Årsrapport 2014

Anita Krohn Traaseth og Hans Martin Vikdal oppsummerer hovedtallene for 2014, og peker fremover mot 2015.

Årlig rapportering til oppdragsgiver

English: Annual report as PDF

Du blir nå tatt til Annual report 2014 in english (PDF).

Årsrapport 2014 som PDF

Årsregnskap 2014 som PDF

Du blir nå tatt til Årsregnskap 2014 som PDF.

Video: Årsrapport på 4 minutter

Anita Krohn Traaseth og Hans Martin Vikdal oppsummerer hovedtallene for 2014, og peker fremover mot 2015.

Kort om Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har et bredt og sammensatt samfunnsoppdrag. Kjernen i dette oppdraget er å bidra til verdiskaping gjennom å skape bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling over hele landet.


Våre virkemidler og tjenester

Innovasjon Norges virkemidler og tjenester har som mål å skape flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

Landsdekkende og internasjonalt kontornettverk

Med et landsdekkende kontornettverk kan Innovasjon Norge møte kundene der de er og har sin virksomhet. Internasjonalt følges kundene opp via kontorer i de viktigste markedene verden rundt.

Våre eiere

Innovasjon Norge eies av Nærings- og fiskeridepartementet (51 prosent) og fylkeskommunene (til sammen 49 prosent). Det ble i 2014 gjennomført en høringsprosess om endringer i Lov om Innovasjon Norge, der også fremtidig eiermodell er tema.

Nøkkeltall

Innovasjon

Innovasjon Norge skal drive næringsutvikling gjennom å legge til rette for skaperkraft og innovasjon. Ordet innovasjon kommer opprinnelig fra det latinske ordet «innovare», som betyr å fornye eller å skape noe nytt. OECD definerer innovasjon som en introduksjon av nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester eller prosesser, nye metoder for markedsføring, eller nye måter å organisere arbeide på.

Det kan imidlertid være like fruktbart å se på innovasjon som læringsprosesser som styrker bedriftens og deres ansattes evne til å gjøre ting på nye måter. Dette forklarer hvorfor innovasjonsprosjekter som tilsynelatende er «mislykkede» likevel kan ha positiv effekt gjennom læring og kompetanseoverføring som fører til andre innovasjoner.


Figuren viser fordeling av tilskudd og lån fordelt på fylker. Midler som har gått til bedrifter under tre år (gründere) er vist i svart mens midler til bedrifter over tre år vises i grønt. Den høye...

Figuren viser fordeling av tilskudd og lån fordelt på fylker. Midler som har gått til bedrifter under tre år (gründere) er vist i svart mens midler til bedrifter over tre år vises i grønt. Den høye andelen midler til Møreog Romsdal skyldes i hovedsak lavrisikolån til industri, tjenesteyting og fiskeri.

 

Innovasjon Norge bidrar på disse fire områdene til bedrifter

I bedriftseksemplene i denne rapporten er bidragene fra Innovasjon Norge merket med følgende symboler. Se symbolforklaring under. 

Symbolforklaringer.

I = Internasjonalisering (bistand til markedsrådgiving og profileringstjenester)
F = Finansiering (lån eller tilskudd)
K = Klynge (bedriften er medlem i en klynge/nettverk)
R = Rådgiving / kompetanse andre områder

 

Bevilgninger, tildelinger og utløst innsats i 2014.

             

2,8 MRD →

   

6,1 MRD →

   

15,7 MRD 

Fra Storting og fylkesting

   

Til næringslivet

   

Utløst

Gjennom Innovasjon Norge bevilget Storting og fylkesting i 2014 2.8 milliarder kroner i støtte til verdiskapende næringsutvikling over hele landet.

   

Bevilgningene fra Stortinget og fylkene ga sammen med låneordninger en samlet næringsrettet innsats på over 6 milliarder kroner i regi av Innovasjon Norge. Figurene viser fordelingen per tjeneste, målgruppe og sektor.

   

Støtten fra Innovasjon Norge bidro til å utløse nesten to ganger så mye innsats fra næringslivet.  Medregnet pengene fra Innovasjon Norge ble det investert nær 16 milliarder kroner i innovasjonsaktiviteter i 2014.

90 % landsdekkende midler.

 


Rundt regnet 10 prosent av midlene Innovasjon Norge bidrar med til næringslivet er øremerket bedrifter i distriktene. 90 prosent er landsdekkende midler.

Drømmeløft for bærekraftig fremtid

I 2014 kom alvoret til Norge. Dette var året da trusselen om klimaskiftet ble virkelig for de aller fleste. Det dramatiske fallet i olje- og gassprisene viste oss også at vi ikke lenger kan utsette overgangen til en mer bærekraftig økonomi.  

Vi mener innovasjon må bli den sentrale innsatsfaktoren i politikken for omstilling og nyskaping.

Administrerende direktør, Anita Krohn Traaseth.

Som nasjon har vi de beste forutsetningene for å klare en slik overgang. Norske arbeidstakere er godt utdannede og kreative, vi har mange innovative bedrifter, sterke klynger, et velutviklet velferdssystem, et avansert virkemiddel-apparat, fred og sosial stabilitet.

Men vi mangler fortsatt en klar strategi for hvor vi ønsker å gå og hvordan vi skal nå de målene vi setter oss.

I 2014 bidro Innovasjon Norge aktivt i debatten om det nye Norge. I 2015 vil vi gjøre mye mer.

Vi mener innovasjon må bli den sentrale innsatsfaktoren i politikken for omstilling og nyskaping. Det er bare gjennom kunnskapsutvikling og nyskaping vi kan bruke den kompetansen vi allerede har på områder der fremtidens samfunn og markeder vil stille sine krav.

Fremtidens krav vil handle om samfunnsansvar og grønn fornyelse. Dette vil gjelde på alle områder, fra mat via energiproduksjon til tjenester. Så uavhengig av detaljene, vil strategiens overordnede innretning måtte være mot bærekraft.

Vi har invitert politikere og aktivister, gründere og vekstbedrifter, samfunn og næringsliv til en diskusjon om et nødvendig drømmeløft for norsk innovasjon. Drømmeløftet er vårt navn på dugnaden for å konkretisere hva et bærekraftig Norge skal bestå av.

For Innovasjon Norge er det naturlig nok viktig å få frem gode ideer til hva Innovasjon Norge kan bidra med i en slik nasjonal omstillingsprosess, alene og i samarbeid med andre virkemiddelaktører – inkludert organisasjoner som Norges forskningsråd, Siva, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Patentstyret, Norsk design- og arkitektursenter, Enova, Garantiinstituttet for eksportkreditt, Eksportkreditt og fylkeskommunene. Til sammen har vi allerede et avansert sett med verktøy. I mange tilfeller vil det være et spørsmål om å bruke de tjenestene vi har på nye måter. Men vi må også diskutere behovet for nye instrumenter.

Som regjeringens innovasjonspolitiske rådgiver vil vi også fremover bidra til debatten om den brede innovasjonspolitikken, der vi ser innovasjon, utdanning, forskning, infrastruktur og generelle rammebetingelser i sammenheng. Alt for ofte ender vi opp med å vurdere hvert grep hver for seg, uten å se på hvordan de ulike delene av økonomien og innovasjonssystemet virker sammen.

Vi vil koble all den kompetansen vi har i Innovasjon Norge opp mot det vi lærer gjennom debatten om drømmeløftet. Den prosessen vil så danne grunnlaget for våre råd til eiere, oppdragsgivere og samfunn 
i 2015. 

Gode effekter og krevende omstilling

Innovasjon Norge var 10 år i 2014, men historien går tilbake til midten av 1800-tallet med opprettelsen av Den Norske Hypotekbank. Ved inngangen til 2015, med lavere oljepris og en omstilling av økonomien foran oss, er det mer behov for Innovasjon Norge enn på lenge. Selskapet har mye kompetanse, går offensivt inn i rollen og er godt rustet til å bidra i den omstillingen som kommer.

Forenkling er viktig for oss. Vi ønsker å være et oversiktlig selskap som er lett å forstå.

Styreleder, Per Otto Dyb.

Indikatorene i mål- og resultatstyringssystemet viser at effektene av støtte fra Innovasjon Norge er gode, med nivåer omtrent som de vi fant i 2013. Effekten av å delta i et innovasjonsmiljø er også positiv. Styret er fornøyd med at vi har fått robuste tall for hvilken effekt Innovasjon Norge har på gründere og bedrifter. Dette gir et bedre grunnlag for god styring av selskapet fremover.

Også i 2014 er det kanalisert betydelige offentlige midler gjennom selskapet. Volumet på finansieringstjenester har vært omtrent som i 2013. Endringer i reglene for etablerertilskudd bidro til ni prosent flere tilsagn til gründere sammenlignet med 2013. Dette har vært i tråd med styrets ønske om å nå ut til gründere i tidlig fase.

Internasjonalisering har vært en viktig satsing de siste årene. I 2014 ser vi at dette har ført til en økning i antall bedrifter som vi har hjulpet inn i utenlandske markeder.Dette tyder på at vi utnytter det internasjonale apparatet bedre enn i 2013.

Forenkling er viktig for oss. Vi ønsker å være et oversiktlig selskap som er lett å forstå. Her er vi ikke helt i mål. Vi har for 2014 god dokumentasjon på at våre tjenester virker godt og at selskapet leverer i tråd med samfunnsoppdraget. Samtidig viser tilbakemeldingene fra næringslivet at det ikke er lett for kundene å få overblikk over alle tjenestene våre, og at kriteriene for å få støtte er vanskelige å forstå.

Våren 2014 fikk vi svar fra over 500 kunder om hvilke tidstyver vi bør fjerne for å gjøre det enklere for dem som kunder. Veldig mange pekte på at vi må få bedre digitale løsninger, med større grad av selvbetjening og bedre toveis kommunikasjon. 

Vi har også jobbet med å forbedre kundeopplevelsene i 2014. Blant annet har vi innført et nytt kundehåndteringssystem (CRM).

Resultatene viser at kundene er klart mer fornøyde enn i 2013, men vi har fortsatt noe å gå på, og vil fortsette forbedrings-arbeidet i 2015. En positiv utvikling er at saksbehandlingstiden er på vei ned for alle tjenester, og særlig for tjenester rettet mot gründere hvor dette er spesielt viktig.

For å være en tydelig rådgiver for myndighetene må vi basere våre råd på økonomisk ekspertise, samfunnsanalyse og egne data og erfaringer. Vi har fortsatt en vei å gå for å systematisere og dele mer innsikt fra dialogen med norsk næringsliv ute og hjemme. Men i 2014 har vi tatt viktige skritt ved å utvikle felles læringsarenaer, med bruk av foresight og med styrking av kunnskapsgrunnlaget om effekter og resultater i tråd med nytt mål- og resultatstyringssystem.

Vi opplever at dialogen med våre oppdragsgivere og eiere i 2014 har vært preget av tillit og felles ambisjon om å få til læring og utvikling til det beste for norsk næringsliv. Vi har fått færre detaljerte føringer og mer frihet til selv å disponere rammer til områder med dokumenterte behov og høy måloppnåelse.

Innovasjon Norge er en attraktiv arbeidsgiver med høyt motiverte og kunnskapsrike medarbeidere.

I 2015 har vi fått flere oppdrag samtidig som vi som organisasjon skal effektivisere. Dette er utfordrende, men styret er imponert over endringsviljen til ansatte og ledere.

La oss skape nye landslag - sammen!

Ingen kan være i tvil om at norsk næringsliv nå går inn i en periode der de som omstiller seg er de som vinner. Ingen skal heller være i tvil om at den næringen landet vårt har vært så avhengig av lenge, kommer til å være en viktig bærebjelke også i årene fremover.

Olje- og gassnæringen har flere gode tiår foran seg, og kommer til å spille en betydelig rolle i den omstillingen vi er på vei inn i. Oljen er en del av løsningen. Men olje og gass kommer ikke til å være den samme motoren i norsk næringsliv som den har vært. Derfor må vi gjøre noen valg. Vi har snakket og debattert i årevis; nå er det tid for å velge retning – retning bærekraft.

