Ringvirkninger av investeringer i landbruket

Landbruk er et omfattende og viktig arbeidsområde for Innovasjon Norge. I to nye rapporter tar vi for oss hvilke ringvirkninger investeringene innen tradisjonelt landbruk gir i form av verdiskaping og sysselsetting i andre næringer. I tillegg har vi sett nærmere på hvilke ringvirkninger strukturendringer som følge av løsdriftskravet kan få. 

/link/d026145dc9484fbba488195e90e1e9fd.aspx
Foto: Fjøssystemer AS

På oppdrag for Innovasjon Norge har Menon Economics utarbeidet rapporten «Ringvirkninger av Innovasjon Norges tilskudd til investeringer i tradisjonelt landbruk» og Agri Analyse «Ringvirkninger av strukturendringer i jordbruket i Oppland».

Verdiskaping

Resultatet i rapporten fra Menon viser at 419 millioner kroner i investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til tradisjonelt jord- og hagebruk i 2016 bidrar til å utløse investeringer på til sammen 2 675 millioner kroner. Disse utløste videre om lag 1,5 millioner timeverk (1170 sysselsatte på årsbasis) i byggeprosessen. Det tilsvarer også en direkte verdiskaping på cirka 920 millioner kroner.

I tillegg kommer sysselsetting og verdiskaping hos leverandørene av bygningsmateriale og tilhørende tjenester. Ringvirkningene er omtrent like store som de direkte effektene, med ca. 900 sysselsatte (1,9 millioner timeverk) og 790 millioner i verdiskaping.

Investeringene medfører skatteinntekter til det offentlige på cirka 360 millioner kroner når man inkluderer leverandørindustrien.

- Dette viser at investeringer i landbruket gir betydelige regionale ringvirkninger, sier Inger Solberg, direktør for bærekraft i Innovasjon Norge. - Landbruk er et stort og viktig oppdrag for Innovasjon Norge, som også helt opplagt er en viktig del av utviklingen av bioøkonomien.

Strukturendringer

Mange norske melkeproduksjonsbruk vil få utfordringer med løsdriftskravet som inntreffer i 2034.  Agri Analyse har tatt utgangspunkt i et scenario der alle melkeprodusenter med båsfjøs og færre enn 25 årskyr i Oppland «legges ned», og sett på hvilke ringvirkninger dette vil ha for andre næringer.

Analysen viser at det er stor forskjell i landbrukets relative betydning med hensyn til sysselsetting og verdiskaping mellom for eksempel fjellkommunen Skjåk og bykommunen Gjøvik.

Rapporten viser at scenarioet har avgrensete ringvirkninger for sysselsettingen i andre næringer med en samlet reduksjon på 115 sysselsatte i hele Oppland. Imidlertid vil trenden med nedgang i folketall og sysselsetting i Skjåk og Valdres kunne bli forsterket som følge av bruksnedleggelser og færre alternative arbeidsplasser enn i Gjøvik, der mulighetene for alternativ sysselsetting er mye bedre.

Modellen hensyntar ikke at deler av ledige melkekvoter blir overtatt av andre bønder i samme område, noe som vil slå ut i mindre ringvirkninger.  Den fanger heller ikke opp effekt for evt. redusert sysselsetting i foredlingsindustri for landbruksvarer som ligger utenfor Oppland, samt andre effekter som bruksnedleggelser har på kulturlandskap, opprettholdelse av matproduksjon og kritisk masse av produksjonsmiljø m.v.

Regionale forskjeller

- De geografiske og topografiske forutsetningene for å kunne makte en større investering som omlegging til løsdrift gjerne representer varierer mye i Norge, sier Inger Solberg. - For å nå målsettingen om økt matproduksjon og landbruk over hele landet er det derfor fortsatt nødvendig å ha landbrukspolitiske virkemidler som hensyntar dette.