• EN
  • Logg inn
  • Restavfall fra landbruket skal bli biokull og fjernvarme

    Her på Rudshøgda ved Hamar kommer Norges første kommersielle anlegg for produksjon av biokull av biomasse fra det lokale skog- og landbruket. Fra venstre: Sverre Bjørnstad (Innovasjon Norge), Trond Husan (Innovasjon Norge), Einar Stuve (daglig leder Oplandske Bioenergi AS), Tord Rindal (Oplandske Bioenergi AS), Heidi Hemstad (styreleder Oplandske Bioenergi AS), Vebjørn Dybvik (Oplandske Bioenergi AS).  (Foto: Oplandske Bioenergi AS
    Her på Rudshøgda ved Hamar kommer Norges første kommersielle anlegg for produksjon av biokull av biomasse fra det lokale skog- og landbruket. Fra venstre: Sverre Bjørnstad (Innovasjon Norge), Trond Husan (Innovasjon Norge), Einar Stuve (daglig leder Oplandske Bioenergi AS), Tord Rindal (Oplandske Bioenergi AS), Heidi Hemstad (styreleder Oplandske Bioenergi AS), Vebjørn Dybvik (Oplandske Bioenergi AS). (Foto: Oplandske Bioenergi AS

    Innlandet får Norges første fabrikk der biomasse fra landbruk og skogbruk gjennom en egen prosess skal omdannes til rent karbon i form av biokull. Fabrikken vil fange opp karbon tilsvarende de årlige utslippene fra nærmere 900 biler med forbrenningsmotor. 

    - Dette viser at satsingen på bioøkonomi gir økt bærekraft i landbruket. Her utnyttes landbruksressursene både til å produsere fornybar energi, og til biokull som har stor verdi både i landbruket og i andre sektorer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

    Karbonfangst

    Bak fabrikken som nå bygges på Rudshøgda står Oplandske Bioenergi AS, som allerede i dag driver flere biovarmeanlegg. Med byggingen av den nye fabrikken tar selskapet ett skritt lenger ved å bruke en egen pyrolyseprosess til å omgjøre karbonet i biomassen til biokull. Biokull er rent karbon, som kan brukes som viktig innsatsfaktor i plantejord og husdyrhold. Fabrikken blir dermed også Norges første kommersielle anlegg for karbonfangst og lagring. Varmen fra produksjonsprosessen vil i tillegg gi fjernvarme som kan varme opp 320 boliger hvert år.

    - Karbonlagring i biokull har et betydelig potensiale for klimakutt. Jeg er stolt over at landbruket leverer Norges første kommersielle anlegg for biologisk karbonfangst og lagring, sier Bollestad.

    Økonomisk gevinst

    Hovedinntekten til anlegget til Oplandske Bioenergi AS på Rudshøgda vil være salg av biokull. Biokull iblandet jord gir en porøs jordstruktur som holder på vann og næringsstoffer. Biokull kan også brukes for å gi bedre og mer luktfri kompostering. Det gir igjen bedre hagejordblandinger og jord til sportsgress. Et annet viktig bruksområde er bruk som filter for å binde tungmetaller eller lukt i industrielle prosesser.

    - De største biokull volumene går i dag til planting av trær i urbane miljø. Denne bruken er utviklet i Sverige, og utgjør en stor andel av det Nordiske markedet. På kontinentet er det bruk av biokull som tilskudd i fôr til husdyr som utgjør det største volumet. Det gir både helsegevinst for dyrene og øker gjødselverdien, noe som i sum gir bonden økonomisk gevinst, sier daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi AS.

    Grønn omstilling

    Oplandske Bioenergi AS har de tre siste årene forberedt byggingen av det kommende pyrolyseanlegget på Rudshøgda. Anlegget er kostnadsberegnet til 17 millioner kroner, og skal karbonisere biomasse fra lokalt landbruk og skogbruk. Prosjektet har mottatt risikoreduserende investeringsstøtte på 7 millioner kroner fra Innovasjon Norge, noe som har bidratt til å gjøre det mulig å realisere planen.

    - Dette er et eksempel på at landbruket viser vei i en nødvendig og fremtidsrettet grønn omstilling. Dette er samarbeid og sirkulærøkonomi - gjenbruk av ressurser - i praksis, med viktig miljøeffekt som resultat, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

    Som følge av koronakrisen har Innovasjon Norge fått utvidede rammer for støtte til omstilling i norsk næringsliv

    Reduserer drivhuseffekten

    I jord vil det ta århundrer før det som er lagret av CO2 i kullet blir frigjort. I denne perioden vil biokullet bidra til ny plantevekst som vil binde mer CO2. Dette betyr at prosessen er karbonnegativ og vil bidra til å redusere drivhuseffekten. En m3 biokull binder rundt regnet 1 tonn CO2.

    Kontaktpersoner:

    Innovasjon Norge: Seniorrådgiver Olve Sæhlie, mob 926 32 389
    Oplandske Bioenergi AS: Daglig leder Einar Stuve, mob 901 92 260