Føle effektene 

La oss starte med en liten virkelighetssjekk: I fjor falt oljeprisen med 50 prosent. Det betyr ikke at Norge står overfor en ny, dramatisk nedgangstid. Den underliggende veksten var ganske jevn, og avkastningen på Oljefondet vil fortsatt være en viktig inntektskilde for den norske staten. Men oljeprisfallet har ført til at debatten om «Norge etter oljen» har blitt mer intens og mer nødvendig.

2014 var også året da vi endelig så tegn til politisk vilje til å gjøre noe med klimakrisen, blant annet fordi mange begynner å føle effektene på kroppen. Avtalen mellom USA og Kina om å redusere utslippene av CO2 kan føre til økte investeringer i ren energi og sterkere krav om å redusere bruken av fossilt brennstoff. Det vil bidra til å svekke etterspørselen etter fossilt brennstoff. Med andre ord: Det kan hende oljeprisen stiger igjen, men økningen blir neppe langvarig og må ikke bli noen sovepute som hindrer nødvendig omstilling i norsk økonomi.

Innovasjon Norge får allerede bekreftet fra våre kontorer at investeringene i Nordsjøen avtar. Statistisk sentralbyrå legger til grunn at petroleumsinvesteringene vil falle med 13 prosent i 2015. Prisfallet vil få følger for olje- og gassprodusentene, deres under-leverandører og deres underleverandører igjen.

Konsekvenser  

Så langt ser det ut til at de overtallige i disse bedriftene blir sugd opp av et Fastlands-Norge sultent på høykompetente ingeniører og fagarbeidere, men det er liten grunn til å tro at bedriftene utenfor petroleumsnæringen kan tilby like høye lønninger. Det er derfor sannsynlig at vi vil se en fallende kjøpekraft i befolkningen. Det kan få konsekvenser for store deler av næringslivet – også for næringer som ligger langt bortenfor olje og gass. Selv om deler av aktiviteten erstattes av annen lønnsom næring, skal det holde hardt om de nye virksomhetene tjener like godt. Dermed blir skatteinntektene mindre. På sikt kan det derfor bli ytterligere budsjettkutt i offentlig sektor, noe som vil få følger for sysselsettingen, med tilsvarende ringvirkninger for økonomien som helhet. Frykt for fremtiden får folk til å bruke mindre penger, og det igjen styrker den negative effekten.

På plussiden kan vi nevne at fallende oljepriser vil være med på å redusere kostnadene for deler av norsk næringsliv. Lavere kronekurs vil også være til fordel for eksportbedrifter, men det kompenserer ikke for fallet i petroleumsinntektene. I vårt viktigste eksportmarked, Europa, er det fortsatt stagnasjon – og det lover heller ikke godt.

Det er lett å tenke at det ser mørkt ut. Gjør det virkelig det? Nei! Vi mener dette først og fremst gir oss muligheter for vekst på nye områder og større kraft for nødvendig omstilling. Det innebærer krevende muligheter og tøffe utfordringer.

Og vi vet at vi har et næringsliv og kompetansemiljøer som er i stand til å takle dem.

53 prosent av norsk vareeksport er olje og gass. Vi trenger en omstilling i norsk næringsliv og vi trenger innovasjon.

Foto: Shutterstock.

Det er moralsk og samfunnsøkonomisk riktig å satse på bærekraft. Det vil også være bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Grønn innovasjon  

De største mulighetene slik vi ser det, er innenfor grønn innovasjon. Men også andre samfunnsutfordringer krever bærekraftige svar, for eksempel innenfor helse og omsorg. I skjæringspunktet mellom offentlig og privat sektor kan det skapes innovasjoner som legger grunnlaget for ny næringsutvikling. Det er moralsk og samfunnsøkonomisk riktig å satse på bærekraft. Det vil også være bedrifts-økonomisk lønnsomt.

Norge har store fordeler sammenlignet med mange andre land. Vi har sterke næringsklynger med kompetanse som kan brukes i bærekraftig retning, og petroleumsnæringen besitter teknologi og kompetanse om energiproduksjon og energitransport som kan brukes på mange andre områder.

Norge er et lite land med få innbyggere og et hjemmemarked på størrelse med en middels europeisk by. Derfor må vi gjøre noen strategiske prioriteringer som hjelper oss over i bærekraftig næringsdrift. Noe vil komme av seg selv, men summen av enkeltbedriftenes lønnsomme valg vil ikke nødvendigvis svare fullt til behovene i næringslivet og samfunnet totalt sett. Bedriftene står primært ansvarlig for egen inntjening, og ikke for Norges eller klodens skjebne. De politiske, sosiale og kulturelle rammebetingelsene er helt avgjørende for norsk næringslivs innovasjonsevne. Politikerne, offentlig sektor, det sivile samfunn og næringslivet har et felles ansvar for å gjøre disse best mulig.

Kort sagt, en overgang til et mer bærekraftig samfunn og næringsliv er viktig. Det samme gjelder behovet for å skape en kultur for innovasjon, der det er lov å feile.  Et spenstig virkemiddelapparat og rammebetingelser som stimulerer til bærekraftig nyskaping må bidra til det.

Hvem skal være på de nye landslagene av norske næringer og virksomheter? Politikerne våre trenger gode råd. Vi vil i samarbeid med næringsliv, kompetanse-miljøer og politiske aktører, utvikle konkrete råd om hva norske myndigheter kan gjøre for å støtte overgangen til en fornyet, bærekraftig økonomi. Vi kaller det Drømmeløftet, fordi det handler om å løfte frem dem som tør å drømme. 

Mange oppdrag som henger sammen

Innovasjon Norge har flere oppdragsgivere og mange ulike oppdrag som sammen utgjør vårt innovasjonsmandat. Felles for alle våre oppdrag er at vi skal bidra til langsiktig og bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling i Norge. 

Innovasjon Norge har 42 oppdragsgivere: fire departementer, fylkeskommunene og fylkesmennene. Alle oppdragene er rettet mot bedrifter, og krever kompetanse innen forretningsutvikling. Fordi dette er gjennomgående for all vår virksomhet, kan vi utnytte den samme typen kompetanse i alt vi gjør. Det gjør også at vi effektivt kan utnytte de ulike ordningene våre overfor et bredt spekter av kunder. Det er kun tre land vi kjenner i verden hvor det offentliges tilbud til næringslivet er organisert på denne måten (Irland, New Zealand og Norge). Alle tre er små land med et lite hjemmemarked. Mange oppdrag i ett hus gir synergier for Norge og for kundene.

 

Nyskapende landbruk

Bioteknologi i verdensklasse

Norwegian Antibodies AS ble grunnlagt i 1995, og er i dag verdens største produsent av antistoff fra eggeplommer fra høner. Etter etableringen har bedriften opplevd kraftig vekst og internasjonal ekspansjon. Produksjonen skjer på bestilling etter spesifikke krav, og kundene er bioteknologiselskaper og forskningsmiljøer i EU, USA og Kina. Norsk dyrehelse i verdensklasse, kompetanse og teknologi er viktige konkurransefortrinn. Sammen med Moer gård fra Ås ble Norwegian Antibodies AS i januar 2014 tildelt den nasjonale Bygdeutviklingsprisen fra Innovasjon Norge.

Nyskapende landbruk. FOTO: Shutterstock.

Biprodukter fra treindustrien som 
kutterspon kan gi opphav til ulikeandre
høyverdige produkter.
FOTO: Shutterstock.
       


De første flyene har allerede
testet biobasert flydrivstoff.
FOTO: Shutterstock.

 

Kunnskap på tvers 

Innovasjon Norge leverer tjenester til kunder i ulike bransjer i ulike faser og med ulike ambisjoner. Det betyr at vi kan bruke vår kunnskap om hva som skal til for å lykkes med innovasjon, markedsutvikling og lønnsom vekst i én bransje over til kunder i andre bransjer. Innovasjon Norge er en sentral samarbeidspartner for næringslivet. De fleste av våre tjenester er tilgjengelig i hele landet, men noen er rettet mot bestemte regioner, sektorer eller konkrete samfunnsutfordringer, som for eksempel miljøteknologi.  

Distriktsbedrifter i verdensklasse og særskilte utfordringer 

Mye av eksporten fra Norge skjer fra distriktene. Vi har verdensledende bedrifter og klynger langt mot nord med stort potensial for økt verdiskaping, på det ytterste nes og innerst i en fjord. Dette synes også i bevilgningene fra Innovasjon Norge. I 2014 gikk om lag 900 millioner kroner til å støtte svært innovative prosjekter og bedrifter i distriktene innen sektorer som blant annet olje og gass, sjømat og maritim sektor.

Samtidig har distriktene ekstrautfordringer knyttet til store avstander, mangel på kompetent arbeidskraft og tilgang på kapital. Derfor har Innovasjon Norge også et særoppdrag i distriktene. Distriktsoppdraget utgjorde cirka ti prosent av de rundt seks milliarder kronene vi bidro med til næringslivet i 2014.

Fra landbruk til bioøkonomi

Landbruk er et eget oppdrag og en stor og viktig sektor for Innovasjon Norge. Innsatsen skal både bidra til utvikling av det tradisjonelle landbruket og til alternativ næringsutvikling. Et innovativt og omstillingsdyktig landbruk er viktig for å sikre tilgang til mat og for å utvikle næringer basert på gårdens ressurser. Landbruket har hatt en høy produktivitetsvekst de siste ti årene sammenliknet med andre næringer. Innovasjon Norge muliggjør raskere omstilling i landbruket, og kobler landbruket til kunnskap om lønnsom forretningsutvikling fra andre konkurranse-utsatte næringer. Et eksempel her er skognæringen. I 2014 har Innovasjon Norge og Norges forskningsråd administrert skognæringens egen strategiprosess SKOG22 gjennom tett oppfølging med alle deler av næringen. Innovasjon Norge vil fremover bidra til å realisere denne strategien.

Landbruksoppdraget utgjorde cirka 30 prosent av det totale tilsagnsbeløpet i 2014. Norge har stor landbruksfaglig kompetanse og derfor konkurransefortrinn og forutsetninger som gir grunnlag for ny vekst innen for matproduksjon og bioøkonomi.

FRA VIK TIL VERDEN

Globale IT-løsninger fra Vik.

SPAREBANKEN SOGN OG FJORDANE.

Highsoft AS ble etablert i 2006, og har med suksess og solid ståsted i Vik i Sogn og Fjordane utviklet presentasjonsløsninger for et internasjonalt IT-marked. Programvarer fra Highsoft AS brukes til å vise grafer, kart og diagram på nettsider eller i webapplikasjoner, for eksempel valuta- og børskurser, værdata eller styringsverktøy. Selskapet har i dag 15 ansatte i Norge, derav 11 i Vik, og i tillegg et supportteam i Krakow i Polen med tre ansatte. Selskapet er i vekst og ved utgangen av 2014 hadde Highsoft solgt lisenser til 61 av de 100 største selskapene i verden.

Havrommet gir muligheter. FOTO: Heidi Widerøe og Morten Brun.

Havrommet gir muligheter. Norge har vært foregangsnasjon innen sjøfart, fiskeri og havbruk, offshore olje og gass. Framover gir havrommet mange nye næringsmuligheter og rom for teknologioverføring.
FOTO: Heidi Widerøe / Morten Brun.

Norge som merkevare   

Innovasjon Norge har også et særoppdrag knyttet til å synliggjøre Norge som merkevare for utenlandsk næringsliv, investorer, utenlandske turister, og få norske produkter ut til det internasjonale markedet. Vi bidrar også til å åpne dører og fremme norsk næringsliv internasjonalt gjennom delegasjonsreiser, messer og andre offentlige oppdrag. Ved å synliggjøre merkevaren Norge i viktige utemarkeder, styrker vi norsk næringslivs internasjonale konkurranseevne. Arbeidet med merkevaren Norge utgjør i dag en beskjeden del av våre samlede oppdrag, men potensialet er betydelig. Vår oppgave er også å markedsføre Norge som mer enn bare et reisemål. 

