Strategi

Verden har kommet med sin bestilling; FN, EU og klimatoppmøtet har pekt på de store, viktige utfordringene vi står overfor. Ved å svare og levere på dem, kan vi skape ny forretning og ny verdiskaping i Norge. Vi har det som skal til – kunnskap og kompetanse, erfaring og ressurser, kreativitet og omstillingsevne.

Innovasjon Norge er en viktig partner for bedrifter og regioner i omstilling. Regjeringen har fastsatt tre mål for arbeidet vårt: Vi skal bidra til flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. I 2015 utviklet Innovasjon Norge en strategi for perioden 2016 til 2020. (Lenke til strategien i fjorårets årsrapport.) Strategien skal sikre at vi oppnår målene våre og at vi fyller samfunnsoppdragene våre best mulig. 

Den gir oss også muligheten til å foreta noen klare prioriteringer: Bærekraft og grønt skifte – blant annet for å innfri Norges forpliktelser i klimaavtalen – er retningsgivende for vårt arbeid. Fra 2016 vurderer vi miljøeffekt og samfunnseffekt på linje med økonomisk effekt for alle prosjekter. På den måten bidrar Innovasjon Norge sterkt til at næringslivet i Norge gjennomfører det grønne skiftet. Vi mener at Norge bør bli fremst i verden på å utvikle og implementere bærekraftige, grønne løsninger.

Norge har store muligheter til å utvikle nye næringer og forsterke eksisterende. Regionene er rike på naturressurser og kompetent arbeidskraft, og har ulike næringsmessige fortrinn. Vi mener at når vi skal skape framtidas norske næringsliv, skal vi gjøre det med utgangspunkt i de styrkene vi har fra før. Innovasjon Norges strategi gir følgende retning for vårt arbeid frem mot 2020:

* Vi skal prioritere områder hvor Norge har internasjonale konkurransefortrinn

* Vi skal prioritere utfordrerne og nye globale vekstbedrifter

* Vi skal styrke entreprenørskapskultur og samarbeid for å skape framtidens jobber

* Vi skal utvikle en sterk nasjonal merkevare for økt konkurransekraft

* Vi skal utløse verdiskaping basert på regionale fortrinn

* Vi skal gi råd og kunnskapsgrunnlag om fremtidsrettet innovasjons- og næringspolitikk

For å implementere strategien har Innovasjon Norge satt i gang en rekke utviklingsprogrammer innenfor områder som digitalisering av kundekontakt og egen virksomhet, bærekraftsprogram, merkevaren Norge, innovasjonspolitisk program og et kompetanse- og kulturprogram for å øke medarbeiderengasjement, samarbeid og delingskultur internt.

Seks mulighetsområder

I sin Innovasjonstale i mai 2016 lanserte administrerende direktør Anita Krohn Traaseth Innovasjon Norges råd til regjeringen for å skape en enda bedre innovasjonspolitikk. Dessuten presenterte hun de seks mulighetsområdene vi mener Norge må bygge framtidige næringer innenfor. De er resultatet av Drømmeløft-prosessen, som involverte en lang rekke aktører fra næringslivet, organisasjoner og det offentlige. De seks mulighetsområdene er områder der vi mener Norge har spesielle fortrinn og muligheter for ny næringsaktivitet.

For å lykkes med dette, må det offentlige, gjennom staten og kommunene utforme krav og reguleringer slik at de i størst mulig grad bidrar til innovasjon og raskere utvikling av nye markeder for bærekraftige løsninger. Innovasjon Norge satser derfor sterkt på prosjekter der det offentlige og private jobber sammen i innovasjonspartnerskap for å utvikle løsninger i verdensklasse.

De seks mulighetsområdene er ren energi, havrommet, smarte samfunn, bioøkonomi, helse og velferd, og kreative næringer og reiseliv.

Ren energi

* Ren energi: Hele energisystemet for fornybar energi - planlegging, produksjon, nettløsninger, overvåking, lagring, distribusjon, konvertering, energieffektivisering og bruk av ren energi i kraftintensiv industri. Overgangen til lavutslippssamfunnet gjør at vi blir stadig mer avhengig av stabil forsyning med ren energi. Norge en unik posisjon som en av de største vannkraftprodusentene i verden, vi har eksisterende, verdensledende industri som foredler denne, vi har en transportsektor med høy andel elbiler, vi er verdensledende på grønn, maritim transport og vi har kompetanse innenfor viktige områder som materialer og IKT. Dette gir muligheter for innovasjon og verdiskaping i Norge. Stortinget vedtok stortingsmeldingen Kraft til endring i juni 2016. Den gir en god ramme for videre arbeid i mulighetsområdet ren energi.

