Havrommet

OECD spår at havromsøkonomien i et globalt perspektiv skal dobles fra 1.500 milliarder USD i 2010 til 3.000 milliarder i 2030.  Norge er en stormakt når det kommer til havrommet, og har gode forutsetninger for å videreutvikle denne posisjonen. Vi har en av de største handelsflåtene når det kommer til tonnasje og den nest største offshoreflåten målt i verdi. Den norske leverandørindustrien innen olje og gass er ledende på mange områder, og vi er store på sjøbasert oppdrett.

/link/2f2a7d4789bc4a85ab2ad2924b4924fd.aspx?id=52384&epslanguage=no
Foto: Thinkstock

Norge har et stort potensiale for fortsatt vekst liggende rett utenfor vår egen stuedør innen alle de forannevnte næringene - i tillegg til de nye fremvoksende næringer som havenergi og mineralutvinning på havbunnen. Dette potensialet skal vi utløse gjennom å bli havrommets svar på Microsoft, det vil si bli best i å tilby plattformen, bokstavelig og i overført betydning, som gjør det mulig for ulike anvendelses-områder å høste havets ressurser, fra alger og plankton, til opplevelser.

Våre strategiske anbefalinger på området Havrommet baserer seg på tre pilarer; redusert miljøavtrykk, økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Norge:

  1. Utløse crossover mellom de blå leverandørindustriene. Alle de de blå næringene har en ting felles: den maritime kompetansen. Erfaring og kunnskap fra skipsfart og fiskeri dannet basisen for utviklingen av vårt oljeeventyr. I omstillingen av olje og gass næringen er det viktig å hindre at opparbeidet kompetanse ikke forvitrer og forsvinner, men videreføres og tilbakeføres, til andre eksisterende og fremvoksende blå næringer. Det må skje ved at både teknologiske løsninger og kompetente mennesker flyter mellom næringene.
  2. Utnytte hjemmemarkedet som springbrett. Selv om den relative betydningen av olje og gassvirksomheten reduseres fremover vil det årlig investeres opp mot 200 milliarder på norsk sokkel også de neste 10 årene. Krav til utslippsreduksjoner sammen med en aldrende skipsflåte i norske farvann gjør at det vil være behov for betydelig fornying. En tung satsing på havbruksnæringa med stadig mer avansert og komplisert infrastruktur vil utløse store investeringer. På litt sikt kommer også utnyttelsen av havenergi (vind, bølge, tidevann) og andre ressurser på havbunnen enn olje. Felles for disse mulighetsrommene er at de krever relativ høy kompetanse for å realisere nødvendige løsninger. Det gir Norge et konkurransefortrinn i vårt hjemmemarked - og på verdensmarkedet.
  3. Ta en ledende blå posisjon innen fremvoksende teknologier. En viktig grunn til norsk suksess innen de blå næringene har vært vår evne og vilje til å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Dette sammen med vår kultur og evne til å tenke system og helhet har gjort Norge til innovasjonsvinner. Det har skaffet oss et forsprang på våre konkurrenter. Disse egenskapene er det viktig at vi fortsetter å utnytte, ikke minst innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, avanserte produksjonsprosesser og bio- og nanoteknologi.
  4. Utnytte de blå næringenes internasjonale posisjon som frontrunners. De blå næringene i Norge er alle frontrunners når det kommer til bærekraft. I 2014 var miljøavtrykket per oljeekvivalent produsert på norsk sokkel bare 44 % av gjennomsnittet for resten av verden. Norsk maritim næring, fra redere til utstyrleverandører og offentlige premissgivere har vært pådrivere både for utvikling av internasjonalt regelverk og teknologiske løsninger. Norsk ressursforvaltning, det være seg innenfor olje eller sjømat, er det mange som ser til når fremvoksende økonomier etablerer sine regimer. Dette er en anerkjennelse og posisjon som det er viktig å utnytte både av de blå næringene, og ikke minst brukt til å bygge norsk omdømme.

Krumtappen i vår konkurransekraft er den maritime kompetansen vi har ervervet gjennom generasjoner. I tillegg kommer:

a) Råderett over enorme havområder; det gir en unik tilgang til råvarer - fornybare og ikke fornybare, kjente og uoppdagede - og et stort hjemmemarked og laboratorium for uttesting av norsk teknologi

b) Den norske modellen; tett dialog mellom næringene og myndighetene og kort avstand mellom ansatte og ledelse i næringslivet gjør at næringen raskt utvikler og tar i bruke nye innovative løsninger

c) Komplette næringsklynger; bidrar til at øke innovasjonshastighetene og risikoviljen ved at tillit og kommunikasjonsevne gjennomsyrer de ulike verdikjedene, fra sluttkunde til teknologileverandører via designselskap og verft.

d) Vår posisjon som foregangsland; Norge nyter stor annerkjennelse som pådrivere innen utvikling av bærekraftige løsninger og forvaltningsregimer, det være seg innen olje og gass, skipsfart eller fiskeri og havbruk.

e) Sterke FoUoI-miljø; anerkjente universiteter, forskningsinstitutt og bedriftsmiljø som også samarbeider med tunge og anerkjente utenlandske kunnskapsmiljø.

Kontakt oss:
Ole J. Henæs
Kurt Thomassen
Tom Ivar Bern
Lieneke Fjørtoft
Petter Ustad
Aase Merete Remøy
Katja Kerschke

Les Drømmeløftsrapporten om Havrommet