Nordlyssuksess for Norsk reiseliv

Innovasjon Norge har gjennom målrettet 

Nordlys. Foto: Gaute Bruvik/Visit Norway.

markedsføring bidratt til å sikre Norge posisjonen som «Nordlyslandet». Nordlysturismen har de siste fem årene hatt en eventyrlig vekst med en økning på 122 prosent, og står i dag for over 120 000 kommersielle gjestedøgn. Denne veksten alene tilsvarer 143 millioner kroner skapt i del av året som tidligere lå brakk turistmessig.

FOTO: Gaute Bruvik/Innovasjon Norge.

Vi er der bedriftene er 

Bedrifter som vil vokse må i dag tenke internasjonalisering. For Innovasjon Norge er det viktig å være der kundene er, og vi skal også være tilstede i kundenes markeder. Derfor har vi kontorer i alle landets fylker og er tilstede i 36 land. Det gjør også at vi kan følge en bedrift fra den spede begynnelsen lokalt til lanseringen av produktene i internasjonale markeder.

Våre kontorer i utlandet gir innsikt i markedet og forretningskulturen i ulike land, og fungerer som døråpnere og nettverksbyggere mellom norsk næringsliv og utenlandske aktører. Kundenærhet er og vil fortsatt være av stor betydning for den videre utviklingen av Innovasjon Norge.

Vi skal ikke bistå alle, men der vi bidrar gjør vi en forskjell  

Ingen har krav på å få sitt prosjekt finansiert av Innovasjon Norge. Vi skal ikke hjelpe alle, men der vi bidrar skal vi gjøre en forskjell. Når vi vurderer prosjekter og kunder, vurderes både lønnsomhet, bærekraft og potensialet for økt verdiskaping. Vi har et langsiktig perspektiv, og vi stiller klare krav til dem som vil være kunder hos oss.

Innovasjon Norge støtter ikke løpende drift, men innovasjonsprosjekter med høy risiko. Dristig innovasjon og høy omstillingstakt er viktig for samfunnet. Vi deler risiko med bedriftseiere, investorer og banker. Det gjør at våre kunder gjennomfører innovasjonsprosjekter som ellers ikke ville blitt noe av, at prosjektene blir store nok eller gjennomføres raskt nok til at kunden lykkes i markedet.

Innovasjon Norge skaper efffekt

Hva er en vellykket bedrift?

Hva som bidrar til lønnsom næringsutvikling er vanskelig å måle direkte, fordi mange faktorer må samvirke for at en bedrift skal vokse og utvikle seg. I denne rapporteringen bruker vi noen økonomiske indikatorer som belyser effektene av den innsatsen vi gjør for våre kunder. Disse indikatorene vil likevel bare vise en del av bildet. Dette gjelder spesielt for de tjenestene som først og fremst skal bidra til økt kompetanse og innovasjonskapasitet i bedriftene. I det følgende bruker vi betegnelsen gründere for bedrifter som har eksistert mindre enn tre år, mens bedrifter er virksomheter som har eksistert i mer enn tre år.


Overlevelse:
 Gode gründere overlever. En indikasjon på at vi lykkes med vår målsetting om å bidra til flere gode gründere er at nyetablerte bedrifter som er kunder hos Innovasjon Norge overlever i større grad enn bedrifter som ikke er kunder hos oss.

Høyere omsetningsvekst: Vellykkede bedrifter vokser. En indikasjon på at vi lykkes med å bidra til flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter er at Innovasjon Norges kunder vokser mer enn sammenlignbare foretak som ikke er kunder.

Høyere produktivitetsvekst: Mer produktive bedrifter skaper høyere verdi. En indikasjon på at vi lykkes med å bidra til flere vekstkraftige bedrifter er at Innovasjon Norges kunder oppnår høyere vekst i produktiviteten enn sammenlignbare foretak som ikke er kunder.

Høyere lønnsomhet: For å belønne arbeidsinnsats og gi avkastning på kunnskap og kapital må bedriftene være lønnsomme. Hvis ikke overlever de ikke og kan ikke skape verdi hverken for eiere eller samfunnet.

 

Samlede effekter av Innovasjon Norge 

 

Innovasjon Norge virker  

Hva er effekten av å bruke statlige midler på Innovasjon Norge? For å måle det bruker vi en metode utviklet av Statistisk sentralbyrå (SSB) som sammenligner Innovasjon Norges kunder med en gruppe likeartede bedrifter som ikke har vært kunder av Innovasjon Norge. Metoden sammenligner foretak opp mot en rekke dimensjoner, slik som alder, næringskode, eierskapsstruktur (eierkonsentrasjon) og aktiva. 
Ut fra dette lages en kontrollgruppe som brukes til å sammenligne utvikling i indikatorene omsetning, lønnsomhet og produktivitet.

Sammenligningen gir en god indikasjon på at midlene som kanaliseres gjennom Innovasjon Norge gir effekt. Tallene er robuste; det er kun små variasjoner fra 2013-resultatene.

Effektindikatorene bekrefter det kundene selv svarer når vi spør om de gjør det bedre økonomisk som følge av bidraget fra Innovasjon Norge og om samarbeidet med Innovasjon Norge var avgjørende for å sette i gang («utløsende»). Faktisk har andelen kunder som svarer at Innovasjon Norge var utløsende vært stabilt høy og til dels stigende i perioden 2002–2013.

Flere gode gründere

Det mangler ikke på gründere i Norge. Hvert år etableres det mange selskaper, men de fleste forblir små og vi har få internasjonale suksesser. Hva er det som gjør at noen greier å ta steget?

Forskning viser at de bedriftene som vokser mest lykkes bedre enn andre fordi de har større drømmer enn andre. Det er ikke noe mål å etablere flest mulig bedrifter i Norge, men å få lovende nyetableringer til å vokse. For å bidra til at flere setter høye ambisjoner, har Innovasjon Norge de siste årene bygget opp flere tilbud hvor oppstartsbedrifter med internasjonalt potensial kan lære internasjonal forretningsutvikling av de beste miljøene.

Bedre gründermiljøer

Vi har sett god fremvekst av gründermiljøer i privat regi flere steder i landet de siste to årene. Slike miljøer bidrar til å skape engasjement og en gründerkultur som gjør det attraktivt å ta sjansen på å leve ut drømmen om å skape noe eget. Innovasjon Norge har et godt samarbeid med disse miljøene, og har støttet flere av initiativene.

Hvordan jobber vi?

Det har tradisjonelt vært fokusert på at markedssvikten innenfor entreprenørskap er knyttet til kapitalutfordringer. Ny kunnskap peker imidlertid på at gründernes mangel på forretningskompetanse og markedsorientering er et like stort eller større problem enn mangel på kapital. Innovasjon Norge har gjort flere endringer de siste årene som skal bidra til å gjøre flere gründere bevisste på markedsorientering og betydningen av at produktet eller tjenesten de leverer dekker et reelt behov i markedet.

Endring i etablerertilskudd

I 2014 har vi gjort flere endringer i ordningen med etablerertilskudd. Flere får nå tilgang til midler i en tidligere fase, noe som gjør det enklere for oppstartsbedrifter å teste sine forretningsideer i markedet uten at det medfører for stor risiko. Vi legger også større vekt på at den hjelpen vi gir skal bidra til en god læreprosess for oppstartsbedriftene gjennom bedre kundedialog, raskere behandling, bedre informasjon og enklere søknadsskjema. For å bli mer tilgjengelig for gründere som trenger råd, veiledning og sparring introduserte vi Gründertelefonen ved inngangen til 2014. Totalt fikk over 4000 gründere hjelp i fjor. Etter tilbakemelding fra kundene vil Gründertelefonen få lengre åpningstider i nær fremtid. Vi tilrettelegger også en ny møteplass og blogg for gründere på nett, «Gründerpulsen».

Gode resultater

Om lag 15 prosent av tilsagnsbeløpet gikk til gründere og nyetablerte bedrifter (under tre år) i 2014. Dette er på nivå med tidligere år.

Det er veldig gledelig at tall fra SSB tyder på at det fortsatt er god effekt av Innovasjon Norges innsats for gründere (se ramme). Karakteriseringen av prosjektene som vi innvilget i 2014 viser også at andelen prosjekter med innovasjon på internasjonalt nivå har økt kraftig fra 2013 til 2014. I 2014 hadde halvparten av gründerbedriftene et prosjekt som var vurdert som innovasjon på internasjonalt nivå. Dette er en økning på nesten ti prosentpoeng fra 2013. Vi mener økt vekt på å tilby kompetanse- og nettverkstjenester knyttet til internasjonal markeds- og forretningsutvikling til gründere de siste årene forklarer mesteparten av økningen. Det er imidlertid store forskjeller i innovasjonshøyde mellom ulike deler av landet. I distriktene er andelen prosjekter med innovasjon på internasjonalt nivå under halvparten av andelen i sentrale strøk. Andelen prosjekter med stor innovasjonshøyde har imidlertid økt i alle deler av landet.

Styrket kompetanse

Fire år etter at vi har finansiert et innovasjonsprosjekt spør vi kundene om prosjektet har bidratt til økt kompetanse i bedriften. Halvparten av oppstartsbedriftene bekrefter at prosjektet har bidratt til økt kompetanse på ulike områder. Bidraget til kompetanse har vært stabilt de siste tre årene.

Fjerner tidstyver

Over 500 kunder ga oss høsten 2014 innspill på hvilke tidstyver de mener Innovasjon Norge bør fjerne. De unge bedriftene (under tre år) påpeker først og fremst at vi må bli raskere i saksbehandlingen, utvikle bedre selvbetjeningsløsninger, og at vi trenger å bli en enda bedre sparringspartner. Disse innspillene vil bli viktige i videreutviklingen av tilbudene til gründere fremover. 

Fortsatt god effekt

Tall fra SSB viser at Innovasjon Norge fremdeles har god effekt på omsetning og overlevelse hos gründere.

Graf: Overlevelse i prosent

  • Høyere omsetningsvekst
    Gründere som har fått støtte av Innovasjon Norge har 21 prosentpoeng høyere årlig vekst i omsetningen hvert år i tre år etter at bedriften fikk støtte, sammenlignet med tilsvarende bedrifter som ikke gjorde det.
  • Bedre overlevelse
    En indikasjon på at vi lykkes med å bidra til flere god gründere er om nyetablerte foretak blant Innovasjon Norges kunder overlever i større grad enn de ellers ville ha gjort. Resultatene viser at fem år etter etablering i 2007 er 72 prosent av bedriftene fortsatt i aktivitet mot 67 prosentpoeng av bedriftene i kontrollgruppa. Dette er litt lavere enn det vi fant i 2013. Til sammenligning er bare 30 prosent av alle bedrifter som ble etablert i 2007 fremdeles aktive etter fem år.

 

 

Flere vekstkraftige bedrifter

Bare en mindre andel av norske virksomheter kan karakteriseres som høyvekstbedrifter. Likevel spiller de en helt spesiell rolle i den økonomiske utviklingen, og det er derfor et mål for Innovasjon Norge å få frem langt flere bedrifter med evne og vilje til vekst.

I 2013 var det 723 høyvekstforetak i Norge. Det er under en halv prosent av alle foretak med sysselsetting, men 3,6 prosent av de med ti ansatte eller mer i 2010. Likevel spiller de en helt spesiell rolle i den økonomiske utviklingen. Det er derfor et mål for Innovasjon Norge å få frem flere med evne og vilje til vekst.

Effektindikatorer

SSBs analyser for 2014 bekrefter i stor grad tallene fra 2013. Effektindikatorene ser ut til å være relativt robuste.

