India - rammebetingelser ved eksport og import

Generelle om importkrav
Alle varer kan importeres fritt under ”Open General Licence” til India, med mindre de står oppført på den såkalte ”Negative Importlisten”. Listen deles opp i tre underkategorier; Forbudte varer (animalske oljer, sprit, grønnsaksfrø, talg) Lisenspliktige varer (brukte varer) og Kanaliserte varer (gødsel, bensin, planteoljer).

Lisenser
Lisensplikten for brukte varer varierer fra produkt til produkt, og alder på produktet. Maskiner over ti år, kan ikke innføres.

Importøren må på forhånd søke om lisens og får da tildelt et nr som må påføres alle handelsdokumentene. Eksportøren må sende en proformafaktura som grunnlag for søknaden. Det er viktig at varens cif verdi som oppgis på proformafakturaen stemmer overens med faktisk verdi. Hvis det i ettertid viser seg at varens verdi er høyere enn det som står oppført på lisensen, kan tollmyndighetene beslaglegge varene.

Lisenspliktige varer kan ikke sendes før lisensen er innvilget i India. Blir den det, ugyldiggjøres lisensen og varene kan i verste fall bli beslaglagt av tollmyndighetene. En lisens har en gyldighetstid på mellom 12 og 24 måneder.

BIS Standarder
I tillegg bør man være oppmerksom på at 131 ulike produkter er underlagt noe som kalles BIS tillatelse (Bureau of Indian Standars). Tillatelsen innebærer at produkter som er underlagt dette, må være registrert hos det indiske Norminstituttet, BIS. Det kreves at produsenten må gjennomgå ulike tester og kontroller før de kan eksportere til India. Systemet er meget tidkrevende og alle kostnader tilfaller produsenten.
Kravet gjelder alle former for stålprodukter, enkelte fittings og ventiler, sement, elektriske kontakter og brytere, tørrbatterier og kjemikalier.

Fortolling av varer
Varer må fortolles innen 45 dager etter ankomst. Følgende fortollingsprosedyrer kan anvendes for importert gods; Ordinær innførsel (da er varene i fri sirkulasjon i India), innlegg på tollager, transitt, midlertidig import eller varer til bearbeiding eller foredling.

Ved ordinær innførsel må handelsfakturaen legges frem i tre eksemplarer. Den må utstedes på engelsk. Fakturaen bør være så detaljert som mulig og inneholde eksakte opplysninger om sendingen. Nederst på fakturaen bør følgende erklæring påføres; ”We certify this invoice to be true and correct”.

I tillegg til handelsfakturaen, kreves opprinnelsesbeviset Certificate of Origin. Dette må viseres av det handelskammer. Tollvesenet kan også attestere sertifikatet uten kostnad.

Pakkliste kreves for sendinger som består av flere enheter. Det må ikke være avvik i opplysningene gitt i handelsfakturaen og pakklisten.

Importøren kan legge frem innførselsdeklarasjonen og fortolle varene, selv om varene ennå ikke er levert. Tollmyndighetene anbefaler i slike tilfeller å importere varene under det såkalte ”Advance Customs Clearing System”. Varene kan fortolles på forhånd, under forutsetning av at alle nødvendige dokumenter foreligger. Når varene ankommer, kan de straks tas i bruk. Hvis tollavgiftene var høyere på det tidspunktet varene ble fortollet enn det de er på innførselstidspunktet, får importøren refundert differansen.

Tolldeklarasjoner kan leveres av importøren eller dennes representant. Representanter er i første rekke firmaer som har spesialisert seg på tolldeklarering, Tollagenter. Det kan også være internasjonale speditører eller lagerholdere. Tollagenter må ha en skriftlig tillatelse fra tollmyndighetene til å tollekspedere varer.

Ved fortollingen må alle dokumenter som er påkrevd foreligge. Varer blir ofte kontrollert i forbindelse med fortollingen. Hvis det ved fortollingen ikke foreligger nok informasjon om varens tollverdi eller dokumentasjonen ikke godtas, beregnes en skjønnsmessig tollsats eller den høyeste mulige tollsatsen. Differansen blir tilbakebetalt ved fremvisning av tilfredsstillende dokumenter.

Det er alltid den som fysisk sett foretar selve fortollingen som er ansvarlig for at toll og avgifter blir betalt (tollskyldig).

For annen sorterings stålprodukter, kreves forhåndsinspeksjon av varer.

