Aldri før har norske forsknings- og innovasjonsaktører konkurrert seg til mer EU-midler. Siden mai har de mottatt 2,2 milliarder kroner.
Det siste halvåret har spesielt mange næringslivsaktører og offentlige og private helseaktører vunnet gjennom med sine EU-søknader. Norsk suksess på den europeiske konkurransearenaen danner grunnlag både for grønn omstilling i næringslivet og for en covid-19 vaksine.
Den største enkelttildelingen gikk til den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI) som har fått nærmere 1,1 milliarder kroner til prosjektet COVID-19 VACCINES. CEPI har hovedkontor i Norge.
- Det siste året har vi sett tydelig hvordan forskning og innovasjon er helt sentralt for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Arbeidet til CEPI vil nok bare bli enda viktigere fremover, og at de nå har konkurrert seg til en så stor sum i Horisont 2020 synes jeg er svært gledelig, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.
Koronasituasjonen gjør at næringslivet verden over er inne i en tøff periode. Tidligere kriser har vist at næringslivsaktører som satser på forskning og innovasjon får et konkurransefortrinn og dermed klarer seg bedre senere. Det er derfor gledelig at norske bedrifter har gjort det så godt i konkurransen om EU-midler. Flere av prosjektene som har fått midler er Green Deal-utlysninger. Det vil si prosjekter som skal bidra til at Europa blir klimanøytralt innen 2050.
- At norsk næringsliv når opp i denne internasjonale konkurransen viser at vi har omstillingsdyktige bedrifter i Norge som utvikler kompetanse, teknologi og løsninger det er etterspørsel etter. Norsk deltakelse i Horisont 2020 har bidratt til arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Vi går inn i den neste programperioden med høye ambisjoner for norsk næringsliv, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Norsk skipsfart har startet den grønne omstillingen og prosjektet Hyship der blant annet Wilhelmsengruppen, Kongsberg Maritime, Norled AS og Equinor deltar, har fått 80 mill. kroner for å bygge verdens første frakteskip drevet av hydrogen.
Norge har også oppnådd svært gode resultater i den delen av Horisont 2020 som støtter banebrytende innovasjoner med høy risiko og potensial til å skape vekst og arbeidsplasser (EIC Accelerator). En av de som har fått prosjektmidler her er Kongsberg-bedriften N2 Applied som har utviklet en teknologi som kan redusere utslipp ved matproduksjonen i Europa.
- Dette behovet pekes det tydelig på i European Green Deal, og vi er glade for at EU ser potensialet og mulighetene ved teknologien», sier daglig leder i N2 Applied, Carl Hansson. Midlene fra EU vil bli brukt til kommersialisering av løsningen og for å komme inn i markedet.
Bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlige aktører som ennå ikke har undersøkt mulighetene i Horisont 2020, bør kontakte EU-ekspertene i Forskningsrådet eller Innovasjon Norge. De de gir råd og veiledning om hvordan lykkes med en EU-søknad.
- Det krever både ressurser og tid å søke EU-midler. Derfor er det viktig at våre eksperter er tett på både bedrifter, offentlige aktører og forskningsaktører. Vår oppgave er å bidra til at aktørene får god veiledning, slik at søkerne kan bruke ressursene fornuftig og øke sine sjanser for nå gjennom nåløyet, sier både Haugli og Røttingen.
Nå når rundt 93 prosent av midlene i Horisont 2020 er fordelt, har Norge lyktes med å hente hjem 2,46 prosent av de konkurranseutsatte midlene. Det tilsvarer 13,6 milliarder kroner. Forskningsinstitusjoner står for 53 prosent og næringslivet for 29 prosent av prosjektmidlene. Offentlige virksomheter, stiftelser og andre står for rest de resterende prosjektmidlene. Deltakelsen gir norske aktører tilgang på forskning og innovasjon til en verdi av hele 93 milliarder kroner.