Omskaper kloakk til drivstoff

I samarbeid med Hias IKS har energiselskapet Nærenergi AS, utviklet et anlegg som utnytter biogass fra slam og deponi, og oppgraderer den slik at den kan brukes som drivstoff i biler og busser. Pilotprosjektet har nå vært i drift i ett år og fungerer godt.

/link/8044ed11c7c04aafa41ab465fbe69708.aspx
Foto: Nærenergi AS

– Nå bruker vi biogassen på egne kjøretøy, og alle Sirkula Renovasjonsbiler gjør det samme. Vi håper at vi kan tilby grønt drivstoff til mange flere når anlegget er i full produksjon, forteller Jarle Ruud, leder for avdelingen Plan og rådgivning i Hias IKS.

Godt samarbeid

Hvordan kan vi utnytte biogass på best mulig måte? Det var spørsmålet det interkommunale vann- og avløpsselskapet, Hias IKS, trengte svar på. De satt på store mengder biogass fra slam og deponi, og trengte en klimavennlig og effektiv måte å utnytte den på. En idekonkurranse ble utlyst og Nærenergi stakk av med seieren.

Nærenergis løsning var å omforme kloakk til foredlet gass og bruke den som drivstoff. For å realisere prosjektet fikk de hjelp av Innovasjon Norge. Finansieringen skjedde gjennom en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU). 

– OFU-samarbeidet fungerte godt og vi benytter oss gjerne av samme løsning en annen gang, forteller Ruud i Hias.

Gjenvinner 100 % av varmen

Anlegget som nå driftes på Hias IKS’ avløpsrenseanlegg er svært komplekst. Enkelt forklart, renser det biogassen for uønskede gasser, som CO2 og Hydrogensulfid, slik at man kun står igjen med ren metan. 

– I anlegget vi har utviklet komprimerer, tørker og analyserer vi metan for så å kontrollere kvaliteten. Så går den igjennom et dispensersystem og fylles på konteinere med trykkflasker. Til slutt blir konteinerne hentet og kjørt ut til gassefyllestasjoner i lokalområdet, og gassen kan fylles på busser og renovasjons- og personbiler som erstatning for bensin eller diesel, forklarer Kim Otto Thunbo i Nærenergi.

Å oppgradere og komprimere biogass er vanligvis svært energikrevende. Hos Hias IKS er dette optimalisert ved at en stor del av varmen som tilsettes anlegget gjenvinnes og kan brukes på andre måter. Varmegjenvinningsgraden er nå på over 100 prosent. 

Et anlegg i verdensklasse

Prosjektet har vært en ressursmessig utfordring, men likevel en prosess med mye lærdom.

– Vi tar med oss erfaringene inn i fremtidige prosjekter – både mot offentlig sektor og privatmarkedet, sier Thunbo.
Ansvarlig for miljøteknologi i Innovasjon Norge, Marianne Tonning Kinnari, er godt fornøyd med Nærenergis resultater.

– Det tekniske resultatet på pilotanlegget gir god grunn til å være fornøyd. Både anleggets ytelse og energieffektivitet er førsteklasses.  Vi håper Nærenergi får mange spennende oppdrag i tiden som kommer og at de får utløst potensialet sitt, gjerne i samarbeid med andre interkommunale selskaper.
 
Kontaktperson i Nærenergi:
Direktør, Ørjan Ingebritsen
orjan.ingebrigtsen@narenergi.no 

Kontaktperson i Hias IKS:
Leder for avdelingen Plan og rådgivning
Jarle.ruud@hias.no

Kontaktperson i Innovasjon Norge:
Ansvarlig for miljøteknologi, Marianne Tonning Kinnari
Marianne.Tonning.Kinnari@innovasjonnorge.no