• EN
  • Logg inn
  • E24 og Innovasjon Norge

    Innovasjon Norge har et sterkt ønske og en klar policy om å være så åpne som mulig om hvordan vi jobber, bruker fellesskapets penger, og hvilke resultater det fører til. Samtidig er vi avhengige av at næringslivet stoler på at forretningssensitiv informasjon de deler med oss ikke blir tilgjengelig for andre.

    Vi legger ut informasjon om alle vedtakene våre løpende, vi leverer store mengder data til Digitutvalget, vi bruker uavhengige miljøer til å evaluere virksomheten vår fortløpende og vi praktiserer meroffentlighet så langt vi kan.

    Økonominettstedet E24 har i begynnelsen av juli kjørt en rekke artikler som er sterkt kritiske til Innovasjon Norges virksomhet. Artiklene har hatt overskrifter som «Trikser med jobbtall», «Bruker mer enn gigantene på styrehonorar» og «Drysset 6,9 mrd. over norsk næringsliv.» Den 3. juli skrev redaktør Per Valebrokk en kommentar om måten vi har håndtert deres «gransking» av oss på, under overskriften «Som å trekke en visdomstann med pinsett.»

    Historien slik vi ser den

    Innovasjon Norge har i flere år arbeidet systematisk for å gjøre informasjon om virksomheten vår og resultatene av den mer tilgjengelig. Vi ønsker å være mer åpne overfor allmenheten, og ikke minst overfor mediene. Derfor har vi blant annet fått på plass nye interne rutiner og forbedret presentasjonen av de siste tilsagnene på nettsidene, og vi oppdaterer dem hyppigere.

    Fortsatt har vi, som andre virksomheter, mye å lære, og rom for å forbedre. Vi mener likevel at det bildet E24 tegner er til dels sterkt fordreid. Her er en oppsummering av vår opplevelse av samarbeidet med E24:

    E24 ble oppmerksom på Innovasjon Norge gjennom Digitutvalgets arbeid. Vi innledet et samarbeid med Digitutvalget og leverte store mengder data, som ble visualisert på en svært spennende måte på www.bengler.no. Vi la stor vekt på dette samarbeidet, blant annet fordi vi så det som en veldig god mulighet til å gjøre informasjonen vi sitter på fra vårt arbeid med næringslivet mer tilgjengelig og forståelig for flere. Våre medarbeidere var svært entusiastiske og engasjerte i de mulighetene Digitutvalget og Even Westvang gjorde oss oppmerksomme på. Utvalgets arbeid stemte svært godt med vårt ønske om å gjøre vår informasjon mer forståelig og nyttig.

    I slutten av desember 2012 fikk Innovasjon Norge den første henvendelsen fra E24, der journalisten sa at de ønsket å skrive en del om oss framover og hadde noen spørsmål. Utgangspunktet var informasjon de hadde hentet på www.bengler.no og noen artikler vg.no hadde skrevet om lag et halvt år tidligere, der det også lå oversikter over tilsagn fra Innovasjon Norge. E24 og vg.no er en del av samme konsern og har delvis integrert virksomhet. Vi inviterte dem straks til et møte, slik at de skulle få mulighet til å sette seg inn i Innovasjon Norges virksomhet, finansiering og ordninger. Den 4. januar møtte divisjonsdirektør for strategi og kommunikasjon Vincent Fleischer, kredittdirektør Nils Roald, kommunikasjonsdirektør Kjetil Svorkmo Bergmann og kommunikasjonsrådgiver Karette Wang Sandbu tre journalister fra E24. I et nesten tre timer langt møte gikk vi gjennom våre ulike oppdrag, organisering, finansieringsordninger, forskjellen på tilskudd og lån, målene for virksomheten og en rekke spørsmål knyttet til enkeltordninger.

