- Det nytter ikke å snakke om bærekraft uten samtidig å se på hvordan hele leverandørindustrien forholder seg til matsvinn. Det sa Anne-Grete Haugen, daglig leder i organisasjonen Matvett, da hun innledet på debattmøtet i Arendal i regi av Innovasjon Norge.
I dag kaster hver av oss fire av fem handleposer med mat - i gjennomsnitt over 46 kilo - rett i søpla. Småbarnsfamilier er «verstingene» og kaster i snitt over 100 kilo mat hver år. Det gjør matsvinn til et svært aktuelt og utfordrende tema, blant annet i EU. I Frankrike har ikke lenger matvarekjedene lov til å kaste fortsatt spiselig mat. Også FN har vedtatt å halvere matsvinn in en 2030. Matsvinn er derfor nært knyttet til miljø- og bærekraft innen matproduksjon, også i Norge.
Anne-Grete Haugen mener matsvinn handler om samfunnsansvar:
- Matsvinn er en trussel for samfunnet. En tredel av maten som produseres blir kastet, og da er ikke hotell-, restaurant- og cateringsbransjen regnet med. I Norge utgjør dette svinnet en anslått verdi av rundt regnet 6 milliarder kroner hvert år. En bærekraftig matbransje kan ikke sitte rolig og se på det. Det er negativt både økonomisk, miljømessig og ikke minst etisk, fastslo hun.
I debattmøtet ble det visst til Trippel, som er navnet på et norsk program for samfunnsinnovasjon og grønn vekst der målet er å løse utfordringer gjennom verdikjedebaserte samarbeidsløsninger til fordel både for bedriften selv, klimaet og samfunnet. Derav navnet Trippel. Et prosjekteksempel er kantinene til Studentsamskipnaden i Oslo, som med suksess har servert retter av mat som ellers ville ha bli kastet på grunn av holdbarhetsstemplingen.
- Undersøkelser viser at bedrifter som investerer i samfunnsansvar er mer lønnsomme, sa Mads Høy fra Scandinavian Design Group, som er en av aktørene i Trippel-prosjektet.
- Hvem har ansvaret for det matsvinnet vi ser, konsumentene eller industrien, var spørsmålet fra debattleder og Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth.
Svaret fra Thomas Mørch, sjef for forretningsutvikling i avdeling for strategi og bærekraft i Norsk Gjenvinning, var at problemstillingen både er sammensatt og flokete.
- Det krever samarbeid. Jeg tror også at presset for en mer bærekraftig matproduksjon vil komme fra styrerommene, sa Mørk.
Administrerende direktør Harald Gjein i Mattilsynet mente en utfordring i dag er at forbrukerne forventer at ferskvarediskene skal bugne til alle døgnets tider. De forventer også produkter fra hele verden.
- Det er heller ikke i vår interesse å bidra til matsvinn. Der skal vi være tilpasningsdyktige og løsningsorienterte, sa Gjein.
Også Nortura-direktør Arne Kristian Kolberg pekte på forbrukerne ønsker og mer ferskvare.
- Det må vi som produsenter tilpasse oss. Samtidig skal vi utnytte råvarene optimalt.
Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge, vil ikke alene legge ansvaret over på forbrukerne:
- Også matvareindustrien og handelen har et ansvar. Men også Mattilsynet som kanskje har tatt matvaretryggheten litt for langt i dette landet. Folk er redd for å spise egg, men ikke for å spise et eple som kan ligge på benken i et halvt år uten å endre form.
Hun pekte også på kjedekonsentrasjonen i matmarkedet som en utfordring.
Per Roskifte, konserndirektør, kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen, var den som representerte handelen. Han påpekte det ansvaret vi alle har:
- Hver og en må begynne med seg selv. Hvordan kan vi bidra til en god sirkulasjon av maten og det som bli igjen av den.
Inger Solberg, direktør for bærekraft i Innovasjon Norge, pekte i sin oppsummering på den positive erfaringen som studentkantinene i Oslo kan vise til når det gjelder bruk av mat som normalt ville blitt kastet.
- Det er bare å ta videre. Det ligger en markedsdriver av dimensjoner i dette prosjektet, var oppfordringen fra Solberg.