene, produktene eller dokumentasjon selv om de i utgangspunktet ikke trenger å gjøre det. Dette er jo kostnader bedriftene kunne vært foruten i en konkurransesituasjon.
 
Enkelt for de fleste
Situasjonen for norske eksportører er likevel den at de forholdsvis enkelt kan eksportere til EU gjennom EØS. Fordelen er nemlig den at EU-markedet i stor grad er ett marked som har ett regelverk og ikke 27 forskjellige. Det gjør at selv eksportører av mat som er varer som i utgangspunktet ikke omfattes av EØS-avtalen synes at EØS forenkler deres eksporthverdag. Den positive holdningen til eksportører i de fleste næringer er nok at det er mindre papirarbeid forbundet med eksporten fordi EU er ett marked og ikke mange forskjellige.

Konklusjonen er at EØS-avtalen er en god avtale for næringslivet. Den sikrer en forutsigbarhet og en forenkling som de fleste bedrifter ser på som et gode. Det viser seg også at jo mer man eksporterer eller importerer, jo mer positiv er man til EØS-avtalens forenklende egenskaper.


Skrevet 09.2009 av:
Helene Mørne 
Spesialrådgiver
Innovasjon Norge