Havrommet

Havrommet: Utvikling av nye installasjoner, teknologi og tjenester for å utnytte havet. Området omfatter ressurser på havbunnen, produksjon og fangst av bioråvarer i vannmassen, transport og andre aktiviteter på overflaten, produksjon av ren energi. OECD spår at økonomien knyttet til havrommet globalt skal dobles, fra 1500 milliarder USD i 2010 til 3000 milliarder i 2030. Norge har en av de største handelsflåtene og den nest største offshoreflåten. Den norske leverandørindustrien innen olje og gass er ledende på mange områder, og vi er store på sjøbasert oppdrett. Norge kan blir havrommets svar på Microsoft; best i å tilby plattformen som gjør det mulig å høste havets ressurser på ulike anvendelses-områder, fra alger og plankton til opplevelser. (Foto: www.runemolmes.com - Visitnorway.com)

Smarte samfunn

* Smarte samfunn: Transport og logistikk, energieffektive bygg og boliger, kommunalteknisk infrastruktur, samfunnssikkerhet og forvaltningstjenester. Målet er å etablere trygge og funksjonelle samfunn der effektive og praktiske løsninger basert på brukernes behov står sentralt. Samtidig er mindre miljøpåvirkning, lavere karbonavtrykk og effektiv utnyttelse av ressursene viktige elementer. Utvikling av smarte byer og samfunn skal øke kvaliteten på og redusere utgiftene til offentlige tjenester. Teknologi og data er en av grunnpilarene i utviklingen av smarte byer og samfunn.

Bioøkonomi

Bærekraftig og lønnsom utnyttelse, produksjon og foredling av biomasse fra hav og land, til mat og fôr, materialer, kjemikaler og bioenergi. Målet er verdiskaping gjennom nye og forbedrede produkter basert på bioråvarer. Bioøkonomi kan skape en plattform for videreutvikling av de tradisjonelle bionæringene jordbruk, skog, og marin og muligheter for å utvikle nye produkter og forretningsområder på tvers av sektorer og kunnskapsmiljøer. Bioøkonomien omfatter næringer som bidrar stort til den norske økonomien. Den årlige omsetningen er omtrent 303 milliarder kroner og næringene sysselsetter 140 000 personer. Fire av de viktigste globale utfordringene – ressursknapphet, klima, befolkningsvekst og urbanisering – driver etterspørselen etter fornybare, biobaserte produkter. (Foto: Norwegian Seafood Council /Johan Wildhagen)

Helse og velferd

Omfatter aktører som utvikler, produserer, distribuerer, leverer og eksporterer varer og tjenester til helseformål. Kan deles i undersegmentene legemidler, diagnostikk, medtech, helse-IKT og spesialiserte underleverandører. Helse og velferd kan bli mer enn en stor offentlig utgiftspost: Dette er markedsmuligheter for norske bedrifter. Vi kan lage verdens beste løsninger for pasienter både i Norge og ute i verden. Vi kan bygge en ny og kraftig helsenæring med internasjonalt nedslag – nettopp fordi det finnes store utfordringer uten svar.

Kreative næringer og reiseliv

Mulighetene som skapes i møtet mellom kreativ næring og reiseliv. Det omfatter bærekraftig økonomisk utvikling innen kunst, kultur, natur og fritidsaktiviteter. I tillegg inkluderer det arkitektur, dataspill, design, film, litteratur og musikk. Kulturelle og kreative næringer er en voksende sektor som er viktig både i seg selv, og som innsatsfaktor i andre næringer. Reiseliv har alltid vært et svært viktig område for Innovasjon Norge. Vi er ansvarlig for å markedsføre Norge som reisemål, og for å bidra til å utvikle og styrke næringen. Derfor tilbyr vi rådgiving, finansiering, kompetanse og nettverk innenfor reiselivet, og profilering av Norge gjennom Visit Norway. Kreative næringer og reiseliv er en sentral del av vårt arbeid med merkevaren Norge. (Foto: CH/visitnorway.com)