    Etter dette kom en serie henvendelser fra E24 på e-post, SMS eller telefon. De ba blant annet om innsyn i behandlingen av i mer enn hundre enkeltsaker, ulike typer oversikter over tildelinger, oversikt over alle styrer og styremedlemmer, håndtering av habilitet i styrebehandlingen av enkeltsaker, detaljerte spørsmål om Innovasjon Norges økonomi, og en rekke oppfølgingsspørsmål.

    Innovasjon Norge har gjort det vi kan for å levere så mye, korrekt informasjon som mulig, så raskt som mulig. Vi har gitt innsyn i mer enn det som normalt følger av offentlighetsloven, men vi har ivaretatt den taushetsplikten loven om Innovasjon Norge pålegger oss. Vi ser at E24 likevel opplever at det har vært vanskelig å få informasjon fra oss, og at det har tatt for lang tid. Det beklager vi.

    Kort om noen av utfordringene

    Innovasjon Norges arkivsystemer er til dels desentraliserte og for noe eldre saker, papirbaserte, fysiske arkiv. Derfor kan det ta noe tid å hente fram informasjon. De av våre sentrale enheter som kan bidra til å finne fram den informasjonen mediene etterspør er redusert til et minimum. E24 legger vekt på at det finnes langt flere kommunikasjonsrådgivere i offentlig sektor enn det er journalister som dekker sektoren. Det er ikke tilfelle for Innovasjon Norge. I løpet av tiden fra E24 kontaktet oss første gang og fram til nå, har vi fått henvendelser og spørsmål fra 10 journalister tilknyttet E24 og vg.no. Vi har forholdt oss til henvendelser fra tre til fire av dem samtidig. I kommunikasjonsavdelingen har vi stort sett hatt to personer som har jobbet med dette. Andre avdelinger har levert faktagrunnlag, men også der er kapasiteten til å gjøre slikt arbeid i tillegg til normal virksomhet begrenset.

    E24 har ved flere anledninger bedt om sammenstillinger av data som er annerledes enn de vi normalt henter ut fra våre systemer, derfor gir de utfordringer med tanke på taushetsplikten, og er tidkrevende å gjennomføre. De har også bedt om ulike typer data fra gang til gang, noe som har gjort at vi måtte gjøre flere kjøringer med etterfølgende manuell kontroll og kvalitetssikring.

    E24 viser til en sak som ble behandlet ved kontoret vårt i Finnmark der de stilte spørsmål ved habiliteten til et av styremedlemmene. Det tok for lang tid før de fikk svar på spørsmålet om denne saken. Det har vi innrømmet og beklaget overfor journalisten.

    E24 kommenterer at kommunikasjonsdirektøren er den som normalt har svart på spørsmålene fra nettstedet. Det er vanlig praksis i større virksomheter. Det er likevel grunn til å understreke at journalistene fra E24 har møtt, intervjuet og fått bakgrunnsinformasjon fra administrerende direktør, kredittdirektør, divisjonsdirektør for strategi og kommunikasjon, og de som er ansvarlige for å bearbeide tall internt. Dessuten har de vært i kontakt med alle distriktskontorene våre og har gjort intervjuer med flere av lederne der. I tillegg har en av rådgiverne i kommunikasjonsavdelingen jevnlig vært i kontakt med E24. Arkiv, juridisk avdeling, kredittdirektør, avdeling for virksomhetsstyring med flere har levert materiale og bakgrunnsinformasjon. Vi har lagt stor vekt på å være tilgjengelige, og har besvart henvendelser også på kveldstid, i helger og i ferier.

    Hva har E24 avslørt om Innovasjon Norge, slik vi ser det?

    I mars skrev E24 om at Innovasjon Norge ikke har samlede statistikker over hvor mange bedrifter som har fått støtte av oss, som senere går konkurs. Det er riktig at vi ikke har hatt statistikker, men vi følger opp hver eneste kunde og mottar løpende oppdatert informasjon fra Brønnøysundregistrene om kunder som går konkurs, avvikles eller kjøpes opp. Sammen med en rekke andre kilder gir dette oss grunnlaget for læring og forbedring.

