Hopp til innhold
  • EN
  • Logg inn
  • Fiskeri og havbruk er fremtiden – utviklingen må skje nå!

    Oppdrettsmærer i havet sett rett ovenfra
    Nå er den blå næringen, fiskeri og havbruk, på full fart inn i en grønn omstilling.Getty Images

    Økt globalt fokus på matsikkerhet og selvforsyningsgrad forsterker interessen for sjømatproduksjon i fremtiden. Det innebærer også behov for ny innovasjon og utvikling i norsk fiskeri- og havbruksnæring.

    Av Sigridur Thormodsdottir, leder avdeling for biobaserte næringer i Innovasjon Norge.

     

    Flere land og regioner, inkludert EU, har uttrykt mål om å øke sjømatproduksjonen. Tilgangen til areal og press på miljøet inkludert biodiversitet, setter grenser for hvor mye av økt matproduksjon som kan skje på land. Andre drivere for økt konsum av sjømat er ønske om selvforsyning, som har blitt ytterligere forsterket i koronapandemien og samspillet mellom mat og helse. Dette er gode nyheter for norsk fiskeri og havbruksnæring, en næring som allerede er verdensledende leverandør av både sjømat, teknologi og tjenester.

    En reise

    Det å være verdensledende er ikke en destinasjon, men kan best sammenlignes med en reise der målet stadig flytter på seg. Og ettersom interessen og mulighetene for sjømatproduksjon øker, vil flere land melde seg på banen. Konkurransen vil ikke bli mindre fremover. Derfor er det viktig å ha en tydelig strategi med fokus på innovasjon og utvikling på flere områder som sammen sikrer at sjømatnæringen er i front til enhver tid. Det omfatter eksempelvis bærekraftig og effektiv produksjon, foredling og full utnyttelse av råvarer, grønne transportløsninger, produktutvikling, teknologi og tjenester.

    Flere virkemidler

    Nå er den blå næringen, fiskeri og havbruk, på full fart inn i en grønn omstilling. Ny teknologi og mer miljørettede fangst – og oppdrettsløsninger, prosessering og produktutvikling er stikkord.

    Det er flere virkemidler som har som mål å stimulere utvikling og innovasjon i fiskeri- og havbruksnæringen. Hver for seg imøtekommer disse virkemidlene et bredt spekter av behov i næringene.

    Mulighetene for finansiering til gode utviklings- og innovasjonsprosjekter har sjelden vært bedre enn nå. Som følge av koronakrisen har Innovasjon Norge fått økte rammer for lån og tilskudd til utviklingsprosjekter, og vi ønsker å se en fremoverlent havbruksnæring som tar en større andel av disse rammene. I tillegg har sjømatproduksjon inkludert havbruk fått en mer fremtredende plass i EUs strategier, for eksempel i «Farm to fork»-strategien og i EUs vekststrategi, «Green Deal».

    Etterspør pilotprosjekter

    Dette vil øke mulighetene for bedrifter i fiskeri og havbruksnæringene til å søke finansiering i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Her er det verdt å merke seg at EU i større grad etterspør pilotprosjekter og demonstrasjon av løsninger til mer bærekraftig matproduksjon i et bredt grønt og blått perspektiv. Fôr er eksempelvis en felles utfordring både for landbruk og havbruk. Havbruksnæringen og forskningsmiljøer har over tid sett på og testet mulige nye fôrressurser, der det nå trengs demonstrasjon og oppskalering. 

    Norske selskaper har vist at de lykkes godt med å hente støtte fra EU. Tidligere i år mottok syv norske bedrifter til sammen drøyt 500 millioner kroner fra EUs Horisont 2020-program. Midlene kom fra akselerator-programmet til Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) og inkluderer både tilskudd og egenkapital. Blant bedriftene som lyktes var selskapet Innomar, som fikk støtte til testing av prototyper og internasjonalisering av fisketeiner og sensorteknologi. Det er gode muligheter for teknologiselskaper innenfor fiskeri og havbruk å søke midler fra EIC også i fremtidige utlysninger.

    Innovasjon Norge kan veilede og gi råd både når det gjelder nasjonale virkemidler og EUs støtteordninger.