Handelspolitiske smakebiter gjennom 2009

Vi står nå i de aller første dagene av ett nytt år og tiår, 2010, og kan se tilbake på et lite knippe politiske endringer som har skjedd i verden i løpet av 2009. Vi har valgt å fokusere på noen positive endringer som forhåpentligvis har gitt norske bedrifter større muligheter på det utenlandske markedet.
 
 
EFTA inngår flere frihandelsavtaler
EFTA har valgt å ha økt satsning på handel gjennom 2009, og i følge handels- og næringsminister Sylvia Brustad viser Norge gjennom EFTAs sterke satsning på handelsavtaler at vi tar sterk avstand fra proteksjonisme.
 
Samtidig kan det meddeles at det er et økt miljøfokus i EFTAs handelavtaler samt at det er enighet om å styrke arbeidtsakernes rettigheter i avtalene.
EFTA har inngått og signert frihandelsavtaler med følgende land; Peru, Serbia, Albania, Colombia, og GCC (Bahrain, Kuwait, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Oman og Qatar). Disse er enda ikke iverksatt.
Avtaler planlagt iverksatt fra januar 2010 er; EFTA-Hong Kong og EFTA-Russland.
EFTA- Canada avtalen iverksatt
Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Canada ble iverksatt 1. juli 2009, herunder iverksettelse av landbruksavtalen mellom Norge og Canada.
Avtalen innebærer at Norge kan eksportere industrivarer til Canada uten toll, med unntak for enkelte typer proteiner og noen skip. Canada vil over tid avvikle toll på alle skip og båter. Canadiske tollsatser på skip er ubundne i WTO, som betyr at Canada til enhver tid står fritt til å øke dem. I 2006 lå den anvendte tollsatsen på en rekke typer skip som produseres i Norge på 25 prosent. I tillegg har Canada forpliktet seg til å blant annet avskaffe all toll på fisk og andre marine produkter.
 
Handelsavtalen mellom EFTA-landene og Canada omfatter varehandel, konkurranse, handelsregler, institusjonelle bestemmelser og tvistløsningsbestemmelser. Avtalen har ikke materielle bestemmelser om handel og tjenester eller investeringer, men inneholder mandater for at det skal innledes forhandlinger innenfor disse områdene tre år etter at avtalen har trådt i kraft.
Avtalen er bygget over samme lest som de fleste av EFTA-statenes øvrige avtaler med tredjeland. Derimot når det gjelder området for opprinnelsesreglene, skiller denne avtalen seg imidlertid ut i forhold til andre avtaler. Grunnen til dette er at Canada i utgangspunktet ønsket opprinnelsesregler basert på NAFTA-modellen (Canada, Mexico, USA), mens EFTA-statene ønsket opprinnelsesregler basert på kjente europeiske prinsipper.
Av denne grunn ble partene enige om å konstruere et nytt omforent regelverk, hovedsakelig basert på HS-nomenklaturens (tolltariffens) tekniske oppbygging.

Tjenesteloven
Det har blitt enklere for norske bedrifter å etablere seg i EØS området, og samtidig enklere for EØS bedrifter å etablere seg i Norge.
Fra og med 28. desember 2009 vil tjenesteloven i Norge tres i kraft samtidig med andre EØS-land tjenestelover gjennom EU direktivet.
Alle EØS-land vil etablere elektroniske kontaktpunkt. I Norge vil Altinn-portalen videreutvikles til å være et slikt kontaktpunkt. Dette vil også være til hjelp for norske bedrifter som vil selge tjenester i Norge. Bedriftene vil kunne finne informasjon om hvilke regler som gjelder, og søke om nødvendige tillatelser gjennom kontaktpunktet i det landet de vil etablere seg eller selge tjenester.
Ca. 80 prosent av all utenlandsk handel er med EØS landene, og i følge undersøkelser gjort av EUROstat er Norge sammen med Sveits det største handelspartneren etter USA og Kina.
Det vil jamfør tjenestedirektivet være krav til samarbeid mellom myndighetene i EØS-landene som vil gjøre det lettere å kontrollere useriøse bedrifter fra andre land.

Mer kapital til bedriftene
I løpet av første halvår 2009 økte regjeringen rammene til Innovasjon Norge for lavrisikolån og innovasjonslån. Innovasjon Norge fikk 600 millioner kroner i første omgang i økning på rammene for innovasjonslån (risikolån) og til sammen like mye i rammer for tapsfond og garantier. For næringslivet betyr disse pengene at Innovasjon Norge kunne sette i gang flere gode, innovative prosjekter samt sikre arbeidsplasser.
Rammen for lavrisikolån endte på ca 3, 5 milliarder kroner og rammen for innovasjonsslån på totalt 1,4 milliarder. Med økningene i revidert budsjett har Innovasjon Norge fått nesten tre ganger så store rammer for lavrisikolån som året før, og nesten fem ganger så mye til innovasjonslån. Pågangen fra bedrifter over hele landet økte samtidig betydelig.

Ny EFTA/EØS avtale om finansieringsordningene
Norge vil bidra med ca. 3 milliarder kroner til sosial og økonomisk utjevning i EU i tidsperioden 2009-2014. Omtrent en femtedel av midlene skal gå til miljø- og klimatiltak samt en viktig nysatsning er tiltak for et anstendig arbeidsliv. Regjeringen oppfordrer norske aktører til å engasjere i prosjekter med partnere fra mottakerlandene (Spania, Hellas, Portugal samt de 12 nyeste EU-landene).
I tillegg til de finansielle ordningene er de etter lange forhandlinger blitt enighet om bedre markedsadgang for fisk der de tollfrie kvotene fra 2004 og 2007 blir videreført samt at det blir nye tollfrie kvoter for bearbeidet sild og reker.

Redaksjonen ønsker alle lesere av Eksporthåndboken et riktig godt 2010, og takk for samarbeidet gjennom 2009!

 

Skrevet 12.2009 av:
Maria C. Lundstad Aulie
Seniorrådgiver