Graf: Omsettingseffekt i prosent

  • Høyere omsetningsvekst
    Innovasjon Norges kundebedrifter har 8,6 prosentpoeng årlig høyere vekst enn kontrollgruppen. (8,4 prosentpoeng i fjor).
  • Høyere produktivitetsvekst
    Innovasjon Norges kundebedrifter har 2,6 prosentpoeng høyere produktivitetsvekst enn kontrollgruppen (3,5 prosentpoeng i fjor).
  • Høyere lønnsomhetsvekst
    Innovasjon Norges kundebedrifter har 0,37 prosentpoeng høyere vekst i lønnsomhet (totalkapitalrentabilitet). Denne indikatoren var ikke signifikant forskjellig i fjor.

Hvordan jobber vi?

Første steg mot å bli en vekstkraftig bedrift er å våge å sette seg høye mål. Det må også være et team bak som er villig til å lære mye på kort tid og jobbe hardt for å lykkes. Derfor er det viktig for oss å finne kunder med særlig vekstpotensial, og deretter gi dem et mer målrettet tilbud. En bedrift i vekst trenger både risikoavlastning i form av finansiering, men også økt kompetanse og tilgang til nye markeder og nettverk. Derfor har vi bevisst oppmuntret disse kundene til å benytte seg av våre internasjonale kontorer og andre rådgivingstjenester i 2014.

Vekst må skje i utlandet

Norske bedrifter med høyt vekstpotensial er ofte nisjeorienterte. Da er det norske markedet for lite til at bedrifter med gode forretningsideer og høyt spesialisert kunnskap kan realisere sitt vekstpotensial. Skal en slik bedrift vokse, må den derfor lykkes internasjonalt.

Å etablere seg i et nytt marked er både kostbart og risikofylt. Produkter må tilpasses nye standarder, godkjennes eller testes. Mangel på kunnskap om markedet, språk, jus og forretningskultur er også utfordrende. For små- og mellomstore bedrifter krever dette kompetanse og finansielle muskler som de ofte ikke har.

Av Innovasjon Norges finansieringstjenester går rundt regnet en tredjedel, over to milliarder kroner, til internasjonalt rettede prosjekter. Våre EU-rådgivere i hele landet bistår med å finne markedsmuligheter, prosjekter og partnere i EU. I tillegg har Innovasjon Norge kontorer i 35 land som kjenner det lokale markedet, bringer markedsmuligheter hjem og hjelper bedriftene ut i verden.

Resultater og vurderinger

I 2014 gikk cirka 80 prosent av tilsagnsbeløpet (ca. fem milliarder kroner) til etablerte bedrifter (eldre enn tre år). Dette er på nivå med tidligere år.

I 2014 jobbet vi spesielt med å peke ut flere vekstkraftige bedrifter og få dem til å benytte seg av våre tjenester. Det resulterte blant annet i at Innovasjon Norge i 2014 bisto 30 prosent flere kunder med rådgiving eller kompetanseheving på ulike områder enn året før. Effektindikatorene (se faktaboks) viser at kundebedriftene har en årlig mervekst i sysselsetting og verdiskaping på henholdsvis 3,0 prosentpoeng (mot 2,4 prosentpoeng i 2013) og 5,0 prosentpoeng (mot 5,3 prosentpoeng i 2013).

Ni av ti bedrifter (like mange som i 2013), oppgir at støtten i høy eller middels grad har vært avgjørende (utløsende) for at deres prosjekt ble satt i gang. Overordnet er det kun små endringer i risikobildet for bedrifter som fikk tilsagn i 2014 sammenlignet med 2013.

Innovasjonshøyde

Innovasjon er en sentral driver for økonomisk vekst og utgjør en viktig del av Innovasjon Norges arbeid. Våre kunderådgivere vurderer derfor hvor nyskapende et prosjekt eller en tjeneste er før bedriften får støtte. I 2014 gikk 18 prosent av midlene til prosjekter som var vurdert som nye på verdensbasis (innovasjon på internasjonalt nivå). Dette er en økning på to prosentpoeng fra 2013.

Vekstpotensial

Enkel statistikk hentet fra datagrunnlaget for effektmålingene viser at forekomsten av høyvekstforetak blant Innovasjon Norges kunder var nesten fire ganger høyere enn i kontrollgruppen.

For å følge med på om vi jobber med de riktige kundene, endret vi i 2014 rutinene for å identifisere og registrere kundens vekstpotensial. Kunderådgiverne skal nå alltid vurdere om en bedrift har høyt, middels eller lavt vekstpotensial. Foreløpige registreringer tyder på at cirka 15 prosent av våre kunder er vurdert til å kunne lykkes med en vekst på minimum 20 prosent i løpet av fire år. Det er stor forskjell på vekstpotensial mellom de ulike sektorene. Landbruk og Reiseliv har fem til ti prosent bedrifter med høyt vekstpotensial, mens sektorene Energi og Miljø samt Olje og Gass ligger på cirka 50 prosent. Dette påvirker både hvordan vi jobber med sektorene og hvilke forventninger vi kan ha til effekten av vår innsats. Målet er uansett å få en høyere andel vekstkraftige bedrifter.

Innovasjonshøyden i prosjektet er verken nødvendig eller tilstrekkelig for at en bedrift skal lykkes med vekst. Dette varierer mellom bransjer. Innen olje- og gass-sektoren har nesten alle bedrifter med høyt vekstpotensial fått støtte til et svært innovativt prosjekt. I maritim sektor derimot finnes det mange bedrifter med høyt vekstpotensial uten at prosjektet vi støtter er innovasjon på internasjonalt nivå.

Internasjonalisering

Vi ser en klar økning av etterspørsel etter våre internasjonale tjenester i 2014. I alt leverte vi i fjor ca. 1800 tyngre rådgivingsoppdrag og internasjonale bedriftsbesøk til våre kunder. I tillegg besvarte vi i 2014 omlag 1850 mindre kundehenvendelser innen eksport og internasjonalisering.

Om lag 200 kunder har mottatt rådgiving og funnet samarbeidspartnere i EU. Dette er omtrent på nivå med i fjor. I tillegg har etterspørselen etter kurs og enkle forespørsler økt til 1650. Det er spesielt stor etterspørsel etter rådgiving om EUs rammeprogram Horisont 2020, og dette utgjør nå 65 prosent av all EU-rådgiving. Dette er positivt og vil bidra til at Norge får mer igjen for midlene vi bidrar med inn i EUs programmer.

Kontorene i utlandet leverer internasjonal markedsrådgiving til langt flere kunder enn tidligere. Samlet er det en økning på 50 prosent fra 2013. Den største økningen kommer i nærmarkedene i Vest-Europa, mens økningen er mindre enn forventet i krevende markeder som Russland, Kina og Indonesia. Samspillet mellom Innovasjon Norges distriktskontorer og utenlandske kontorer er forbedret, og i siste halvår har vi intensivert arbeidet med å ta flere bedrifter ut i internasjonale markeder gjennom såkalte flerbedriftsprosjekter. Når flere bedrifter tilnærmer seg et marked sammen, gir det bedre muligheter for læring og kunnskapsdeling mellom bedriftene, samtidig som det krever mindre ressurser hos oss. Denne strategien har vært vellykket og for enkelte regioner ute er nå prosjektinngangen meget god. Vi har økte ambisjoner for den internasjonale aktiviteten også i 2015.

Fornøyde kunder

Det er viktig at Innovasjon Norges leveranser oppleves som relevante av kundene. Når vi spør, svarer ni av ti kunder at de er fornøyde med hjelpen de har fått fra Innovasjon Norges kontorer i utlandet. Det er verdt å merke seg at nesten halvparten av disse gir uttrykk for stor/svært stor grad av optimisme for fremtidig vekst.

Om lag halvparten av kundene oppgir at de ikke bare har mottatt en finansiell tjeneste, men at de også har fått tilført kompetanse tilpasset deres behov. Det er positive tall også for rådgivingstjenestene. For eksempel bekreftet seks av ti kunder som mottok lokal EU-rådgiving i 2014 at rådgivingstjenesten ga «et viktig positivt resultat» for bedriften. I en annen undersøkelse var en like stor andel kunder enige i at hjelpen de hadde fått kunne føre til en konkret økonomisk effekt for deres bedrift.

Flere innovative næringsmiljøer

Skal norske bedrifter styrke sin Internasjonale konkurransekraft fremover, må de samarbeide om innovasjon og forretningsutvikling. Da er klynger og nettverk et godt verktøy.

Bedrifter som samarbeider innoverer mer, er mer produktive og har større konkurransekraft. Majoriteten av norske bedrifter er små. Skal norsk næringsliv levere på de globale utfordringene innen miljø og samfunn, må de beste bedriftene og næringsmiljøene jobbe sammen. Derfor jobber Innovasjon Norge med å styrke samarbeidet mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer gjennom våre klynge- og nettverksprogrammer.

Nytt helhetlig klyngeprogram

Klyngeprogrammet støtter langsiktige samarbeidsprosesser som fremmer innovasjon og konkurransekraft i næringlivslivet. I 2014 etablerte vi et nytt helhetlig klyngeprogram: Norwegian Innovation Clusters. Det består av tre nivåer og tilbyr skreddersydd støtte til klynger i ulike faser: Arena, Norwegian Centres of expertice (NCE) og Global centres of expertice (GCE). Programmet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet.

I juni 2014 ble Blue Maritime i Møre og Romsdal og olje- og gassklyngen NODE i Agder tildelt status som Global Centres of Expertise (GCE). Tittelen er forbeholdt næringsklynger som er verdensledend...

I juni 2014 ble Blue Maritime i Møre og Romsdal og olje- og gassklyngen NODE i Agder tildelt status som Global Centres of Expertise (GCE). Tittelen er forbeholdt næringsklynger som er verdensledende innen sine områder.

GCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) har rundt 60 bedriftspartnere som utvikler og leverer teknologi og systemer for offshore drilling og plattformoperasjoner i olje og gassektoren globalt.

GCE Blue Maritime har mer enn 210 bedrifter som designer, bygger, utruster og opererer avanserte fartøy for den oljebaserte industrien globalt.

Foto: Terje Borud / Innovasjon Norge

Stor etterspørsel

Utlysningen i 2014 resulterte i 33 søknader fra ulike næringsmiljøer. Åtte klyngeprosjekter, inkludert de to første GCE-prosjektene (Global Centres of Expertise) fikk finansiering. Responsen på utlysningen var svært god og tyder på at programmet treffer et behov.

Bedriftsnettverk

Bedriftsnettverk støtter samarbeid med et konkret kommersielt formål. 16 Bedriftsnettverk startet opp i 2014. Det var ved utgangen av 2014 i alt 40 bedriftsnettverkprosjekter med i alt 385 bedrifter. Også her er det stor etterspørsel.

Regional omstilling

Innovasjon Norge er nasjonalt kompetansesenter for regionalt omstillingsarbeid. Innovasjon Norge var i 2014 engasjert som rådgiver i 30 kommunale omstillingsprosjekter.

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer

Tjenesten ble lansert i 2014 for å skape en bedre kopling mellom nærings- og kunnskapsmiljøene. De syv første prosjektene fikk støtte i mars 2014. 11 prosjekter ble godkjent etter en utlysning medio 2014. Interessen for tjenestene er stor.

Resultater og vurderinger

Innovasjon Norge skal bidra til å styrke samarbeidet mellom deltakerne i klyngene, og med eksterne bedrifter og kunnskapsmiljøer. Antall nye og forsterkede samarbeidsrelasjoner er derfor en viktig resultatindikator. For å måle denne indikatoren ble det i 2014 gjennomført en spørreundersøkelse blant bedrifter som deltar i klynger og nettverk. Dette er første gang Innovasjon Norge rapporterer på denne måten. Det innebærer at man skal være forsiktig med å dra bastante konklusjoner nå. I tillegg er det gjennomført en ekstern evaluering av tjenesten Bedriftsnettverk.