    E24 pekte på at 19 prosent av selskapene som fikk støtte av Innovasjon Norge i 2005 er konkurs, avviklet, oppløst eller slettet. Vi har aldri bestridt de tallene. Imidlertid vil sammenlikninger med andre investorers suksessrate vise at dette er bra. Innovasjon Norge skal avlaste risiko, slik private investorer også blir med og nyskapende prosjekter ser dagens lys.

    I forbindelse med arbeidet med et nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge, utformer vi også nye måter å føre oversikt over utviklingen hos kundene våre på. Vi ser fram til at et samarbeid med Statistisk sentralbyrå skal gjøre oss i stand til å dokumentere resultatene av arbeidet vårt bedre.

    Ut over dette har E24 hatt saker om at det synes lettere å få støtte dersom bedriften holder til i distriktene. Det er et resultat først og fremst av oppdragene vi har fra KRD, som handler om å bidra til næringsutvikling i distriktene. På samme måte skrev E24 om at Innovasjon Norge gir mye penger til næringer og prosjekter som ikke er innovative, særlig innenfor landbruk og fiske. Vi har egne oppdrag fra LMD, FKD og NHD for disse sektorene. Prosjektene har ikke nødvendigvis stor innovasjonshøyde, men har like fullt stor effekt på produktivitet og verdiskaping i disse sektorene.

    E24 skrev at Kjell Inge Røkke har fått millioner i statsstøtte fra Innovasjon Norge. Det riktige er at selskaper der han er eier eller medeier, har fått lån eller tilskudd. Det største engasjementet Innovasjon Norge har i et selskap knyttet til Røkke er i et krill-fartøy som opprinnelig var eid av et selskap som ikke var i stand til å betjene forpliktelsene sine. Aker BioMarine overtok fartøyet og gjelden på 105 millioner kroner til Innovasjon Norge. Dersom det ikke hadde skjedd ville trolig pengene vært tapt.

    E24 har laget en oversikt over medlemmene i alle styrene i Innovasjon Norge, både hovedstyret, styrene for de 15 distriktskontorene, og styret for Investinor, som nå er direkte underlagt Nærings- og handelsdepartementet. De hevder at styrene er dominert av politikere, bønder og arbeidslivstopper. De som tilhører det E24 klassifiserer som ”privat næringsliv” har 53 av de 135 plassene i oversikten. I tillegg kommer 10 styrerepresentanter fra næringslivets egen organisasjon, NHO. Loven om Innovasjon Norge pålegger oss å ha lokale styrer med inntil åtte medlemmer. De lokale styrene oppnevnes av hovedstyret.

    Innovasjon Norge bruker årlig litt mer enn sju millioner kroner på styrehonorarer. Det er et resultat av at hvert lokale kontor har et eget styre, slik at vi sikrer god kopling mot fylkeskommunenes føringer og mot næringslivet i fylkene. Styremedlemmene får 40 000 kroner i honorar.

    Nettstedet hevder at Innovasjon Norge bløffer om hvor mange arbeidsplasser som sikres eller skapes gjennom vårt arbeid. Vi gir oppdraget med å estimere sysselsettingseffekten til de beste, uavhengige fagmiljøene i Norge. De går alle gode for metoden som brukes. Likevel har alle slike beregningsmetoder sine svakheter, og det er vi åpne om. Se Oxfords artikkel og rapporter for mer informasjon om dette. Økt sysselsetting er ikke i seg selv et mål for Innovasjon Norge, men noe vi skal følge med på over tid.

    Årsrapporten for 2012 viser at antallet årsverk har økt med 34 siden nedbemanningen. Dette skyldes tekniske forhold, som endringer i måten vi teller årsverk. I realiteten er det en økning med 8 årsverk, knyttet til nye oppdrag vi har fått etter nedbemanningen, og 3 ved vårt nye kontor i Jakarta.

