Valutaordliste

Under finner du en alfabetisk forklaringsordliste for en rekke  ord og uttrykk knyttet til valutarisiko og valutahandel. Ordlisten tar så langt som mulig utgangspunkt i norske uttrykk og begreper. Tilsvarende engelske faguttrykk er gjengitt i parentes. Da valutaspråket først og fremst er engelsk er det likevel vanskelig  å angi norske uttrykk førs ti alle sammenhenger.
Det finnes en flora av fagord og spesialuttrykk innen valutaområdet. Denne ordlisten har ikke som ambisjon å dekke dem alle. Men den gir forhåpentligvis en forståelig forklaring av de vanligste valutabegrepene.

Agio
Kursgevinst ved omsetning eller innløsning av utenlandsk valuta på grunn av forskjellen mellom kjøp- og salgskurs. Det motsatte av Disagio. 

Agiokonto
Konto som viser kurstap (se Disagio) eller kursgevinst (Agio).

Appresiering (Appreciation)
Verdiøkning. Kursstigning på en valuta som følge av økt etterspørsel i markedet.

Arbitrasje
En betegnelse på blant annet den valutahandelen banken gjør i den hensikt å tjene på skillet i valutakurser mellom ulike markeder eller på forskjellige tidspunkter. Man kjøper for eksempel til lavere pris et sted og selger til høyer pris på et annet sted. Se også Spread!

Arbitrasjeavdeling
Se Valutaavdeling!

Avistamarkedet
Omfatter valutaforretninger som skal gjøres opp innen to bankdager etter at de er avsluttet. Kalles også spotforretninger. Se Spottransaksjon!

Bankdag
Alle dager bankene er åpne for forretningsdrift. Motsatsen er ”Bank Holiday”.

Balanserisiko (balance risk)
Se Valutarisiko!

Chart
En form for teknisk analyse (se det) basert på vurdering av tidsdiagrammer for valutakursutviklingen.

Denominert i valuta/kroner
Utstedt i utenlandsk valuta/kroner.

Devaluere (devalue)
Betyr å redusere verdien av. Når et land devaluerer sin pengeenhet,  reduseres verdien i forhold til utenlandske pengeenheter. En devaluering skjer i praksis ved en politisk beslutning fattet av et lands myndigheter. Det motsatte av å revaluere (se det).

Devalueringsforventninger
Forventninger om at en valuta skal bli devaluert. De som kan velge hvilken valuta de skal plassere sine midler i vil neppe sette disse pengene i en valuta som er utsatt for devalueringsforventninger. I alle fall ikke uten at de får noe igjen i form av en høyere pengemarkedsrente enn i land med en valuta det ikke knyttes samme forventninger til. Denne renteforskjellen kan betraktes som en risikopremie for å ha plassert midler i denne valutaen.

Disagio
Kurstap ved omsetning eller innløsning av utenlandsk valuta på grunn av forskjellen mellom kjøp- og salgskurs. Det motsatte av Agio (se det).

Diskonto

Utlånsrenten til landets sentralbank når den låner ut penger til banker og finansinstitusjoner i sitt land. Er styrende for pengemarkedsrenten (se det).

Eksponering (exposure)
Hvor utsatt eller sårbar en bedrift er for svingninger i valutamarkedet. Se Valutarisiko og Valutaposisjoner!

Euro
Felles myntenhet for 12 av EUs 25 medlemsland. Flere av de nye medlemslandene i EU vil etter hvert også gå over til euroen. En av de store oppgjørsvalutaene (se det) i verdenshandelen.

Exchange permit
Vekslingstillatelse. En tillatelse som kan kreves av myndighetene i importlandet. I praksis som regel knyttet til Valutaregulering (se det). Vekslingstillatelsen gjør det mulig for importbedriften å veksle om nasjonale penger til avtalt oppgjørsvaluta etter en særskilt tillatelse eller autorisasjon fra myndighetene.

Exercise price
Se Strike price!

