Norsk biovarme er konkurransedyktig

- Norske biovarmeanlegg er lønnsomme og derfor en gyllen mulighet for landbruket. Det sier Kåre Gunnar Fløystad, som i sin mastergradsoppgave ved UMB har undersøkt 279 gardsvarmeanlegg støttet av Innovasjon Norges bioenergiprogram.

Undersøkelsen avliver enkelte myter om bioenergi i Norge, framskaffer ny kunnskap og gir et godt overblikk over hva Bioenergiprogrammet har vært med på å realisere.

Lønnsomme anlegg

- Tidligere har lønnsomhet vært sett på som en barriere for biovarme, men undersøkelsen viser at biovarme er konkurransedyktig, forteller Fløystad.

Lønnsomheten i investeringene for gårdsvarmeanlegg varierer avhengig av hva slags anlegg og hvilken varmeproduksjon man har, men totalt sett viste Fløystads lønnsomhetsberegninger en varmekostnad på 55 øre/kWh når drift, brensel og investeringskostnader var medregnet. 

Les hele masteroppgaven her (pdf)

LØNNSOMME ANLEGG: Kåre Gunnar Fløystads masteroppgave viser at gårdsvarmeanlegg bedrer gårdens driftsresultat, og at lønnsomheten er god. Foto: Leiv Rygg

LØNNSOMME ANLEGG: Kåre Gunnar Fløystads masteroppgave viser at gårdsvarmeanlegg bedrer gårdens driftsresultat, og at lønnsomheten er god. Foto: Leiv Rygg

Fornøyde eiere

Eierne opplever også at investeringen har bedret gårdens driftsresultat, og totalt sett er lønnsomheten god.

- Den viktigste motivasjonen for å investere er lavere energikostnad, men også et ønske om å øke komforten for folk og dyr på gården, sier Fløystad.

I tillegg er miljøvennlig drift en motivasjonsfaktor for å bygge gardsvarmeanlegg. Med bakgrunn i 279 anlegg har Fløystad undersøkt hvor fornøyde eierne er med lønnsomhet og økonomi, valg av tekniske løsninger, erfaring med leverandører og montører, brensel og kompetanse hos eier og andre.

- Tidligere har mye av dette vært sett på som hindre for økt utbygging av biovarme. Undersøkelsen min viser at eierne er en svært fornøyd gruppe, så det er et behov for å revurdere gamle oppfatninger, hevder Fløystad.

Produksjon som planlagt

Varmeproduksjon for anleggene som er støttet av Bioenergiprogrammet er beregnet til 54,5 GWh (465 anlegg). Dette er 1 prosent høyere enn antatt. Av dette er det antatt at spisslast står for 3,7 GWh. Over halvparten av eierne opplever at varmeforbruket øker ved investering. Dette kommer sannsynligvis av at varmen blir rimeligere, større areal oppvarmes og byggingen av anlegg skjer samtidig med etablering av nye bygg eller ved ombygging. 

- Jeg tror bransjen har hatt en positiv utvikling i takt med at antall anlegg har økt. Det kan godt hende det forekommer forskjeller mellom områder, men flere leverandører av anlegg operer over hele landet, sier Fløystad.

Nøkkeltall for undersøkelsen:

  • 279 anlegg i størrelse: 19 – 600 kW
  • Total installert effekt: 37,7 MW
  • Årlig varmeproduksjon: 29,6 GWh
  • Utfaset fossil energi: 5 300 tonn CO2
  • Økonomisk støtte: 10 øre/kWh
  • Støtteprosent: 24,8 prosent
  • Totalt investert: 214,4 millioner kroner