Innvandrergründere

 Thinkstock
Thinkstock
Hva mener vi med «innvandrer»? Når vi snakker om innvandrere bruker vi SSBs definisjon: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Pr 1. januar 2013 hadde Norge innvandrere fra 223 land eller selvstyrte områder.

Norge er et lite land men har den raskest voksende befolkningen i Europa. Ifølge tall fra Eurostat, det sentrale europeiske statistikkbyrået, hadde bare Luxembourg en høyere befolkningsvekstrate enn Norge i 2012.

Pr 1. januar 2013 var 13 % av Norges befolkning født i utlandet og polakkene utgjør helt klart den største gruppen (77 000), etterfulgt av vårt naboland Sverige med 47 000 personer.

Årsaker til innvandring

Det kan være ulike årsaker til innvandring – arbeid, flukt, familie eller utdanning.

Bakgrunnen for at man har innvandret til Norge avgjør på mange måter hvilke rettigheter og plikter innvandreren har. Det skilles mellom innvandrere innen- og utenfor EØS området.

Flyktninger og andre innvandrere kan ha rett til ulike typer opplæring. Noen av dem har plikt til å gjennomføre opplæringen. Hvem som har rett og plikt til hva, avhenger blant annet av hvilken type oppholdstillatelse de har og hvor gamle de er.

Les mer om dette på IMDI sine sider.

Innvandrere som etablerere – noen særtrekk

Ifølge SSB står ikke innvandrere tilbake for etnisk norske når det gjelder tilbøyeligheten til å starte egen virksomhet. Tvert i mot er de overrepresentert i noen bransjer. Vi finner flest innvandreretableringer i bygg- og anlegg, varehandel, transport og lagring, helse- og sosialtjenester samt overnatting og servering. Disse etableringene har det til felles at de ofte er å betegne som såkalt «levebrødsforetak»,  hvor drivkraften er å forsørge seg selv og familien.

Levebrødsforetak er ikke prioritert mht støtte fra Innovasjon Norge. Les mer om hvem vi kan hjelpe på siden om rollefordeling.

Virksomheter etablert av innvandrere har noe lavere overlevelse enn virksomheter etablert av etniske norske, men til gjengjeld kan de vise til noe høyere vekst etter 5 år.

Hva skiller innvandrergründere fra andre gründere?

Å ha flerkulturell bakgrunn er i utgangspunktet en styrke, for det å se verden gjennom flere «briller» kan bidra til å se andre og nye muligheter.  Å skulle etablere egen virksomhet i Norge kan imidlertid være mer utfordrende for noen innvandrere. I tillegg til de utforingene alle gründere har, kan de ha ekstrautforinger knyttet til;

-      At de ikke behersker norsk språk

-      At de ikke kjenner regelverket knyttet til å etablere egen virksomhet

-      At de ikke kjenner norsk bedriftskultur

-      At de ikke forstår samspillet mellom myndighetene og næringslivet

-      At de har større vansker med å skaffe nødvendig kapital

-      At de mangler norsk nettverk

(Kilde: BLD handlingsplan “Vi trenger innvandrernes kompetanse»)

Hvor kan du få hjelp?

Det er etablert et nasjonalt kompetansesenter – Norsk senter for flerkulturell Verdiskaping. Senteret skal bistå førstelinjetjenesten og andre aktører over hele landet, i spørsmål som omhandler innvandrergründere.

Altinn.no «Starte og drive bedrift» har god og oversiktlig informasjon om alle formaliteter rundt det å starte og drive virksomhet i Norge. Informasjonene finnes også på engelsk.

Det finnes ulike versjoner av norskopplæring på nettet.  En samlet oversikt finnes her.

Rundskriv RS 2014-009 gir retningslinjer for behandling av søknader om oppholdstillatelse for å drive selvstendig næringsvirksomhet i Norge. I tillegg til at vilkår i pkt 2.1 – 2.6 i rundskrivet, som omhandler utdanning/kompetanse, rolle i bedriften mv, må vedkommende være over 18 år og det må foreligge tillatelse for virksomheten i hht øvrig lovgivning, f.eks godkjenning av lokaler.

Forskriften og annen relevant  informasjon finnes på UDI sine nettsider

Tjenesteoversikt

Vi har laget en oversikt over noen av de mest etterspurte gründertjenester