Fast valutakurs (fixed exchange rate)
Sentralbanken i et land selger og kjøper valuta for å holde valutakursen på et gitt nivå fastsatt av myndighetene i landet. En fast valutakurs er ofte fastsatt i forhold til en hovedvaluta (for eksempel euro eller USD) eller i forhold til flere valutaer, se Valutakurv! En gruppe land kan også samarbeide om en fast valutakurs eller en kurv av valutaer. En sier i slike tilfelle gjerne at sentralbanken intervenerer i markedet. Kalles også fastkurspolitikk.

Flytende valutakurs (floating exchange rate)
Sentralbanken i landet lar valutamarkedet selv bestemme valutakursen. I motsetning til der myndighetene går inn for en fast valutakurs (se det) kjøper eller selger ikke sentralbanken valuta for å påvirke kursen.
Sentralbanken intervenerer derfor ikke i markedet (se fast valutakurs).

Følsomhetsanalyse
En type undersøkelse som sikter mot å tallfeste hvordan fall i valutakursen påvirker fortjenesten i eksportsalget. Hvordan påvirker for eksempel et kursfall på 10 prosent i oppgjørsvalutaen fortjenesten i salget. Kalles gjerne også sensitivitetsanalyse.

Gullstandard (gold standard)
Et system der verdien av pengene i ett eller flere land er knyttet til gull, og der sentralbanken er forpliktet til veksle inn penger mot gull. For dette formål har en del av sentralbankens valutareserve vært holdt i gull. Systemet med gullstandard er i dag mest å betrakte som en historisk etterlevning, og har liten praktisk betydning i de aller fleste land. 

Handelsveiet indeks (Trade Weighthed Index)
En indeks for valuatkurser mv. i forhold til viktige handelspartnere. Valutaenes betydning gis da vekt i forhold til andelen handel vi har med de enkelte handelspartnere.

Hard valuta (hard currency)
En valuta som anses som særskilt solid og som følgelig er sterkt etterspurt.

Hedging
Dekningsforretning. En samlebetegnelse på metoder som blant annet omfatter kjøp og salg av samme valuta for å minske risiko. Både Terminkontrakter (se det) og Valutaopsjoner (se det) er former for hedging.

Ikke konvertibel valuta (non-convertible currency)
Se konvertibel valuta!

IMF
International Monetary Fund. Det internasjonale pengefond. Internasjonal kredittinstitusjon, dannet i 1944 og som i dag omfatter de fleste av verdens land. Har som formål å fremme finansielt samarbeid over landegrensene. Er opptatt av handelsbalansen til de enkelte land. IMF gir blant annet kortsiktige valutakreditter til medlemslandene.

Intervensjon
Se Fast valutakurs og Flytende valutakurs!

Intervensjonsgrenser
Når verdien av et lands valuta stiger over eller synker under bestemte grenser vil ofte sentralbanken begynne å selge eller kjøpe hjemlandets valuta. Hvor aktiv sentralbanken her er avhenger av i hvilken grad landet fører en fastkurspolitikk. Se Fast valutakurs!

ISO-valutakode
Den anerkjente internasjonale trebokstavers koden som brukes for ulike valuaer, for eksempel NOK (norske kroner) og USD (USA dollar). 

Kapitalbevegelser (capital movement)
Endring i tidligere mønster mht. veksling mellom to valutaer, for eksempel mellom norske kroner og euro som følge av endrede gjeldsforhold mellom Norge og utlandet.

Kambio (cambio)
Valutaveksling.

Kambiosjekk
En sjekk utstedt i utenlandsk valuta.

Kjøpekraftsparitet (Purchasing Power Parity)
Mål på kjøpekraft i et lands valuta. Forkortelsen PPP brukes ofte. Tar utgangspunkt i varer som handles over grenser. Regnes ut på bakgrunn av: pris ute x valutakurs = pris hjemme. Har normalt mest interesse som mer langsiktig mål for sammenhengen valutakurs - prisutvikling.

Kjøpsopsjon (Call option)
Retten til å kjøpe. Se Valutaopsjon!

Konvertibel valuta (convertible currency)
Dersom en valuta uten vanskeligheter kan veksles om til hvilken som helst annen valuta, sier man valutaen er konvertibel. Hvis det ikke er noen beløpsbegrensning er valutaen fullt konvertibel.
En god del lands valutaer, og da særlig blant utviklingslandene, kan ikke veksles om i andre lands pengeenheter. Disse kalles ikke konvertible valutaer. Se også Valutarestriksjoner og Exchange Permit!