Mange nye samarbeidsrelasjoner

Deltakerne i klyngeprogrammet etablerte i gjennomsnitt 14 nye relasjoner i 2014 – cirka halvparten med partnere innenfor klyngen og cirka halvparten med partnere utenfor klyngen. Undersøkelsen viser som ventet at bedrifter som deltar i Arena i større grad søker samarbeidspartnere innenfor klyngen, mens bedrifter i de mer modne NCE og GCE klyngene, etablerer noe flere relasjoner utenfor klyngen. Dette skillet kommer enda tydeligere frem når vi ser på bedrifter innenfor klynger i tidlig fase (år 1–3) i forhold til bedriftene i de mer modne klyngeprosjektene (mer enn 4 år) i Arena og NCE/GCE. Vi finner det samme mønsteret når vi ser på nye relasjoner med FoU- og kunnskapsaktører. NCE og GCE bedriftene etablerer gjennomgående flere nye kunnskapsrelasjoner enn Arenabedriftene.

Bedriftsnettverk

104 bedrifter som har svart på undersøkelsen rapporterer om i alt 1479 samarbeidsrelasjoner med nye partnere det siste året som følge av deltakelsen i bedriftsnettverket. Hver bedrift har i gjennomsnitt etablert 14 nye relasjoner.

Klyngedeltagelse gir mervekst

Effektanalyser fra SSB indikerer at det er signifikante forskjeller i omsetning og lønnsomhet mellom bedrifter som deltar i en klynge og kontrollgruppen. De første tre årene en bedrift er med i et klyngeprosjekt har de 12,9 prosentpoeng høyere vekst i omsetning og her finner vi også en signifikant høyere vekst i antall ansatte (8,3 prosentpoeng). For lønnsomhet (totalkapitalrentabilitet) indikerer tallene litt lavere vekst i bedriftene i klyngen enn det er blant bedriftene i kontrollgruppen.

Styrets beretning

Innovasjon Norge ble stiftet 19. desember 2003 og eies med 51 prosent av Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet og av fylkeskommunene med 49 prosent. Selskapet er organisert som et særlovsselskap, hvor selskapets styre har et selvstendig ansvar for virksomheten og resultatene som oppnås.

Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.

Hovedmålet med Innovasjon Norge er at selskapet skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og ulike regioners næringsmessige muligheter. Dette skal nås gjennom delmålene flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

Innovasjon Norge mottar bevilgninger og oppdrag via oppdragsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet, fylkeskommunene, fylkesmennene og andre offentlige aktører.

Hovedmålet og delmålene ligger til grunn for styringsdialogen med eiere, oppdragsgivere og Innovasjon Norge. Innovasjon Norges virksomhet og prioriteringer skal være i tråd med målstrukturen og selskapets virksomhet skal bidra til måloppnåelse.

Innovasjon Norge tilbyr fem tjenestetyper: finansieringstjenester, kompetansetjenester, rådgivingstjenester, nettverkstjenester og profileringstjenester.

Gode effekter

Innovasjon Norge har flere oppdragsgivere og mange ulike oppdrag. Felles for oppdragene er å bidra til verdiskaping og næringsutvikling i Norge. I 2014 er det kanalisert betydelige midler til verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Til sammen 2,8 milliarder kroner ble bevilget av Stortinget og fylkesting. Ved at noen av disse midlene ble konvertert til lån utgjorde de samlede tilsagn til næringslivet 6,1 milliarder kroner. Disse midlene utløste nesten to ganger så mye innsats fra næringslivet.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at effekten av støtte fra Innovasjon Norge fremdeles er god. Overordnet viser tallene at bedrifter som har fått støtte har 9,7 prosent mervekst i omsetning, 2,5 prosent mervekst i produktivitet og 0,3 prosent høyere lønnsomhet enn en kontrollgruppe. Dette er omtrent på samme nivå som i 2013. Effekten av å delta i et innovasjonsmiljø er også positive. Styret er fornøyd med å ha fått robuste tall for hvilken effekt Innovasjon Norge har på enkeltbedrifter. Dette gir et bedre grunnlag for god styring av selskapet fremover. En utfordring er at selskapet ikke har like god dokumentasjon av effekten for alle tjenestene. Spesielt må effekten av kompetanse- og rådgivingstjenester dokumenteres bedre fremover for å skape et riktigere helhetsbilde av effekten av selskapets virksomhet.

I 2014 er det kanalisert betydelige offentlige midler gjennom selskapet. Overordnet er volumet på finansieringstjenester omtrent som i 2013. Andelen prosjekter som er vurdert til å være innovasjon på internasjonalt nivå (nytt i verden) har økt fra 2013 til 2014, spesielt for gründere. Dette er en god utvikling og vil på sikt kunne bidra til høyere måloppnåelse. Volumet av kompetanse- og rådgivingstjenester har økt noe fra 2013, spesielt har antallet prosjekter med internasjonal markedsrådgiving ved kontorene i utlandet økt. Det har også vært økt aktivitet på tjenesten globalt entreprenørskap.

Eiernes forventninger

Innovasjon Norges hovedstyre er ansvarlig for å følge opp eiernes forventninger til selskapet. Hovedstyret rapporterer oppfølging av eiernes forventninger en gang per år, som omfatter et møte mellom eierne og styreleder om status og måloppnåelse.

Eierne har utarbeidet fire mål som gir retning for videreutvikling av Innovasjon Norge:

  1. Styrket arbeid med internasjonalisering
  2. En forenklet virkemiddelportefølje
  3. God kundedialog
  4. En tydeligere innovasjonspolitisk rådgiver

I 2014 har administrasjonen hatt stort fokus på disse fire målene.

Internasjonalisering har vært en viktig satsing de siste årene. I 2014 var det en økning av antall prosjekter i de fleste markedene hvor Innovasjon Norge er representert. Dette tyder på at det internasjonale apparatet ble utnyttet bedre enn i 2013. Samarbeidet mellom kontorer i Norge og kontorer i utlandet økte også i 2014 sammenlignet med 2013. Innovasjon Norges internasjonale tilstedeværelse vurderes hvert år. Et strategisk råd gir sine anbefalinger om tilpasninger og/eller endringer i selskapets internasjonale tilstedeværelse, herunder forslag til opprettelse av nye kontorsteder. Styret beslutter lokalisering av selskapets kontorer i utlandet. Styret mener selskapets internasjonale tilstedeværelse i 2014 har vært godt tilpasset de behov næringslivet har og de oppdrag som selskapet har fått.

Forenkling er et viktig fokus for Innovasjon Norge. I 2014 var det god dokumentasjon som viser at tjenestene virker godt og at selskapet leverte på samfunnsoppdraget. Samtidig viste tilbakemeldingene fra næringslivet at virkemiddelporteføljen fortsatt er for komplisert og at kriteriene for å få støtte oppfattes vanskelige å forstå. Våren 2014 igangsatte Innovasjon Norge et «tidstyvinitiativ» som resulterte i tilbakemeldinger fra over 500 kunder. Svært mange pekte på at Innovasjon Norge må forbedre sine digitale løsninger med en mye større grad av selvbetjening og bedre toveis kommunikasjon. Økt oppdragsmengde sammen med redusert administrasjonsbevilgning gjør også at selskapet fremover må prioritere digitalisering for å kunne nå flere kunder og samtidig effektivisere driften.

God kundedialog og positiv kundeopplevelse har også vært høyt prioritert i det interne arbeidet i 2014 og resultatene viste bedring i forhold til 2013. Det vil være sterk fokus på forenkling og kundetilfredshet i 2015. Det er imidlertid gledelig å se at saksbehandlingstiden er på vei ned for alle tjenester, og særlig for tjenester rettet mot gründere hvor rask saksbehandling er spesielt viktig.

For å kunne være en tydelig rådgiver for myndighetene bør rådene være forankret både i økonomiske analyser, analyser av samfunnet, samt analyser av egne data og erfaringer fra kundenærhet i landets fylker og i over 30 land. Innovasjon Norge har fortsatt forbedringspotensial relatert til å systematisere og dele mer innsikt fra kundedialogen med norsk næringsliv i utlandet og i Norge. I 2014 tok selskapet viktige initiativ ved å utvikle felles læringsarenaer og styrke kunnskapsgrunnlaget om effekter og resultater i tråd med nytt mål- og resultatstyringssystem. Styret opplever at dialogen med oppdragsgivere og eiere i 2014 var preget av felles ambisjoner om å få til læring og utvikling til beste for norsk næringsliv. Innovasjon Norge opplevde færre føringer og noe økt frihet til å omdisponere rammer til områder med dokumenterte behov og høy måloppnåelse.

Kostnadseffektiv drift

Styret følger kostnadsutviklingen i selskapet løpende gjennom året og forventer en effektiv drift og ansvarlig forvaltning av fellesskapets midler. Leveransekostnader knyttet til de ulike ordningene følges opp gjennom regelmessig rapportering og evaluering. Evaluering av lånevirksomheten viste at Innovasjon Norge hadde noe høyere driftskostnader enn sammenlignbare funksjoner i markedet. I rollen som statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet har imidlertid Innovasjon Norge ytterligere krav og forventninger. I tillegg har Innovasjon Norge en desentral leveransemodell med tilstedeværelse i alle fylker som sikrer kundenærhet.

I løpet av årene 2004-2014 har selskapets aktiviteter vist en betydelig vekst. Årlige brutto tilsagn til norsk næringsliv har økt fra kr 3,9 milliarder kroner til kr 6,6 milliarder kroner. I samme periode har samlede kostnader økt fra kr 0,9 milliarder kroner til kr 1,4 milliarder kroner. Utviklingen i selskapets kostnader følger utviklingen i selskapets aktivitetsomfang. Styret viser til at kostnadsutviklingen er krevende å lese av årsregnskapet, fordi dette omfatter både selskapets leveransekostnader og kunderettede aktiviteter og prosjekter.

Selskapet vil i 2015 intensivere arbeidet med å finne gode indikatorer som beskriver og nyanserer utviklingen i kostnadseffektivitet.

Innovasjon Norge har et potensiale for effektivisering av virksomheten. Det jobbes systematisk med effektivisering av arbeidsprosesser for å legge grunnlaget for en smartere og mer kundevennlig samhandling. Styret vurderer behovet for økte investeringer i nye digitale kommunikasjons- og samhandlingsprosesser som helt avgjørende for det videre arbeidet med å utvikle Innovasjon Norge til en kunderettet og effektiv organisasjon.

Innovasjon Norge har hatt moderate investeringer i IKT de siste 10 årene. Styret vil sammen med selskapets oppdragsgivere og eiere tilrettelegge for at investeringene i IKT økes de neste 3-5 årene. Dette for å digitalisere virksomheten, strømlinjeforme kundeprosesser på tvers av funksjoner, redusere behandlingstiden og øke graden av selvbetjening. Målet er blant annet at kundene raskere vil komme frem til rett tilbud/kompetanse og at selskapet blir mer kostnadseffektivt. Samtidig arbeides det med å implementere en ny organisasjonsstruktur, vedtatt i desember 2014, som vil understøtte og muliggjøre ambisjonene.

Samarbeid med andre virkemiddelaktører

Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA er de tre hovedaktørene i regjeringens næringsrettede virkemiddelapparat. Hver for seg og sammen skal de tre aktørene gi et betydelig og effektivt bidrag til næringslivets innovasjonsevne, internasjonalisering og verdiskaping. De tre institusjonene har ulike roller, ansvar, kompetanse og oppgaver som skal være komplementære innenfor den samlede verdikjeden fra idé til marked. Ulikhetene i arbeidsform gjør at samarbeidet må være godt på strategisk nivå. Det er investert betydelig tid fra ledelsen i alle tre organisasjonene for sikre sammenheng og en tydelig rolledeling mellom de tre aktørene. Slik ønsker vi å utnytte de offentlige midlene som er stilt til rådighet mest mulig effektivt.

