Muligheter i matsvinn

- Det nytter ikke å snakke om bærekraft uten samtidig å se på hvordan hele leverandørindustrien forholder seg til matsvinn. Det sa Anne-Grete Haugen, daglig leder i organisasjonen Matvett, da hun innledet på debattmøtet i Arendal i regi av Innovasjon Norge.

I dag kaster hver av oss fire av fem handleposer med mat -  i gjennomsnitt over 46 kilo - rett i søpla. Småbarnsfamilier er «verstingene» og kaster i snitt over 100 kilo mat hver år. Det gjør matsvinn til et svært aktuelt og utfordrende tema, blant annet i EU. I Frankrike har ikke lenger matvarekjedene lov til å kaste fortsatt spiselig mat. Også FN har vedtatt å halvere matsvinn in en 2030. Matsvinn er derfor nært knyttet til miljø- og bærekraft innen matproduksjon, også i Norge.

Samfunnsansvar
Anne-Grete Haugen mener matsvinn handler om samfunnsansvar:
- Matsvinn er en trussel for samfunnet. En tredel av maten som produseres blir kastet, og da er ikke hotell-, restaurant- og cateringsbransjen regnet med. I Norge utgjør dette svinnet en anslått verdi av rundt regnet 6 milliarder kroner hvert år. En bærekraftig matbransje kan ikke sitte rolig og se på det. Det er negativt både økonomisk, miljømessig og ikke minst etisk, fastslo hun.

Mer lønnsomme

I debattmøtet ble det visst til Trippel, som er navnet på et norsk program for samfunnsinnovasjon og grønn vekst der målet er å løse utfordringer gjennom verdikjedebaserte samarbeidsløsninger til fordel både for bedriften selv, klimaet og samfunnet. Derav navnet Trippel. Et prosjekteksempel er kantinene til Studentsamskipnaden i Oslo, som med suksess har servert retter av mat som ellers ville ha bli kastet på grunn av holdbarhetsstemplingen.

- Undersøkelser viser at bedrifter som investerer i samfunnsansvar er mer lønnsomme, sa Mads Høy fra Scandinavian Design Group, som er en av aktørene i Trippel-prosjektet.

Sammensatt ansvar
- Hvem har ansvaret for det matsvinnet vi ser, konsumentene eller industrien, var spørsmålet fra debattleder og Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth.

Svaret fra Thomas Mørch, sjef for forretningsutvikling i avdeling for strategi og bærekraft i Norsk Gjenvinning, var at problemstillingen både er sammensatt og flokete.
- Det krever samarbeid. Jeg tror også at presset for en mer bærekraftig matproduksjon vil komme fra styrerommene, sa Mørk.

Løsningsorientert
Administrerende direktør Harald Gjein i Mattilsynet mente en utfordring i dag er at forbrukerne forventer at ferskvarediskene skal bugne til alle døgnets tider. De forventer også produkter fra hele verden.  
- Det er heller ikke i vår interesse å bidra til matsvinn. Der skal vi være tilpasningsdyktige og løsningsorienterte, sa Gjein.

Også Nortura-direktør Arne Kristian Kolberg pekte på forbrukerne ønsker og mer ferskvare.
- Det må vi som produsenter tilpasse oss. Samtidig skal vi utnytte råvarene optimalt.

Litt langt
Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge, vil ikke alene legge ansvaret over på forbrukerne:
- Også matvareindustrien og handelen har et ansvar. Men også Mattilsynet som kanskje har tatt matvaretryggheten litt for langt i dette landet. Folk er redd for å spise egg, men ikke for å spise et eple som kan ligge på benken i et halvt år uten å endre form.
Hun pekte også på kjedekonsentrasjonen i matmarkedet som en utfordring.

Per Roskifte, konserndirektør, kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen, var den som representerte handelen. Han påpekte det ansvaret vi alle har:
- Hver og en må begynne med seg selv. Hvordan kan vi bidra til en god sirkulasjon av maten og det som bli igjen av den.

Markedsdriver
Inger Solberg, direktør for bærekraft i Innovasjon Norge, pekte i sin oppsummering på den positive erfaringen som studentkantinene i Oslo kan vise til når det gjelder bruk av mat som normalt ville blitt kastet.
- Det er bare å ta videre. Det ligger en markedsdriver av dimensjoner i dette prosjektet, var oppfordringen fra Solberg.