Korrelasjon (correlation)
Et måltall for hvordan to par valutaer samvarierer. Er korrelasjon 1.0 betyr det en fullstendig positiv samvariasjon. Kursene svinger enkelt sagt med hverandre. Dersom korrelasjonen er null betyr det ingen samvariasjon. En samvariasjon på – 1.0 innebærer det en fullstendig negativ samvariasjon. Kursene går med andre ord systematisk hver sin vei.

Kurvlån
Lån sammensatt av flere lands valutaer for å  redusere risikoen for kursendringer.

Kurs (exchange rate / rate of exchange)
Verdien av en valuta uttrykt i en annen valuta, for eksempel en euro= 8,20 norske kroner (NOK).

Myntenhet
Et lands viktigste valuta- eller pengeenhet.  

Oppgjørsvaluta
Valutaen kjøpet skal betales i. Er eller bør være en konvertibel valuta (se det). De vanligste oppgjørsvalutaene i internasjonal handel er US dollar, euro og yen. For norske eksportører dominerer USD og euro, med svenske kroner på tredjeplass.

Opsjonssylinder
En form for valutaopsjon (se det) som etablerer både et gulv og et tak for valutakursen. Kursen kan med andre ord variere innenfor denne sylinderen. 

Overshooting
Et uttrykk for kortsiktige overreaksjoner i valutamarkedet på en hendelse. En renteheving i et land kan for eksempel føre til en plutselig og markant økning av verdien på landets pengeenhet i forhold til andre valutaer.

Pengemarkedsrente
Pengemarkedsrenten bestemmes først og fremst av utlånsrenten til landets sentralbank (diskontoen) når den låner ut penger til banker og finansinstitusjoner i sitt land. Pengemarkedsrenten bestemmer sammen med spotkursen (se det) hva som blir aktuell terminkurs (se det).

Premie (premium)
Det en valutaopsjon (se det) koster. Det vil si prisen kjøperen av en valutaopsjon (eksportør eller importør) må betale utstederen (sin bank). Premien kalles gjerne også opsjonspremie og ”forsikringspremie”. Se ellers under Valutaopsjon og Valutaforsikring! Uttrykket premium brukes videre når terminkursen (se det) på en valuta er høyere enn spotkursen (se det). Forskjellen mellom terminkurs og spotkurs kalles da premium.

Revaluere (revaluate)
Når et land revaluerer økes verdien av landets pengeenhet i forhold til verdien av utenlandske pengeenheter. Det motsatte av å devaluere (se det).

Risikotoleranse - valuta
En relativ tallstørrelse som måler en bedrifts evne til å leve med valutarisiko. En bedrifts risikotoleranse avhenger både av størrelsen på og stabiliteten til egenkapitalen og driftsresultatet.

Salgsopsjon (put option)
Retten til å selge. Se Valutaopsjon!

Sentralbank (Central Bank)
Statlig bank som utsteder pengesedler og preger mynter. I de fleste land har sentralbanken viktige oppgaver når det gjelder å utforme valutapolitikken, påvirke prisstigningen (pengepolitikken), forvalte offentlig valutabeholdning, regulere betalingene med utlandet og gi lån til de øvrige banker i landet. Sentralbanken har i mange vestlige land en relativt uavhengig rolle i forhold til regjering, finansdepartement og lovgivende forsamling.

Strike price
Utøvelseskursen. Den prisen der en eier av en valutaopsjon kan gjøre bruk av opsjonen. Kalles også exercise price.

Spotkurs (spot exchange rate)
Omvekslingskursen som gjelder for spottransaksjoner, se under!

Spottransaksjon (spot transaction)
Kjøp eller salg av valuta for levering to dager etter. Se også spotkurs og Avistamarkedet!

Spread
Et uttrykk som blant annet brukes om bankenes fortjeneste på valutaforretninger. Se også Arbitrasje!