Tollager
Alt importert gods kan lagres toll- og avgiftritt i enten offentlige eller private tollagre. Lagringstiden er ett år. Varer på lager kan pakkes om, sorteres og også selges direkte til kunder i India. Under gitte forutsetninger kan også varer legges inn på tollagre for bearbeiding. Alle former for bearbeiding som ønskes utført på et tollager, må godkjennes på forhånd av tollmyndighetene.
For varer som legges inn på et tollager, må importøren betale en sikkerhet i form av dobbelt toll og avgiftsbeløp.

Tollfrisoner
India har i likehet med en rekke andre asiatiske land innført tollfrisoner for å fremme eksporten fra landet. Alt i alt er det seks tollfrisoner i India; Cochin, Falta, Kandla, Madras, Noida og Santa Cruz og en tranittsone i Calcutta. Ved siden av de skattemessige fordelene, er også de toll- og handelspolitiske fordelene verdt å merke seg. Alle innsatsmaterialer kan innføres toll- og avgiftsfritt. Dette gjelder både ordinær tollsats og alle tilleggstoller.

Følgende produkter kan innføres til en tollfrisone;
• Maskiner til bruk i produksjonen
• Deler og tilbehør
• Erstatningsdeler til maskinene
• Forbruksvarer
• Emballasje
• Kontormaterialer og kontorrekvisita
• Utenlandske varer til foredling
• Verktøy og liknende varer
• Vareprøver
• Tekniske tegninger og mønstre

Alle innsatsmaterialer kan importeres under en ”Open General Licence”. Som hovedregel kan 25% av de produserte varene selges til det innenlandske markedet. Resten må eksporteres. Varer som produseres i  frisonen Kadla, kan selges på det innenlandske markedet uten mengdebegrensninger. Det er viktig å merke seg at varer som selges til et innenlandske markedet, må tollbehandles på lik linje som om de importeres fra utlandet.

Tollgodsforedling
I India er det tre ulike systemer som kan benyttes for varer til midlertidig innførsel for bearbeiding. Det kan sammenlignes med systemet som er innført i EU, Aktiv bearbeiding.
Systemet kalles ”tollgodsforedling”. Systemene er beskrevet i Indias Tollov, og alle materialer som importeres, er tollfrie.

”Replenishment Licence” tildeles registrerte eksportører (REP), som eksporterer selv. Denne lisenser er ment å gjelde for innførsel og erstatning av importerte varer, som allerede er benyttet i produksjon av varer som er eksportert. Lisensen gjelder med andre ord for etterfylling av materialer som er nødvendig for å produsere varer til eksport.

”Advanced Licence” eller ”Blanket Advanced Licence” tildeles registrerte eksportører (REP) for varer som skal eksporteres. Produsenten kan da innføre råmaterialer tollfritt. Det tildeles en foreløpig lisens, som inneholder bestemmelser om at varene må eksporteres. Produsenten må legge frem en utførselskontrakt som viser at alle varene som produseres skal eksporteres. Kjøper må garantere for at alle produktene som produseres under en ”Advanced Licence” eller ”Blanket Advanced Licence”, faktisk skal ut av landet.

For produsenter som får tildelt en ”Special Imprest Licence” kan råmaterialer eller deler importeres tollfritt. Produsenten som foredler varene må leverer til aktører etablert i en tollfrisone eller til en ”100% eksporterende bedrift”.

Andre dokument og importkrav

Emballasjekrav og merking av varer
På alle vareforsendelser til India, må bruttovekt påføres på to sider av forpakningen. Ved siden av kolli nummer, må bestemmelsesstedet og innførselshavnen påføres. I tillegg er de aller fleste varer underlagt en lov fra 1958, som krever at opprinnelsesland, for eksempel ”Made in Norway”, påføres varene eller forpakningen. Bokstavene på være minst 2cm høye. I visse tilfeller, kan myndighetene også kreve at produksjonssted og produsent påføres forpakningen. Reglene er såpass strenge, at myndighetene kan beslaglegge varene hvis ikke varene er merket på riktig måte.

Toll og avgifter
Toll og avgifter blir beregnet på basis av varens tollverdi. Generelt er tollsatsene meget høye i India og en rekke tilleggsavgifter må påregnes. India vil skrittvis redusere tollsatsene, men dette vil ta tid. Mange indiske produsentene ønsker beskyttelse mot utenlandsk industri.
India som medlem av WTO, må forholde seg til reglene om maksimum tollsatser på industriprodukter.