I desember 2013 ble ny samarbeidsavtale mellom de tre institusjonene vedtatt for perioden 2014-2018. Det er valgt fire samarbeidsområder for avtaleperioden; et felles og helhetlig kundeperspektiv, regional samordning, samordning av det internasjonale arbeidet og felles kunnskapsgrunnlag.

Styret vurderer samarbeidet mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA som godt. Det understøtter ambisjonene om tre tydelige og samkjørte institusjoner der virkemidlene utfyller og underbygger hverandre, samt fremstår på en helhetlig måte for næringsliv, FoU-institusjoner og offentlige myndigheter.

Redegjørelse for årsregnskapet

Årsresultatet for 2014 ble 298 millioner kroner mot 164 millioner kroner for 2013. Resultat før tap ble 312 millioner kroner i 2014 mot 190 millioner i 2013. Netto renteinntekter utgjorde 417 millioner kroner i 2014 mot 381 millioner kroner året før.

Sum driftsinntekter er 1 322 millioner kroner mot 1 276 millioner kroner i 2013. Dette skyldes økte offentlige bevilgninger med 43 millioner kroner, til 1 110 millioner kroner i 2014, og økte eksterne inntekter på 1 millioner kroner.

Driftskostnadene er 1 425 millioner kroner mot 1 467 millioner kroner i 2013, en reduksjon på 42 millioner kroner. Lønns- og personalkostnadene er på samme nivå som fjoråret, men inneholder avsetning til restruktureringskostnader på 46 millioner kroner, samt reduksjon i pensjonskostnader på 43 millioner kroner. Reduksjonen i pensjonskostnader kommer som følge av planendring relatert til ny uførepensjon og levealderjusteringer med 64 millioner, samt estimatendringer som utgjør 19 millioner kroner. I tillegg består reduksjonen i driftskostnader av en nedgang i øvrige driftskostnader på 43 millioner kroner. Reduksjonen er knyttet til kostnader i 2013 til vedlikehold av ventilasjonsanlegg, samt infrastruktur IKT.

Netto tap på utlån er 14 millioner kroner, mot 26 millioner kroner i 2013. Tap på utlån er i hovedsak relatert til lavrisikoordningen. Tapene utgjør 0,1 prosent av utlånsporteføljen.

Tap på utlån knyttet til Innovasjon Norges risikolåneordninger dekkes av tapsfond, og har derved ikke resultatmessig effekt for Innovasjon Norge. Tap på utlån for risikolån- og garantiordningene var i 2014 85 millioner kroner, mot 121 millioner kroner i 2013. Denne utlånsvirksomheten er forutsatt å innebære betydelig høyere risikoprofil enn for lavrisikolåneordningen og tapene utgjorde i 2014 3,2 prosent av porteføljen.

Tapsutviklingen er nært knyttet til konjunktursituasjonen. Det har over tid vært gode driftsbetingelser for lånekundene, og dette har gitt seg utslag i lave tap på utlån. Styret er fornøyd med det lave tapsnivået i 2014 og mener selskapet er godt rustet for noe mer utfordrende tider for næringslivet.

Kontantstrømoppstillingen viser at det går store brutto innbetalinger og utbetalinger gjennom Innovasjon Norge årlig. Brutto innbetalinger på innlån er 45 milliarder kroner og er noe lavere enn 2013. Netto likviditet er redusert med 338 millioner kroner, sammenlignet med en nedgang på 31 millioner kroner i 2013.

Innovasjon Norges balanse ved utgangen av året var 23,7 milliarder kroner mot 23,8 milliarder kroner ved forrige årsskifte. Årsaken til reduksjonen er en reduksjon i bankinnskudd på 338 millioner og andre eiendeler på 294 millioner, samt en økning i netto utlån 459 millioner, samt mindre endringer i øvrige balanseposter.

Netto utlån utgjorde 17,2 milliarder kroner per 31.12.2014. Det er i 2014 utbetalt 2,7 milliarder kroner i nye utlån og 2,2 milliarder kroner i tilskudd.

Selskapet har ikke hatt utgifter eller investeringer knyttet til forskning og utvikling i løpet av 2014.

Det gjennomføres eksterne evalueringer og analyser av selskapets aktiviteter og virkemiddelbruk. Kunnskapen fra disse benyttes i selskapets utvikling av tjenestetilbud, organisasjon og arbeidsprosesser.

Risikostyring

Innovasjon Norge er eksponert for et sammensatt risikobilde. God risikostyring er en viktig forutsetning for at Innovasjon Norge skal kunne nå sine mål på ulike nivåer over tid. Innovasjon Norge benytter metodedokumentet "Risikostyring i staten" som grunnlag for sin risikovurdering og styring.

Strategisk forretningsrisiko
Strategisk risiko omfatter forhold som er viktige for Innovasjon Norges langsiktige måloppnåelse, herunder tap av omdømme.

Selskapet gjennomfører årlige vurderinger av forhold som er viktige for Innovasjon Norges måloppnåelse på overordnet nivå. Med basis i Innovasjon Norges strategi fremlegges «Overordnet risikovurdering for selskapet» til årlig styrebehandling, og risikodempende tiltak identifiseres og gjennomføres. Dersom det skjer betydelige endringer i norsk økonomi, oppdragssituasjonen for selskapet, eller selskapet har betydelige avvik i kvartalsvis rapportering av måloppnåelse, vil det gjennomføres ekstraordinær risikovurderinger. Ved behov gjennomføres risikovurderinger av kritiske funksjoner og avgrensede områder på lavere nivå.

Selskapet redegjør overfor Nærings- og fiskeridepartement årlig, etter at statsbudsjettet er lagt frem, for risikoen for ikke å oppnå selskapets mål, samt om eventuelle behov for tiltak.

Finansiell risiko
Den finansielle risikoen omfatter i hovedsak valuta-, likviditets-, kreditt- og renterisiko. Innovasjon Norge har inntekter og kostnader i valuta, men dette er ikke en vesentlig del av virksomheten. Det gjøres ikke valutasikring.

Innovasjon Norge har innlånsordning med staten. Lånerammene mottas årlig i oppdragsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet. Rammene styrer hvor mye likviditet selskapet har tilgjengelig for nye utlån. Som følge av denne ordningen har Innovasjon Norge i praksis ingen likviditetsrisiko.

Kredittrisiko
Kredittrisiko er finansiell risiko knyttet til utlånsvirksomheten og er en vesentlig risikotype i Innovasjon Norge. Styret fastsetter årlig retningslinjer for Innovasjon Norges finansielle tjenester. Overordnet prinsipp er å sikre tilfredsstillende inntjening på Innovasjon Norges lavrisikolån, at det ikke tas risiko på innovasjons- og risikolån utover det som tapsfondene kan bære, samt at det foreligger betryggende beslutningsprosesser som sikrer en tilfredsstillende og langsiktig utvikling. Revisjon av overordnede retningslinjer skjer ved vesentlige endringer av rammebetingelsene eller revisjon av strategi.

Utviklingen i låneporteføljen rapporteres til styret hvert kvartal. Oppstår det vesentlige negative avvik i forhold til målene, foretas en justering av risikoprofil. Hvert halvår, i forbindelse med regnskapsavleggelsen, gjennomgås alle vesentlige engasjementer og engasjementer med tapshendelse.

Lavrisikolånene gis på markedsmessige betingelser. Risiko i de enkelte prosjektene som finansieres skal være moderat. Risiko må derfor begrenses ved relativt sett høye krav til sikkerhetsstillelse.

Innovasjons- og risikolån er en låneform som skal bidra til å dekke i hovedsak små og mellomstore bedrifters behov for risikoavlastning i investeringsprosjekter gjennom toppfinansiering av et prosjekt. Disse lånene ytes med moderate krav til pant, men det forutsettes at kundens betjeningsevne er vurdert å være tilfredsstillende.

Det er etablert tapsfond for innovasjons- og risikolån, bygdeutviklingslån, distriktsrettede låneordninger og garantier, samt for lån til såkornfondselskaper. Dette betyr at Innovasjon Norge ikke bærer risiko for disse lånene ved at eventuelle tap dekkes av tapsfond eller av ekstra bevilgninger. Målsetningen med tapsfond er å gjøre Innovasjon Norge i stand til å avlaste risiko i innovative prosjekter med vekstpotensial og derved bidra til å realisere flere lønnsomme prosjekter som det ellers vil være vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for i markedet.

Markedsrisiko/renterisiko
Når det gjelder markedsrisiko, er dette hovedsakelig knyttet til renterisiko. Risikoen styres og reduseres gjennom en tilpasning av utlåns-vilkårene til vilkårene på innlånssiden. Innlånene skal motsvare utlånene, samt sørge for nødvendig likviditet for å operere låneordningene. Innlånene avspeiler renteprofilen på utlånsmassen.

Operasjonell risiko
I operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den løpende driften av Innovasjon Norge. Dette er for eksempel svikt i rutiner, svikt i datasystemer, kompetansesvikt og tillitsbrudd hos ansatte. Internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen. Innovasjon Norge har beredskapsplaner og gjennomfører jevnlige øvelser. For å styrke internkontrollen har styret opprettet internrevisjon. De etiske retningslinjene legger vekt på habilitet og taushetsplikt, dilemmatrening og samfunnsansvar. Det er også fokus på fullmaktstrukturer og rutiner for å sikre en forsvarlig saksbehandling i Innovasjon Norge.

Fortsatt drift

Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning av fortsatt drift. Regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler, gjeld og resultat. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av selskapet og som ikke fremkommer av årsregnskapet med tilhørende noter.

Organisasjon og arbeidsmiljø

Innovasjon Norge har hovedkontor i Oslo, men hovedtyngden av de ansatte sitter kundenært ved kontorene i alle landets fylker, eller markedsnært i flere enn tretti land over hele verden.

Innovasjon Norges hovedstyre består av 11 medlemmer, hvorav to medlemmer er valgt blant de ansatte. Styret er ansvarlig for forvaltning og forsvarlig organisering av Innovasjon Norges virksomhet og skal føre tilsyn med daglig ledelse. Hovedstyret oppnevner de 15 regionale styrene for distriktskontorene. Disse står ansvarlig overfor hovedstyret gjennom administrerende direktør.

Innovasjon Norge er en IA-virksomhet (inkluderende arbeidsliv) og er tilknyttet bedriftshelsetjeneste både ved hovedkontoret og ved distriktskontorene. For kontorene i utlandet er det etablert regionale verneombud, samt samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg ved de største kontorene.

Det er etablert et kontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet som en integrert del av den totale kvalitetssikringen i organisasjonen. Det er etablert rutiner for varsling.

Samarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene fungerer godt.

Sykefraværet følges løpende med kvartalsvis rapportering til ledelse og arbeidsmiljøutvalg. Sykefraværet for 2014 var på 3,4 prosent. Kvinner står for 61 prosent av det totale sykefraværet. Det har vært rapportert om en skade som endte med sykehusinnleggelse i 2014.

Likestilling og mangfold

Innovasjon Norge har hatt handlingsplan for likestilling og mangfold i periodene 2006–2009 og 2010–2013. I mai 2014 fikk samarbeidsutvalget rapport på viktige områder innenfor likestilling og mangfold. Ved rapportering på området ble det i forbindelse med utløpet av perioden for handlingsplanen diskutert hvorvidt det var hensiktsmessig å utarbeide en ny plan, eller om Innovasjon Norge, basert på gode trender i handlingsplanperioden, skulle fortsette oppfølgingsarbeidet med årlige analyser og diskusjon på tiltak uten en ny handlingsplan. Det var enighet mellom de tillitsvalgte og ledelsen om å fortsette arbeidet basert på målet, årlige analyser og diskusjoner om tiltak uten utarbeidelse av ny handlingsplan.

Styret består av seks kvinner og fem menn. Ved inngangen til året bestod ledergruppen av syv personer, hvorav en kvinne (14 prosent). Ved utgangen av året var tre av åtte kvinner (38 prosent). I 2015 er andelen kvinner økt til syv av elleve (64 prosent) som følge av etablering av ny ledergruppestruktur.