Teknisk analyse
Samlebegrep for ulike metoder for å forstå og forutsi valutakursutviklingen. Tekniske analyser benytter seg både av erfaringsbaserte kunnskaper, gruppepsykologi og av sannsynlighetsberegninger og matematiske formler.

Terminkontrakt (forward rate contract)
En avtale mellom en eksportør, importør og deres bank hvor partene avtaler en fast vekslingskurs mellom to valutaer for et gitt beløp for et på forhånd bestemt tidspunkt i framtiden. Et eksempel er en norsk eksportør for som selger for en million USD til en kjøper i USA  på 45 dager netto etter kontraktsdato. Partene avtaler en terminkurs (se det) i forhold til dette. Denne type forretning kalles gjerne også for en terminhandel (forward trading / futures trading).

Terminkurs (forward rate)
Avtalt vekslingskurs på oppgjørstidspunktet. Terminkursen regnes ut ved å ta dagens kurs (se spotkurs) og forskjellen i pengemarkedsrente mellom de aktuelle valutaene, for eksempel mellom USD og NOK.  Se også terminkontrakt! 

Transaksjonsrisiko (transaction risk)
Se valutarisiko!

Utløpsdato (expiration date)
Uttrykket brukes blant annet i forbindelse med valutaopsjoner. Er datoen som markerer slutten på en opsjons levetid. Opsjonen må benyttes på eller innen denne datoen. Etter denne datoen er opsjonen verdiløs.

Value at risk
Verdier på spill. Et absolutt måltall for det maksimale beløpet det er mulig å tape i løpet av en periode med en gitt sannsynlighet. For eksempel kan value at risk for de neste 12 månedene være på 10 millioner kroner, med en sannsynlighet på 95 %.

Valuta (currency)
Betegnelse på pengeenheten som gjelder som lovlig betalingsmiddel i et land. Valuta brukes gjerne også som et felles begrep for beholdningen av utenlandske penger pluss beholdningen av et lands likvide fordringer på utlandet.

Valutaavdeling
Avdeling i bank som arbeider med betalingsformidling over landegrensene samt kjøp og salg av utenlandsk valuta. Kalles også arbitrasjeavdeling.

Valutabank
Bank med tillatelse til å selge og kjøpe valuta.

Valutabørs
En børs der kurser på utenlandsk valuta blir fastsatt. I Norge er dette Oslo Børs.

Valutafordring
Tilgodehavende i utenlandsk valuta. Se Valutaposisjoner!

Valutaforretning
Kjøp og salg av valuta.

Valutagjeld
Gjeld i utenlandsk valuta. Se Valutaposisjoner!

Valutainnskudd
Innskudd i utenlandsk valuta.

Valutaforsikring
En betegnelse bankrepresentanter bruker for å illustrere likheten mellom valutaopsjoner og forsikring.

Valutakonto (currency account)
Betegnelse på konti eksport- og importbedrifter har i andre lands valutaer, mest typisk i US dollar eller euro. Fordelen med en valutakonto er at den bedre kan balansere inn- og utbetalinger i den aktuelle valutaen enn om du kun har konti i norske kroner. Men en valutakonto kan ikke oppheve transaksjonsrisikoen ved valutahandel. Se valutarisiko!

Valutakurv
En gruppe valutaer hvor kursutviklingen brukes til å fastsette kursen i en annen valuta. Se Fast valutakurs!

Valutaklausul
I en del salgskontrakter insisterer selger, kjøper eller begge parter på å legge til grunn et gitt vekslingsforholdet mellom de aktuelle valutaene på oppgjørstidspunktet. En slik valutaklausul kan være en forutsetning for å komme fram til en kontrakt og kan også være tjenlig for begge parter. Det er likevel en betydelig fare for at en av partene kommer dårlig ut om man ikke har tatt høyde for underliggende valutarisiko (se det) og har sikret seg overfor sin bank på annen måte, via terminkontrakt (se det) eller valutaopsjon (se det). 

Valutakursordninger (exchange control regimes)
Valutakursen blir i prinsippet bestemt av tilbud og etterspørsel etter den aktuelle valutaen. Det som skiller de forskjellige valutakursordningene er hvorvidt myndighetene i et land søker å påvirke valutakursen eller ikke.Se Fast valutakurs og Flytende valutakurs!

