Handelsorganisasjoner - internasjonale

Det er i dag flere internasjonale handelsorganisasjoner som arbeider aktivt for å fremme samarbeid og handel over landegrensene.


WTO

Verdens Handelsorganisasjon, WTO, ble opprettet 1. januar 1995 og er en videreføring og utvidelse av samarbeidet innenfor GATT - The General Agreement on Tariffs and Trade.

Hovedformålet med WTO er å arbeide for likebehandling og liberalisering av verdenshandelen. For dette formål søker WTO-medlemmene å utarbeide felles rammebetingelser for handelen mellom verdens land å avgjøre tvistesaker som oppstår.
Per 2015 har WTO medlemmer fra 161 land. De aktuelle reglene i WTO,er et resultat av omfattende forhandlingsrunder mellom medlemslandene over flere år.

WTO har en svært omfattende nettside. Her finner du blant annet:

  • Oversikt over medlem - og søkerland
  • Handelsstatus for de enkelte land
  • Aktuelt WTO – regelverk
  • Avgjørelser fra saker hos WTOs tvistepanel
  • Innspill til forhandlingene om en ny WTO - avtale

WCO

Customs Co-operation Council (CCC) eller Tollsamarbeidsrådet ble opprettet ved en internasjonal konvensjon av 15. desember 1950. Rådets oppgaver var og er blant annet å administrere og fortolke to andre konvensjoner av samme dato, en om regler for fastsettelse av en vares tollverdi og en om et internasjonalt system for klassifisering av varer for tollformål, dvs. en internasjonal tollnomenklatur.

Norge har tiltrådt alle tre konvensjonene. CCC-nomenklaturen (CCCN), som tidligere ble kalt Brüssel-nomenklaturen etter stedet for Tollsamarbeidsrådets sete, ble tatt i bruk i den norske tolltariffen i 1959.
Tollsamarbeidsrådet skiftet i 1994 navn til World Customs Organization (WCO).

Viktige arbeidsområder for World Customs Organization (WCO) har vært og er forenkling og standardisering av tollprosedyrer. Det er i denne forbindelse vedtatt en rekke konvensjoner. De viktigste er:
  • Kyoto-konvensjonen om forenkling og standardisering av tollprosedyrer som i en rekke vedlegg behandler forskjellige sider av tollvesenets arbeid.
  • Den reviderte Kyoto–konvensjonen.  Den nye avtalen inneholder  bestemmelser om elektronisk fortolling og hva som anses som ”beste tollpraksis”.
  • Nairobi-konvensjonen om gjensidig administrativ bistand for å forebygge og etterforske brudd på tollbestemmelsene.
  • Istanbul-konvensjonen om midlertidig import, blant annet midlertidig import av emballasje, midlertidig import av yrkesutstyr, ATA-carnet for midlertidig import av varer, som for eksempel varer for fremvisning eller demonstrasjon, og midlertidig import av vitenskapelig utstyr.

Alle tidligere konvensjoner og rekommandasjoner om midlertidig import er tatt inn i Istanbul- konvensjonen. Norge er avtalepart i de enkelt stående avtalene, men har ennå ikke tiltrådt selve Istanbul-konvensjonen.

WCO har en svært omfattende nettside. Her finner du blant annet:
  • Oversikt over medlem - og søkerland med lenker til nasjonale tollmyndigheter
  • Handelsforenklinger og tollprosedyrer
  • Det harmoniserte system (HS)
  • De ikke-preferensielle opprinnelsesreglene

IBRD- Verdensbanken

Verdensbanken ble grunnlagt i 1944, da 43 land møttes til en konferanse i Bretton Woods i USA for å diskutere et finanssystem for etterkrigstiden. Bretton Woods-konferansen etablerte Det Internasjonale Valutafond (IMF) for å stabilisere valutakursene, og den Internasjonale Bank for Gjenoppbygging og Utvikling (IBRD) for å gi lån til gjenreising etter krigen.

I motsetning til i FN-systemet, der ett land har en stemme, er stemmeandelene i Verdensbanken fordelt etter økonomiske bidrag. Dermed sitter USA alene med 17,5% av stemmene i IBRD, mens Japan, Tyskland, Frankrike og Storbritannia til sammen har rundt 22% (WB 1993a).

Medlemskap i IMF er en forutsetning for medlemskap i Verdensbanken.

IMF

IMF (International Monetary Fund) er en internasjonal finansinstitusjon som ble etablert i 1946.

Organisasjonens formål er å fremme stabil verdenshandel, et stabilt internasjonal finansielt samarbeid samt å assistere oppbyggingen av et multinasjonalt betalingssystem. IMFs mål formuleres gjerne som å ”avhjelpe betalingsbalanseproblemer uten å ødelegge nasjonal og internasjonal økonomisk framgang”. Det at IMF går inn og støtter et land økonomisk oppfattes ofte som et grønt lys for engasjement fra andre finansinstitusjoner.
Medlemslandene bidrar med en viss sum, en kvotesum, til IMF. Midlene brukes til å låne ut kapital til medlemmer når det er nødvendig.

Kvotene fungerer i tillegg som en regulator når det gjelder hvor mye IMF gir i utlån til sine medlemmer, samt stemmetyngden til hvert enkelt land.

FN

FN (Forente nasjoner) er en verdensomfattende organisasjon med mange særorganisasjoner, programmer og fond. FN-systemet jobber stort sett med alt som berører menneskeheten, fra fattigdom, krig og sult til luftfart, kultur og økonomi. FN vedtar ikke lover og er ingen ”verdensregjering”. FN er en organisasjon av suverene og likestilte stater, der hvert land har en stemme. Ved årsskiftet 2001-2002 hadde FN 189 medlemsland.

 


OECD

”Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling” er en internasjonal organisasjon stiftet i 1960 og består i dag av flere industriland og fremvoksende økonomier. De fleste medlemslandene har en relativt sterk markedsøkonomi og et demokratisk styresett, samtidig som inntektsnivået jevnt over er ganske høyt. Norge har vært medlem helt siden organisasjonens opprinnelse. OECD ligger i Paris.
 
OECDs primære funksjon er å fremme velstand og bekjempe fattigdom. Ved et nært samarbeid med regjeringen i de ulike medlemslandene settes det fokus på økonomisk vekst og finansiell stabilitet. Et viktig mål i denne sammenheng er at de miljømessige implikasjonene av økonomisk vekst og samfunnsutvikling blir tatt hensyn til.

OECDs arbeid baserer seg på en kontinuerlig overvåkning av slike forhold som økonomi, utdanning, forskning, miljø, offentlig styring, helse og sysselsetting både i medlemsland og ikke-medlemsland. Produksjon av statistisk datamateriale og analytiske utredninger er en viktig del av dette arbeidet.
 
Det blir arrangert møter med medlemslandene stort sett 24 ganger i året. Her møtes delegater fra hvert enkelt medlemsland for å diskutere aktuelle problemstillinger. Med basis i de analyser og utredninger utført av OECD diskuterer man seg frem til konklusjoner og politiske anbefalinger som ofte leder til formelle avtaler mellom medlemsstatene.