• EN
  • Logg inn
  • Innovasjon Norge har evaluert investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland

    Investeringsfondene med formål om å skape næringsutvikling og næringssamarbeid mellom Norge, Nordvest-Russland og landene Øst-Europa har så langt ikke gitt de effektene som var ønsket. Det viser en nylig gjennomført evaluering av fondene.

    Etter oppdrag fra Innovasjon Norge har konsulentselskapet Menon Business Economics evaluert tre statlige fond som i 1996 og 1997 ble opprettet for å bidra til næringsutvikling og næringssamarbeid mellom Norge, Nordvest-Russland og landene i Øst-Europa. To av fondene er investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa, mens det tredje er et tilskuddsfond for Nordvest-Russland.

    Bakgrunn og formål

    Bakgrunnen for opprettelsene av fondene var et ønske om å styrke samarbeidet mellom norsk næringsliv og næringslivet i fondenes dekningsområde gjennom å tilby delfinansiering av norske selskapers investeringer.

    - For Nordvest-Russlandfondet er det i tillegg et spesifikt formål at fondets virke skal styrke næringsutviklingen i Sør-Varanger kommune. Den samfunnsøkonomiske og politiske begrunnelsen for opprettelse av et eget fond for Øst-Europa var behovet for å bidra til et levedyktig næringsliv gjennom blant annet norsk næringsetablering i Sentral- og Øst-Europa, sier Hans Martin Vikdal, direktør for finans, virksomhetsstyring og fond i Innovasjon Norge.

    Den samlede kapitalbasen for de to investeringsfondene er i alt 270 millioner kroner.
    Fondene eies av Nærings- og fiskeridepartementet, mens forvaltningen siden opprettelsen har vært lagt til Innovasjon Norge.

    Måloppnåelse, resultater og effekter

    I evalueringen har Menon analysert fondenes måloppnåelse, resultat og effekter, samt ulike sider ved utforming av fondene, rammevilkårene, organiseringen og praktiseringen av forvaltningen. Av konklusjonene framgår det at fondet som er øremerket Øst-Europa som helhet har en tilfredsstillende prosjekttilgang, har gitt positiv avkastning på kapitalen og at det kan sies å være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

    Dagens økonomiske og politiske situasjon i Russland preger derimot investeringsfondet for Nordvest-Russland. I følge evalueringen er prosjekttilgangen, negative økonomiske resultater og samfunnsøkonomiske lønnsomhet så lav at investeringsfondet i mindre grad fremstår som relevant.

    Investeringsfondene har siden opprettelsen vurdert 629 aktuelle prosjekter og investert i totalt 38 selskaper. Tilskuddsfondet har vurdert 154 søknader og gitt tilskudd til 114 prosjekter.

    Evalueringen peker på at kapitalstyringen i investeringsfondene er kompetent utført og at eierstyringen får gode skussmål fra porteføljebedriftene. Medinvestorene peker også på at fondene i den senere tid har fylt på med komplementær kompetanse som porteføljebedriftene setter pris på.

    Sammenslåing

    Evalueringsrapporten vil nå danne grunnlag for en videre gjennomgang av hvordan fondene skal videreføres. Innovasjon Norge mener i tråd med evalueringen at en videreføring av fondene betinger at eieren - det vil si Nærings- og fiskeridepartementet - gjør endringer som kan sikre fondene et bedre tilfang av prosjekter og dermed økt relevans.

    En slik endring vil være å slå sammen Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Investeringsfondet for Øst-Europa til et felles fond under navnet Investeringsfondet for Øst-Europa, med en samlet kapitalbase på 270 millioner kroner. Det vil gi fleksibilitet og gjør det mulig å øke effektiviteten i fondet gjennom å konsentrere seg om de områdene og prosjektene med potensial til å gi store lokale effekter og høyere lønnsomhet for fondet.

    - Flere av forholdene som påpekes i evalueringen samsvarer også med konklusjonene i en tilsvarende evaluering av fondene i 2007, sier Vikdal.

    Innovasjon Norge ønsker også å endre den generelle rammen til inntil 30 millioner kroner for hver investering, som er lik rammen for investeringsfondet for Nordvest-Russland.

    Tydeligere mål

    Innovasjon Norge mener samtidig at det er behov for en revidering av målene som er satt for fondene. Dagens mål omfatter både utenrikspolitiske, næringspolitiske og distriktspolitiske hensyn.

    Innovasjon Norge vil i stedet foreslå at målene endres og tydeliggjøres slik at fondet knyttes tettere til målet om flere vekstkraftige bedrifter. Hovedmålsettingen bør være at fondene gjennom investeringer på forretningsmessige vilkår skal stimulere til at norske bedrifter etablerer seg i virkeområdene.

    Organisering

    Evalueringsrapporten fra Menon har også vurdert organiseringen og beslutningsstrukturen i fondsforvaltningen. I forbindelse med videreutvikling av fondene vil det være spørsmål knyttet til hvordan organiseringen skal være for å få best mulige investeringsbeslutninger. Dette er forhold som må vurderes i sammenheng med hvordan Innovasjon Norge kan og bør utøve aktivt og kompetent eierskap i de selskapene som fondene investerer i fremover.

    -Innovasjon Norge vil i nær dialog med Nærings- og fiskeridepartementet vurdere disse forholdene nærmere i den videre utviklingen av fondets virksomhet, sier Vikdal.

     

    Kontakt

    Kristin Welle-Strand, krwel@innovasjonnorge.no / 934 58 303

     

    Les rapport fra Menon