Valutalån
Lån opptatt i en annen valuta.

Valutamarkedet (foreign exchange market)
Et marked der kursnotering, kjøp og salg av valuta finner sted. Valutahandelen skjer for en stor del i og mellom internasjonale banker.

Valutaposisjoner
En regnskapsmessig oversikt over hvilke type fordringer og gjeld en eksportør eller importør har i et annet lands valuta over et gitt tidsrom og når disse forfaller. Gir et godt grunnlag for å vurdere Eksponering (se det) og Valutarisiko (se det).

Valutaopsjon (currency option)
En rett, men ikke en plikt til å handle et bestemt valutabeløp til en på forhånd avtalt kurs på et bestemt framtidig tidspunkt. Prisen for å ha denne muligheten er en premie (se det) til vedkommende bank. Det finnes en rekke typer valutaopsjoner, men det underliggende prinsippet er det samme. Se også Valutaforsikring!

Valutaprognose
Analysemodeller fra banker eller andre finansinstitusjoner som anslår hvordan valutakurser forventes å utvikle seg innen en gitt tidshorisont. Jo lengre tidshorisont desto større usikkerhet knytter seg til slike prognoser.

Valutaregulering (exchange control)
Et lands myndigheters regulering av tilgangen på utenlandsk valuta. Mest typisk for utviklingsland, en del tidligere og nåværende kommuniststater som ikke har konvertibel valuta (se det). Valutaregulering kan gi en rekke utslag, som krav om innførselslisens, importkvoter eller krav om at valutaoverføringen må gå via visse statsbanker. 

Valutarisiko (currency risk)
Valutarisiko er gjerne sammensatt av to, i noen tilfelle tre, underliggende risikofaktorer:
1.         Transaksjonsrisiko
I dette ligger usikkerheten som følger av at det normalt er en tidsforskjell mellom når en salgskontrakt inngås og når selger får sine penger. Usikkerheten knytter seg til hva som vil skje med valutakursen i mellomtiden.
2.         Økonomisk risiko
Dette er en type risiko knyttet til den økonomiske situasjonen i eksport- og importlandet. Økonomisk risiko kan også sies å være en mer langsiktig, underliggende variant av transaksjonsrisikoen.
3.         Balanserisiko
Denne type risiko er først og fremst aktuell for selskaper som har gjort investeringer i utlandet og ikke har tilsvarende stor gjeld i utenlandsk valuta. Bedriften investeringer er derfor utsatt for valutasvingninger. Både gevinster og tap vil bli ført på balansen i bedriftens regnskap og slår også ut enten som økning eller reduksjon i egenkapitalen.

Valutaspekulasjon (foreign currency speculation)
Kjøp og salg av valuta med sikte på fortjeneste eller for å gardere seg mot tap ved endringer i valutakursen. Til tross for at ordet spekulasjon for mange har en negativ klang dreier det seg som regel om lovlig utnyttelse av markedskreftene. Bedrifter, pengefond og andre som har gjeld og fordringer i utenlandsk valuta vil ofte kjøpe eller selge valuta med sikte på å tjene penger på kursendringer. For utenforstående kan summen av slike aktiviteter som påvirker valutakurser oppleves som spekulativt i negativ forstand.

Valutastyring (currency management)
Metoder og teknikker for å påvirke og kontrollere valutarisiko (se det). De vanligste metodene er Terminkontrakter, Valutaopsjoner og Valutakonti (se det).

Valutaswap (swap)
En avtale mellom to parter om å byttelåne valuta over en gitt periode til et gitt rentenivå.  En valutaswap deles inn i to perioder:
-           fysisk veksling av valuta om to virkedager (short leg). Se også spotkurs!
-           veksling tilbake motsatt vei for samme valuta på en gitt dato (long leg). En terminkontrakt (se det) er en form for valutaswap.
Det finnes en rekke typer swap-ordninger og teknikker på markedet.

Valuteringsdag / valuteringsdato (value date)
Den dagen pengene er disponible på. 


Skrevet 01.2005 av:
Olav Hermansen
Senior Key Account
Consulting and Management
Kuehne+Nagel AS, Norway