Ved beregning av avgiftssatser i India, er det ikke bare vesentlig hvilket tolltariffnummer varene hører under, men også:
• Hva den innførte varer skal benyttes til
• Hvem som importerer varen og hva den skal benyttes til
• Hvorfor varene innføres
• Hvor de innførte varene skal forbli

MVA eller ”Sales Tax”
Den vanlige formen for merverdiavgift som vi kjenner til i Norge, ble innført i enkelte stater fra i år. De stater som ikke har innført mva systemet har i stedet en såkalt ”Sales Tax”. De ulike skattemyndighetene på delstatnivå, fastsetter satsene og de varierer fra delstat til delstat. Importerte varer blir ikke belastet, men tilfaller varer som blir omsatt i innlandet.

”Excise duties” (forbruksskatt)
Excise duty blir belastet alle varer som produseres i India. For importerte varer blir det i stedet for excise duty belastet diverse tilleggstoller. Størrelsen på tilleggstollene varierer fra produkt til produkt.

Andre avgifter
Ved innførsel av varer blir det uavhengig av innførselstollen krevd følgende avgifter;

Alle varer som er tollbelagte ved innførsel, blir i tillegg pålagt en ”ekstratoll”, ”Additional Duty of Customs”. Varer som i seg selv er tollfrie ved innførsel eller innføres til frisoner eller tollagre, belastes ikke denne ”ekstratollen”. Satsene varierer.
Tollgebyrer tilkommer i tillegg til alle andre avgifter som betaling for dokumenthåndtering , bruk av tollagenter, innførselslisensgebyrer og lignende.
I tillegg blir alle varer pålagt å betale en slags ”utdanningstoll”, ”Education Cess”.

GSP systemet (Generelized System of Preferences)

Hensikten med GSP systemene er å fremme handelen fra utviklingsland. GSP er et ensidig system, som gjør at varer som er produsert i et GSP land skal oppnå preferansetollbehandling ved import til land som har gitt tilbud. Man kaller de landene som har iverksatt GSP systemet ovenfor utviklingsland for giverland. Giverlandene oppnår ikke tollfordeler når varene importeres til utviklingsland. Både EU, Sveits og Norge er såkalte giverland. Omfanget av hvilke produkter og hvilke land som er med i GSP systemene, er ikke likt i hhv EUs, Sveits` og Norges GSP systemer. Det er derfor viktig å undersøke om nettopp ditt produkt er dekket av avtalen eller ikke. Stort sett kan man si at industriprodukter unntatt en rekke tekoprodukter og landbruksprodukter er dekket av systemet.

India er med i GSP systemene i Norge, EU og Sveits.

Vilkår for å oppnå preferansetollbehandling
For at varer kan oppnå tollfordeler ved import til giverlandene, er det en rekke vilkår som må være oppfylt. Tilsvarende vilkår ligger i alle frihandelsavtaler.

Krav
Importøren i EU, Sveits eller Norge må sette krav om at hun/han søker om preferansetollbehandling etter GSP bestemmelsene. Dette gjøres på fortollingsdokumentene, dvs innførselsdeklarasjonen, rubrikk 36. Man kan kreve tollpreferanse på bakgrunn av et opprinnelsesbevis, Formular A. Hvis ikke opprinnelsesbeviset foreligger på fortollingstidspunktet, kan det legges frem i etterhånd. Toll som er betalt, kan refunderes på bakgrunn av en skriftlig søknad fra importøren.

Vareomfanget
Produktet det kreves preferansetollbehandling for, må være med i vareomfanget i GSP systemet.

Forsendelsesregelen må være overholdt
Hovedregelen er at varene skal sendes direkte fra avsenderland til mottakerland. Det finnes imidlertid mange unntak, bl.a. kan varene sendes gjennom andre land, forutsatt at de har vært under tollvesenets kontroll. I tillegg kommer ordningen om reeksport av varer fra enten Norge til EU eller Sveits eller fra EU eller Sveits til Norge. Varer kan reeksporteres, uten at de mister mulighet for preferansetollbehandling. Varene må ha vært under tollvesenets kontroll, altså på et godkjent tollager.

Drawback
Drawback er tilbakebetaling av toll for innsatsmaterialer som er brukt i produksjonen av en ferdigvare. I GSP regelverket er det forbud mot drawback. I praksis betyr dette forbudet at en produsent som har anvendt innsatsmaterialer han har betalt toll for, ikke kan søke om tilbakebetaling av denne tollen, når ferdigvaren eksporteres som et opprinnelsesprodukt. Eksportøren kan selv velge om han vil søke tilbakebetaling av toll eller selge de eksporterte varene som opprinnelsesvarer.