Kvinneandelen i Innovasjon Norge var 57 prosent ved utgangen av 2014 mot 53 prosent i 2013. Selskapet har følgende kvinnefordeling på stillingsnivåene:

Stillingskategori 2014 2013
Direktør 42 % 39 %
Advokat 63 % 75 %
Avdelingsleder 56 % 49 %
Spesialrådgiver 28 % 30 %
Seniorrådgiver 53 % 45 %
Rådgiver 81 % 82 %
Konsulent 84 % 81 %

Lønnsforholdet mellom kvinner og menn per stillingsnivå er som følger:

Stillingsnivå Gjennomsnitt avvik lønnsforhold
  2014 2013
Direktør  -1,6 %  -1.0 %
Avdelingsleder  -0,2 %  -5,0 %
Spesialrådgiver   -8,4 %  -11,0 %
Seniorrådgiver   -3,2 %  -2,0 %
Rådgiver  -3,6 %  -6,5 %
Konsulent   -5,4 %  -5,7 %
Totalt alle stillingsnivå   -3,7 %  -5,0 %

 

Lavlønnsgrupper har hatt et spesielt fokus i de siste års lønnsoppgjør. Innovasjon Norge har et klart mål om å redusere lønnsforskjellene i organisasjonen. Fordi deler av lønnsoppgjøret har vært gitt som kronetillegg og selskapet i tillegg har prioritert lavtlønnede ytterligere, der det har vært mulig, er forskjellene blitt mindre fra 2013 til 2014. Når det gjelder fastsettelse av lønn for nyansatte gjøres det på grunnlag av kompetanse, stillingens innhold og ansvar.

Av selskapets totalt ansatte på 766 personer, arbeider 39 personer deltid - av disse utgjør 82 prosent kvinner og 18 prosent menn. Stillingsprosent er i snitt 60,2 prosent for kvinner og 60,7 prosent prosent for menn.

Innovasjon Norge har en mangfoldserklæring i alle stillingsutlysninger som vektlegger at rekrutteringen skal sikre et mangfold med hensyn til kjønn, alder og kulturell bakgrunn. Innovasjon Norge har en generell tilrettelegging for mangfold (etnisitet, alder, kjønn, funksjonsnedsettelse).

Det rapporteres årlig til Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet om status på rekruttering og ansettelser av nye medarbeidere med innvandrerbakgrunn.

Ytre miljø

Virksomheten har ikke bidratt til forurensning av det ytre miljø utover det som er naturlig for denne type virksomhet. Hovedkontoret og distriktskontorene er sertifisert som «Miljøfyrtårn».

Eierstyring og virksomhetsledelse

Eierne utøver den øverste myndigheten i selskapet i foretaksmøtet. Eierne kan ved behov tre sammen i eiermøte for å diskutere saker som skal behandles i foretaksmøtet. Det er opprettet et samarbeidsforum mellom eierne og oppdragsgivende departementer. Samarbeidsforumet skal legge til rette for en langsiktig strategisk utvikling av selskapet, herunder drøfte overordnede prinsipper for virksomheten og hovedinnhold i kommende års oppdragsbrev.

Innovasjon Norge mottar årlige oppdragsbrev fra departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn. Brevene gir med utgangspunkt i statsbudsjettet en samlet oversikt over våre oppdragsgiveres forventninger og krav knyttet til Innovasjon Norges virksomhet. Brevene gir oversikt over Innovasjon Norges bevilgningsrammer og strategiske og operative føringer knyttet til satsinger, programmer og tjenester.

Selskapet følger retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper.

I 2014 fikk Innovasjon Norge ny styreleder og ny administrerende direktør. Per Otto Dyb ble valgt som leder av hovedstyret i juni 2014 og Anita Krohn Traaseth tiltrådte som administrerende direktør i september 2014.

Redegjørelse om samfunnsansvar

Innovasjon Norge er tilsluttet FNs Global Compact og følger opp Global Compacts ti prinsipper for godt samfunnsansvar både i egen virksomhet og blant kunder og leverandører.

Å ta samfunnsansvar er å ta ansvar for virksomhetens påvirkning på samfunn og miljø. Samfunnsansvar er også å bidra til å løse vår tids store miljø- og samfunnsutfordringer gjennom innovasjon og ansvarlig drift. Styret i Innovasjon Norge vedtok i 2011 et prinsippnotat om samfunnsansvar som danner grunnlaget for arbeidet med å spre kunnskap, bygge motivasjon og stille forventninger til kunder og samarbeidspartnere.

Innovasjon Norge har etablert etiske retningslinjer, foretatt opplæring i samfunnsansvar og utnevnt miljøansvarlige ved hovedkontoret og ved alle distriktskontorene.

Menneskerettigheter
Menneskerettigheter er ett av seks arbeidsområder som er beskrevet i prinsippnotatet. Innovasjon Norge skal respektere menneskerettigheter både innenfor egen virksomhet og i de roller vi har utad, herunder som investor, långiver og innkjøper. Egne aktiviteter skal ikke krenke andres rettigheter eller utnytte myndigheters manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser til å ivareta menneskerettighetene.

Sammenhengen mellom Innovasjon Norges forretningsstrategi og samfunnsansvar
Innovasjon Norge er pådriver for økt samfunnsansvar blant kunder og leverandører. Det gjør vi blant annet gjennom å ha forventninger om at kunder som får tjenester ivaretar sitt samfunnsansvar og gjennom å åpne for prioritering av kunder som kan vise til god forståelse og relevante tiltak på området.

Innovasjon Norge forutsetter at våre avtaleparters, kunders og leverandørers virksomhet er basert på høye krav til etiske holdninger, og at de unngår å medvirke til korrupsjon, krenkelse av menneskerettigheter, dårlige arbeidsforhold eller skadevirkninger for lokalsamfunn og miljø.

I serviceundersøkelsen i 2014, blant Innovasjon Norges kunder, svarte 46 prosent, som mottok tjenester i Norge, og 25 prosent, som mottok tjenester av utekontor, at Innovasjon Norge fikk dem til å reflektere over sitt samfunnsansvar. 30 prosent av finansieringstilsagnene i 2014 gikk til kunder med prosjekter som er vurdert å ha positiv effekt for samfunnet og/eller miljøet. Forskjellige metoder for økt rådgiving om både risiko og muligheter innen området ble testet.

Bekjempelse av korrupsjon
Innovasjon Norge stiller krav til en høy etisk standard hos våre ansatte og tillitsvalgte og har nulltoleranse ovenfor korrupsjon. Selskapets krav og forventninger er tydeliggjort i selskapets etiske retningslinjer, som foruten korrupsjon, også omhandler habilitet, interesser i andre virksomheter, samt gaver og økonomiske fordeler. Gjennom dilemmatrening og opplæring tilpasset korrupsjonsrisikoen selskapet står overfor arbeides det kontinuerlig for å sikre bevissthet om korrupsjonsrisiko og etterlevelse av de høye etiske standarder som vi krever av våre medarbeidere.

Innovasjon Norge har i 2014 videreutviklet selskapets varslingsrutiner gjennom innføring av en elektronisk varslingskanal hvor ansatte kan rapportere bekymringer om uetisk eller ulovlig adferd i selskapet. Varslingskanalen sikrer den enkelte ansatte full anonymitet dersom vedkommende ikke ønsker å stå frem med navn. Varslingsrutinen understreker at medarbeidere har både rett og tidvis en plikt til å varsle om brudd på juridiske eller etiske forpliktelser, enten i linjen eller i varslingskanalen. Alle varslinger skal behandles konfidensielt, og Innovasjon Norges ansatte er beskyttet mot represalier og lignende som følge av at de varsler.

Innovasjon Norge har i 2014 støttet Transparency International Norge's arbeid på antikorrupsjonsområdet gjennom økonomisk støtte til oppdateringen av organisasjonens håndbok i antikorrupsjon for norsk næringsliv, «Beskytt din virksomhet». Innovasjon Norge har i 2014 også laget en lett tilgjengelig informasjonsbrosjyre om hvordan norsk næringsliv bør møte korrupsjonsrisiko i utlandet.

Innovasjon Norge vil fortsette arbeidet med å videreutvikle selskapets egne antikorrupsjonstiltak i tiden fremover, herunder bruk av veiledningsverktøy som skal bistå ansatte med å vurdere å håndtere korrupsjonsrisiko på utsatte områder.

Resultatdisponering
Regnskapet for 2014 viser et overskudd på 298,4 millioner. Styrets forslag til disponering av overskuddet:

Overføres eier Nærings- og fiskeridepartementet fra:
Innovasjonslån og garantier kr 25 316 998

Overføres eiere, fylkeskommunene fra:
Risikolån og garantier kr 19 185 837

Fordelt på:
Agder fylkeskommune kr 161 895
Buskerud fylkeskommune kr 134 318
Finnmark fylkeskommune kr 1 410 128
Hedmark fylkeskommune kr 1 231 204
Hordaland fylkeskommune kr 1 397 097
Møre og Romsdal fylkeskommune kr 3 884 059
Nordland fylkeskommune kr 2 440 375
Nord-Trøndelag fylkeskommune kr 1 150 106
Oppland fylkeskommune kr 511 774
Rogaland fylkeskommune kr 46 528
Sogn og Fjordane fylkeskommune kr 1 546 747
Sør-Trøndelag fylkeskommune kr 957 121
Telemark fylkeskommune kr 1 156 841
Troms fylkeskommune kr 3 157 644

Belastet opptjent kapital:
Investeringsfondet for Nordvest-Russland kr -5 761 846
Investeringsfondet for Øst-Europa kr -1 005 877

Avsatt til opptjent egenkapital:
Lavrisikoordningen kr 196 471 550
Tjenesteleveranser og tilskuddsforvaltning kr 64 212 916

Utsiktene for 2015

Ved inngangen til 2015 med lavere oljepris og nødvendig omstilling av norsk næringsliv, vurderer styret at Innovasjon Norge vil ha en viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi fremover.

Det dramatiske fallet i olje- og gassprisene viste at Norge ikke lenger kan utsette overgangen til en mer bærekraftig økonomi. Landet har de beste forutsetningene for å klare en slik overgang, med godt utdannede og kreative medarbeidere, mange innovative bedrifter, sterke klynger, et velutviklet velferdssystem, et avansert virkemiddelapparat, fred og sosial stabilitet.

Denne utviklingen gir muligheter og incitament til vekst på nye områder og større kraft for nødvendig omstilling. Norge har et næringsliv og kompetansemiljøer som er i stand til å gripe mulighetene. Skal vi få til en overgang til et mer bærekraftig samfunn og næringsliv, må det skapes en kultur for innovasjon der det er lov å feile og der det offentlige er med og reduserer risikoen ved dristig innovasjon. Norge trenger et offensivt virkemiddelapparat og rammebetingelser som stimulerer til bærekraftig nyskaping.

I 2014 bidro Innovasjon Norge aktivt i debatten om det nye Norge. I 2015 vil vi gjøre mer. I samarbeid med næringsliv, kompetansemiljøer og politiske aktører vil Innovasjon Norge utforme konkrete råd om hva norske myndigheter kan gjøre for å støtte overgangen til en fornyet, bærekraftig økonomi. Innovasjon Norge har derfor invitert entreprenører, vekstbedrifter, etablert industri, politikere og aktivister, øvrig samfunn og næringsliv til en diskusjon om et nødvendig løft for norsk innovasjonsevne. Dette mobiliseringsinitiativet går under navnet «Drømmeløftet» og vil i mai 2015 resultere i konkrete forslag som vil bli sendt til regjeringen og Stortinget.

Regjeringen foretar en gjennomgang av Innovasjon Norge. Formålet med gjennomgangen er å bidra til å videreutvikle Innovasjon Norge til en mer effektiv virkemiddelaktør som blir enklere å forholde seg til for kundene. I den anledning er det initiert en høring om loven om Innovasjon Norge, hvor det foreslås endringer i statens garanti og i egenkapitalen. Det er forventninger om en lovendring i 2015.