    Lederen av Digitutvalget sier at tallmaterialet vårt ikke gir god informasjon om digitalisering av næringslivet. Våre data kommer fra systemer som først og fremst skal sikre håndtering av søknader, prosjektvurdering og oppfølging av kunder så vel som rapportering og egen læring. Digitaliseringsgrad i næringslivet er ikke et kriterium i våre vurderinger. Innspillene fra Digitutvalget er nyttige og gir oss mulighet til å forbedre datainnhentingen i framtida.

    Den 7. juli har papirutgaven av VG en leder med utgangspunkt at informasjon om våre tilsagn er vanskelig tilgjengelig og at det tok E24 et halvt år å få ut denne informasjonen. Dette er direkte feil, og etter at Innovasjon Norge kontaktet politisk redaktør i VG om saken, lover avisen å korrigere dette påfølgende dag.

    Hva organisasjonen kan lære av dette

    Innovasjon Norge har mange store og viktige oppgaver for fellesskapet. Derfor er det sunt at vi blir utsatt for et kritisk blikk. Vi har gjort vårt beste for å ha god dialog med de mange journalistene fra E24 som har jobbet med sakene. Vi har fått rett til samtidig imøtegåelse eller tilsvar, men vi har i de fleste tilfellene fått lite informasjon om hva kritikken vi skulle svare på gikk ut på. Dermed har vi måttet svare, ofte uten å vite hvem kritikeren var og hvilken sammenheng kritikken ble satt inn i.

    Hva kan Innovasjon Norge lære av dette?

    • Vi bør svare raskere på henvendelser, særlig begjæringer om innsyn. Vi kan redusere tiden det tar å hente fram nødvendig informasjon. Vi har allerede utformet nye rutiner som sikrer dette.
    •  De ulike oppdragene våre gjør at Innovasjon Norge oppfattes som en kompleks organisasjon. Det er vanskelig å forstå helheten fra utsiden. Det er vår oppgave å forklare det enda tydeligere og få fram våre oppdrag, hvilke formål de har og hvilke synergier som er mellom dem.
    • Den lovpålagte taushetsplikten er viktig for kundene, men vanskelig å forstå for andre. For journalister spesielt, oppfattes den som et hinder. Vi fortsetter å tilstrebe åpenhet og utfordrer hverandre internt på dette. Det er en forutsetning for den tilliten vi har i næringslivet at forretningssensitiv informasjon er trygg hos Innovasjon Norge.
    •  Det er sterk interesse for det Innovasjon Norge gjør, særlig for hvordan vi forvalter de pengene fellesskapet har overlatt til oss, og hvilke resultater det skaper. E24 har pekt på noen områder der vår innsamling og bruk av data kan gi enda mer, nyttig informasjon. Det gir oss en mulighet til å bli bedre på dette området.
    • Vi skal få frem flere av de svært mange gode historiene om gründere som med Innovasjon Norges bistand har lykkes med sitt livs prosjekt, bedrifter som har gjort suksess i nye, fremmede markeder og næringsmiljøer som har fått fram innovasjonskraften i møtepunktene mellom sine bedrifter.

    Innovasjonspolitisk rådgiver

    Innovasjon Norge fikk gjennom stortingsmelding 22 «Verktøy for vekst» et tydelig mandat for å bli en klarere rådgiver for våre eiere og oppdragsgivere. Det er en oppgave vi tar på oss med stor entusiasme. Våre medarbeidere er sterkt engasjert i å skape et enda mer fremtidsrettet næringsliv i Norge. Vi vil sikre mangfoldet, gi de gode gründerne den sjansen de trenger, og vi vil gjøre vårt for at norske selskaper skal bli og være blant de fremste i verden. Da trenger vi en god debatt om hvordan vi på vegne av hele landet kan gjøre den jobben mest mulig virkningsfullt og kostnadseffektivt. Vi ønsker en diskusjon om disse temaene, og håper at den debatten kan bli løftet fram, gjerne også som et resultat av E24s artikkelserie.