Hopp til innhold
  • EN
  • Logg inn
  • Energikrise? Det er de nye EU-reguleringene norsk næringsliv må ha blikket på

    Administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge. Anita Arntzen
    Administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.Anita Arntzen

    Utenfor politikernes kontorvinduer i Brussel står kontinentet i en energiklemme: Gass- og kraftprisene har nådd rekordnivåer, det er mangel på drivstoff, og strømprisene er høye.   

    Først publisert i Klassekampen 21. oktober 2021. Forfatter: Håkon Haugli

    Krisen har store konsekvenser for Europa. De store lovverksendringene for energi- og industrisektoren som nå behandles i Brussel vil likevel bety mer for norsk næringsliv. For selv om Europakommisjonen  annonserte at de vil komme med krisetiltak som skal bøte på galopperende energipriser, er det større og mer langsiktige prosesser på gang i EU. For norsk næringsliv vil de gi både muligheter og utfordringer.  

    Regelverkspakken “Fit for 55” rommer mange av de store endringene som vil komme fremover. Den skal sørge for at EU kutter utslipp med minst 55 prosent innen 2030. Det betyr at de fleste forurensende aktiviteter enten må erstattes av aktiviteter med langt lavere utslipp, eller kuttes helt vekk – og det i løpet av ni år. Ni år. Det krever hardtrening å bli «fit for 55».  

    Reguleringene har et omfang og kommer i et tempo vi er uvante med. Det er ikke bare direktiver som behandles, men også en rekke forordninger som gjennom EØS-avtalen vil tre i kraft i Norge uten å måtte gå via Stortinget. Alt dette vil skape nye muligheter for næringslivet. Samtidig gir denne regelverkspakken mange etablerte bedrifter og næringer store utfordringer.  

    Når EU rigger sitt lovverk for grønn vekst, er det spesielt de små og mellomstore bedriftene i Norge som vil ha vanskeligheter med å navigere. Kompleksiteten i reguleringene gjør det krevende å orientere seg. Det vil ikke bare bli dyrere å forurense, men det kommer også reguleringer som legger føringer for hvordan hele verdikjeder må settes opp.   

    Batteriforordningen er et eksempel. Dette er den første rettsakten som regulerer en hel industriell verdikjede, der ambisjonen er å skape batteriindustri i Europa som har en innarbeidet sirkulær tankegang. Forordningen er spesielt utviklet med tanke på å erstatte tidligere miljøskadelig utvinning av mineraler, samt å øke gjenvinningsgraden av de samme mineralene.  

    Tilsvarende forordninger kommer for en rekke andre industrier.   

    Det vil også komme reguleringer på områder som er kritiske for norsk næringsliv og innovasjon, som for eksempel: Skjerping og utvidelse av CO2-kvotesystemet, og nye føringer for maritim næring, skogindustri, hydrogen, og karbonfangst – og lagring (CCS).  

    Dette er så klart viktig for norske energiselskaper, men også for mindre bedrifter og gründere, som kan utvikle mye av den nye banebrytende teknologien som vil måtte inngå i disse verdikjedene. 

    Gjennom vår tilstedeværelse i aktuelle europeiske markeder og en styrking av vår tilstedeværelse i Brussel, er Innovasjon Norge tett på disse prosessene. Vi er samtidig tett på næringsliv i hele landet og skal gjøre vårt for å omsette endringer i regelverk til konkrete muligheter for norske bedrifter. Det er samtidig avgjørende at næringslivet, næringsorganisasjoner og -klynger og norske myndigheter er tett påkoplet og raskt setter seg inn i de rammebetingelsene. Og påvirker der vi kan.  

    Som energinasjon har Norge de beste forutsetninger for å være ledende innenfor flere av de fremvoksende markedene. Når våre viktigste handelspartnere – våre europeiske naboland – setter ambisiøse klimakrav, gir det store muligheter for norsk næringsliv. Mer enn en trussel, representerer regelverksendringene muligheter for å ta del i nye industrieventyr og verdikjeder.