I 2014 ble ny organisasjonsstruktur, nytt lederskap, nye ambisjoner og prioriteringer fremlagt og vedtatt. Styret og selskapets ledelse arbeider med omfattende endringer som kommer som et resultat av tilbakemeldinger fra kunder, samarbeidspartnere, oppdragsgivere, næringslivsorganisasjoner og selskapets egne medarbeidere. Innovasjon Norge skal rigges for fremtiden og møte nye behov hos kunder, samarbeidspartnere og oppdragsgivere.

Fremleggelsen av statsbudsjettet 2015 innebar økte midler til økt satsning på flere gode gründere, vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer. Samtidig inneholdt statsbudsjettet klare forventninger om effektivisering og omstilling av selskapet. Det betyr at organisasjonen skal gjøre mer med mindre ressurser, som innebærer at det må jobbes annerledes og mer effektivt for å levere på oppdragene regjeringen ber oss om å utføre. Innovasjon Norge har i sum fått større rammer og økt frihetsgrad. Da skal vi levere på omstillingsevne og gjennomføringskraft. Kundenes behov skal stå i sentrum for endringene i Innovasjon Norge.

Det er utfordrende for administrasjonen å håndtere økt oppdragsmengde samtidig som selskapet har tydelig effektiviseringskrav til driften som skal leveres innenfor regnskapsåret 2015. Styret er fornøyd med organisasjonens evne og vilje til omstilling, samt med ledelsens milepælsplaner for gjennomføring og samarbeidet med selskapets tillitsvalgte.

Oslo, 26. februar 2015
I styret for Innovasjon Norge

 

Styrets underskrifter

 

2014 Styret i Innovasjon Norge

Dette er styret i Innovasjon Norge.

Styret, del 1

Styret, del 2

Økonomi

Årsregnskapet omfatter selskapets leveransekostnader og kundeleveranser med unntak av lån og tilskudd utbetalt til kunder.

For mer informasjon om lån og tilskudd til kunder, se Nøkkeltall.
For komplett årsregnskap, last ned Årsregnskap 2014 som PDF.

  

Resultatregnskap

Alle tall i hele tusen 

 

 

 

2014

2013

 

 

 

 

 

Renter av utlån

 

 

 732 795

 728 094

Renter av bankinnskudd

 

 

 11 290

 12 190

Sum renteinntekter

 

 

 744 084

 740 284

 

 

 

 

 

Renter på innlån

 

 

 266 186

 301 743

Innlånsprovisjon til staten

 

 

 60 768

 57 828

Sum rentekostnader

 

 

 326 954

 359 570

 

 

 

 

 

Netto renteinntekter

 

 

 417 130

 380 714

 

 

 

 

 

Utbytte og netto gevinst/tap på verdipapirer

 

 

 -1 319

 -361

 

 

 

 

 

Offentlige inntekter

 

 

 1 109 715

 1 066 680

Eksterne inntekter

 

 

 185 318

 185 143

Diverse driftsinntekter

 

 

 26 610

 24 577

Sum driftsinntekter

 

 

 1 321 642

 1 276 400

 

 

 

 

 

Lønn og personalkostnader

 

 

 670 517

 669 009

Avskrivninger av varige driftsmidler

 

 

 4 065

 5 608

Direkte prosjektkostnader

 

 

 562 460

 560 807

Andre driftskostnader

 

 

 188 417

 231 594

Sum driftskostnader

 

 

 1 425 459

 1 467 018

 

 

 

 

 

Resultat før tap

 

 

 311 995

 189 734

 

 

 

 

 

Tap på utlån og   garantier

 

 

 156 765

 223 788

Tapsdekning

 

 

 -143 190

 -197 601

Sum netto tap på utlån og garantier

 

 

 13 575

 26 188

 

 

 

 

 

Årsresultat

 

 

 298 420

 163 547

 

 

 

 

 

Utbytte og overføringer til eiere

 

 

 44 503

 37 673

Overført fra opptjent kapital i låne- og investeringsfond

 

 

 -6 768

 -6 786

Overført til opptjent egenkapital

 

 

 260 684

 132 660

Sum overføringer og disponeringer

 

 

 298 420

 163 547

 

 

Eiendeler

Alle tall i hele tusen 

 

 

 

2014

2013

 

 

 

 

 

Ordinære innskudd i banker

 

 

 810 053

 724 279

Bundne innskudd   i Norges Bank

 

 

 5 128 589

 5 552 486

Sum bankinnskudd

 

 

 5 938 643

 6 276 765

 

 

 

 

 

Lavrisikolån

 

 

 14 197 807

 13 462 110

Innovasjons- og risikolån

 

 

 2 650 532

 2 763 084

Andre utlån

 

 

 1 455 698

 1 880 208

Sum brutto utlån

 

 

 18 304 036

 18 105 402

 

 

 

 

 

– Nedskrivninger på individuelle utlån

 

 

 -878 152

 -1 144 731

– Nedskrivninger på grupper av utlån

 

 

 -263 000

 -257 000

Sum netto utlån

 

 

 17 162 884

 16 703 671

 

 

 

 

 

Aksjer og andeler

 

 

 52 556

 54 442

 

 

 

 

 

Eierinteresser i tilknyttede   selskap

 

 

 21 250

0

 

 

 

 

 

Eierinteresser i   konsernselskaper

 

 

 300

 300

 

 

 

 

 

Varige driftsmidler

 

 

 29 688

 33 753

 

 

 

 

 

Andre eiendeler

 

 

 206 453

 473 573

 

 

 

 

 

Ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter

 

 

 244 467

 215 114

 

 

 

 

 

Sum eiendeler

 

 

 23 656 241

23 757 618

 

 

Gjeld og Egenkapital

Alle tall i hele tusen 

 

 

 

2014

2013

 

 

 

 

 

Innlån fra staten, lavrisikolån

 

 

 12 645 000

 12 055 339

Innlån fra   staten, innovasjons- og risikolån

 

 

 2 710 000

 2 840 000

Sum innlån fra staten

 

 

 15 355 000

 14 895 339

 

 

 

 

 

Annen gjeld

 

 

 503 890

 497 049

 

 

 

 

 

Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter

 

 

 481 689

 652 062

 

 

 

 

 

Pensjonsforpliktelser

 

 

 60 356

 102 995

Nedskrivninger på garantiansvar

 

 

 5 783

 11 621

Tapsfond

 

 

 1 887 143

 2 016 649

Rentestøttefond

 

 

 37 601

 42 383

Tilskuddsfond

 

 

 1 961 919

 2 186 795

Sum avsetninger til forpliktelser

 

 

 3 952 801

 4 360 443

 

 

 

 

 

Innskutt   kapital i låne- og investeringsfond

 

 

 1 832 885

 2 076 667

Opptjent kapital / udekket tap

 

 

 17 444

 24 212

Sum låne- og investeringsfond

 

 

 1 850 329

 2 100 879

 

 

 

 

 

Innskutt egenkapital

 

 

 665 645

 665 645

Opptjent egenkapital

 

 

 846 885

 586 201

Sum egenkapital

 

 

 1 512 531

 1 251 846

 

 

 

 

 

Sum gjeld og egenkapital

 

 

 23 656 241

 23 757 618

Historien om Innovasjon Norge

i 2014 markerte vi 10-årsjubileum for Innovasjon Norge. Det er den korte historien. Den lange historien er at det offentlige har støttet nyskaping, næringsutvikling og distriktsutbygging i Norge i mer enn 160 år. Våre forgjengere var helt sentrale i dette arbeidet.

Innovasjon Norge er et politisk verktøy for å fremme nyskaping og næringsutvikling i hele landet. At det er en offentlig oppgave å gi slik støtte er ingen ny idé. Allerede i 1852 ble Kongeriget Norges Hypotekbank opprettet. Banken skulle hjelpe næringslivet, og særlig landbruket, gjennom å yte billige lån mot pant i fast eiendom. Målet var å modernisere landbruket og bygge opp ny industri under statlig styring. Banken hadde hovedkontor i Kristiania, men fikk distriktskontorer i Bergen, Trondheim og Tromsø i 1881. I 1965 gikk Hypotekbanken inn i Statens landbruksbank.

Modernisering og gjenoppbygging

Også reiselivet fikk tidlig drahjelp fra det offentlige. Landslaget for Reiselivet i Norge ble etablert i 1903 som et fellesorgan for statlige, kommunale og private aktører i reiselivsnæringen. 1984 overtok stiftelsen Nortra ansvaret for markedsføringen. I 1999 skiftet Nortra navn til Norges Turistråd.

Moderniseringen av Norge krevde flytting av arbeidskraft fra jordbruk og fiske til industri. Det er tungt uten drahjelp fra rike kapitaleiere. Den Norske Industribank ble etablert i 1936 og hadde som formål å fremme utviklingen av norsk industri gjennom lån og kreditt til industrielle bedrifter, kraftverk og hoteller. Det var spesielt viktig å yte tjenester i de delene av landet der det private bankvesenet var for svakt utbygd.

For å fremme sysselsetting og bosetting i distriktene ble Distriktenes Utbyggingsfond etablert i 1961. «Utbyggingsfondet» ble et begrep i den «lille distriktspolitikken» og i rollen med å bygge landet og ta hele landet i bruk. De supplerte Industribanken ved å tilby risikofinansiering og kompensere for lav salgsverdi på investeringer i bygg, fabrikker og utstyr som ikke kunne flyttes. Det var organisert med et statlig hovedstyre og med operative enheter med egne nærings- og sysselsettingsstyrer i fylkeskommunene. Forløperne var Utbyggingsfondet for Nord-Norge (1952) og Arbeidsløysetrygdas Utbyggingsfond (1956).

Industrialisering

Rikspolitikerne hadde på den tiden store visjoner om offentlig finansierte, nasjonale industrilokomotiver, men visjonene fra mellomkrigstiden ble i liten grad realisert.

Industribanken ble imidlertid revitalisert etter andre verdenskrig, da det var viktig med offentlig støtte for å gjenreise industri og arbeidsplasser. Krigen førte også til at Norge mistet sine eksportinntekter, og i november 1945 ble Norges Eksportråd etablert for å gjenvinne tapte markeder og erobre nye.

Omkring 1950 kom skiftet da det ble flere sysselsatte i industrien enn i primærnæringene.

Omstilling

På 1960- og 1970-tallet kom Tiltaksfondet, Utviklingsfondet og Omstillingsfondet, offentlige støtteordninger som skulle fremme utvikling og omstilling av norsk industri og reiseliv. Disse fondene ble i 1979 slått sammen til Industrifondet, som i tillegg til å bidra til strukturrasjonalisering også ga støtte til virksomheter av stor samfunnsmessig betydning – selv når de var ulønnsomme.

Et eksempel var Norsk Jernverk i Mo i Rana, som holdt seg flytende over flere tiår takket være offentlig støtte.

Sammenslåing

Industribanken, Industrifondet og Distriktenes utbyggingsfond ble alle slått sammen til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i 1993. Senere ble Statens Landbruksbank, Statens Fiskarbank og fylkeskommunenes næringsavdelinger innlemmet i SND. Da SND var 10 år, ble det slått sammen med Norges Turistråd, Norges Eksportråd og Statens Veiledningskontor for oppfinnere til det vi i dag kjenner som Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge har gitt norsk næringsliv én dør å gå inn gjennom når de trenger offentlig hjelp og støtte – til erstatning for veldig mange. Virkemidlene og behovene har vært forskjellige gjennom historien, men det overordnede målet har hele tiden vært det samme: Å sørge for at vi som nasjon får utnyttet de ressursene, verdiene og ideene vi har for å skape vekst og velferd i hele landet.

Organisasjon og ledelse

Dette er Innovasjon Norges organisasjon og ledelse.

Organisasjon og ledelse

Start