Opprinnelsesbevis
For å dokumentere varens opprinnelsesstatus og for at importøren i hhv Norge, Sveits og EU kan oppnå preferansetollbehandling, må eksportøren utstede et opprinnelsesbevis, Formular A. Dette må attesteres av godkjente myndigheter i eksportlandet. Som regel er dette handelskamre, utenriksdepartementet, tollvesenet eller andre instanser. Vær oppmerksom på at det kan være organisasjoner som attesterer sertifikatet, men ikke er godkjent av myndighetene.

Opprinnelsesreglene/Prosesslista
Det siste vilkåret for å oppnå tollfrihet, er at opprinnelsesreglene (med tilhørende artikler og listeregler) er oppfylt.
Det er to hovedregler som sier når et produkt får status som opprinnelsesprodukt. Produktet skal enten være ”fremstilt i sin helhet” eller ”tilstrekkelig bearbeidet/foredlet” i eksportlandet. I denne rapporten vil vi kun ta for oss det som har med ”tilstrekkelig bearbeiding å gjøre”. Regelen om ”fremstilt i sin helhet” vil kun ha betydning i det tilfeller hvor alle anvendte materialer har opprinnelse i det landet som står for produksjonen. Hvis en produsent i for eksempel India bare benytter innsatsmaterialer i produksjon av tannbørser med indisk opprinnelse, vil kravet om ”fremstilt i sin helhet være overholdt.

Tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet
Et produkt som inneholder innsatsmaterialer fra et tredjeland (land som ikke er en del av avtalen, for eksempel er Japan er tredjeland i forholdet Norge - India), kan oppnå opprinnelsesstatus i produksjonslandet, hvis tredjelandsmaterialene er bearbeidet eller foredlet etter de regler som gjelder for ferdigproduktet. Enkelte regler tillater at tredjelandsmaterialer utgjør en viss prosentandel. For å kunne fastsette hvor mye tredjelandsmaterialer det er lov å bruke, må bearbeidingskravet til ferdigproduktet være overholdt. Det er den såkalte prosesslisten som sier hvor mye tredjelandsmaterialer det er lov å benytte.

Alle vilkårene som er nevnt ovenfor må være oppfylt for at en produsent kan påberope seg retten til å utstede opprinnelsesbevis, og sende varene tollfritt til hhv Norge og EU.

Samarbeidsavtaler i GSP regelverket
GSP reglene inneholder bestemmelsen som muliggjør diagonal kumulasjon i samarbeid mellom EU, Norge og Sveits. Systemet innebærer at produkter (innsatsmaterialer) som har opprinnelse i Norge, Sveits eller EU etter GSP- reglene, gjennom produksjon og kumulasjon (betyr her: ”fri anvendelse”) i et GSP- land kan inkorporeres i en vare som produseres der på lik linje med andre materialer fra dette landet. Produktet oppnår preferansetollbehandling. Mao. materialer som anvendes til produksjon i et GSP- land og som har "opprinnelsesstatus" fra det berørte GSP- land eller fra Norge, Sveits eller EU kan benyttes fritt uavhengig av hvilke bearbeidingskrav som gjelder for ferdigvaren.

I praksis betyr dette at innsatsmaterialer kan anvendes fritt når de sendes fra Norge, Sveits eller EU i produksjon av et produkt i India. Det er dette systemet som kalles diagonal kumulasjon. Tilsvarende regler gjelder for bilateral kumulasjon. Da er det bare to land som er involvert, for eksempel norske innsatsmaterialer som benyttes i produksjon av et produkt som skal eksporteres til Norge. Tilsvarende for eksempel EU materialer som benyttes for å produsere et produkt i India for eksport til EU.
For at det skal kunne kumuleres bilateralt eller diagonalt i vedkommende GSP- land med opprinnelsesprodukter fra hhv. Norge, Sveits eller EU må varenes opprinnelsesstatus kunne dokumenteres ved opprinnelsesbevis utstedt i eksportlandet. Opprinnelsesbevis som benyttes er varesertifikat EUR.1. Det er viktig å merke seg at det i rubrikk 2 i varesertifikatet må påføres ”GSP beneficiary country” og ”Norway” eller ”EC”. Dette sertifikatet fungerer da som bevis for at produsenten i GSP landet kan produserer et produkt og utstede opprinnelsesbeviset Formular A, selv om bearbeidingskravet ikke er oppfylt i utgangspunktet.


Skrevet 08.2005 av:
Turid Dypedal
Seniorrådgiver