Ti vanlige feil ved eksport

Hvilke ti feil ser vi oppstår hyppigst i forbindelse med eksport? Les vår oversikt, og prøv å unngå de selv!

1. «Sendingen står på vent hos tollen i USA»

Ofte oppstår dette problemet fordi faktura er utstedt bare på norsk eller et annet språk som tollen i det aktuelle landet ikke forstår. Husk å tilpasse faktura til det lokale språket i det landet du sender varen til.

2. «Tollen vil vite hva reservedel 4711 er, ellers blir ikke varen frigitt»

Beskrivelsen av varen blir ofte gjort på lokalt språk og ofte også med interne varenummer. Husk at tollen må skjønne hva produktet er, både ved inn og utførsel, og derfor er det viktig med en forståelig varebeskrivelse.

3. Spørsmål til innkjøper: «hvordan handler du? CIP eller DAP?» -Nei, nei NOK.

Ofte virker det som om toll og eksportavdelinger er de eneste som skjønner hva leveringsbetingelser/Incoterms® er, og hvilken innvirkning det har på prissetting, ansvar og risikovurdering. Innkjøp og salgsavdelinger har ofte lite kunnskap om dette. Leveringsbetingelsene er et verktøy som burde brukes aktivt av alle parter som har med vareforsendelser å gjøre.

4. «Vår kunde i Kina forlanger en CCC-sertifisering. Hva er det? Hva koster det?»

Planlegging i forkant av skipning er veldig viktig. Forskjellige land krever ulike lisenser og dokumenter. Varen ansees ofte ikke levert før den er hos en fornøyd kunde i mottagers land. Sjekk i forkant hva som kreves i de ulike landene av type lisenser og dokumenter ved innførsel. Kontakt Innovasjon Norge eller speditør/transportør for veiledning.

5. «Gjennom frihandelsavtalen med Sør Korea trenger vi ikke lenger betale toll»

Utsagnet er riktig hvis varen oppfyller de kravene som gir tollfrihet ved innførsel. Da er bevissthet rundt bruk av innsatsfaktorer viktig, og det må ligge en bevisførsel til grunn. I dagens produksjon hører det til sjeldenheten at man kun bruker varer med opprinnelse fra EU. Et flertall av produkter vil ofte ha noen innsatsfaktorer i seg fra eksempelvis Kina eller Taiwan som blir tredjeland utenfor EFTA/Sør Korea avtalen. Ved et slikt tilfelle vil ikke produktet oppnå preferansetollfordeler og man vil få en tredjelandstollsats.

6. «Transportøren garanterte at lastebilen skulle levere i morgen senest klokka 12.00»

Det er godt mulig dette ble lovet over telefon eller på annen måte muntlig dagen i forveien. Sørg for at det foreligger en skriftlig mailkorrespondanse eller lignende på garantileveringer. Dette gjelder også som hovedregel for generelle bookinger til transportør/speditør.

7. «Vi leverer DDP uansett til hvilke land vi eksporterer til»

Ingen god strategi. Husk at DDP er en maksimumsforpliktelse hvor selger sitter med fullt ansvar hele veien. Dette omfatter blant annet alle eksportformaliteter, frakt frem til mottager og alle toll- og avgifter i det landet du eksporterer til. Vi anbefaler å bruke klausulen med forbehold, og minner om at desto lenger ut i verden du kommer jo mer varsom bør du være med å levere DDP.

8. «Vi selger alltid ved bruk av åpen regning og betaling innen 30 dager»

Dette fungerer stort sett uten problemer til kunder som man har et langvarig og godt etablert forhold til. Skal man inn i nye markeder eller selge mot nye kunder bør man vurdere å anvende sikringsinstrumenter som for eksempel remburs, dokumentinkasso eller kredittforsikring.

9. « Nå skal vi utvide markedet med Kroatia og Bulgaria, og regner med det medfører nye tollsatser og nye dokumentkrav»

Det gjør det ikke. Både Kroatia og Bulgaria er en del av Tollunionen sammen med de totalt 28 EU-medlemslandene. Ved eksport fra Norge til et av EU-landene vil alle innførselsprosedyrer være like uavhengig av hvilke land du eksporterer til.

10. «Endelig en frihandelsavtale med Canada og ikke noe krav om masse papirer»

En frihandelsavtale betyr dessverre ikke avskaffelse av alle tollformaliteter eller stor reduksjon av dokumenter i den bilaterale handelen. Frihandelsavtalen kan bety tollfrihet, og at man kan oppnå preferansefordeler ved bruk av opprinnelsesbevis hvis produktet er fremstilt innenfor gjeldende handelsavtaler. Det blir ikke det samme som å handle innad i EU.

Skrevet 11.2013.