Fordel å være norsk i EU!

Navn: Mathias Aguirre Havgar 

Bakgrunn: Vokst opp i Oslo, med norsk mor og chilensk far. Bachelor og master i internasjonale studier fra Melbourne og Amsterdam. Mathias startet i Innovasjon Norge i 2014 som EU-rådgiver for Agder og Rogaland, og var leder for vårt kontor i Brüssel fra 2016 til 2020. Har tidligere arbeidet for Eyde-nettverket og blant annet vært praktikant for FN i Aserbajdsjan og den norske ambassaden i Chile 

Familie: Samboer med Katja. En sønn på to år og en sønn på fem måneder.  

Nåværende stilling: Avdelingsleder for EU-teamet, bestående av ansatte på Innovasjon Norges hovedkontor i Oslo og EU-rådgivere ved alle våre regionkontorer i Norge. Kontoret vårt i Brussel er en integrert del av EU-arbeidet. 

Antall ansatte i EU-teamet: 15

Hva er den viktigste oppgaven til EU-teamet i Innovasjon Norge?

Vi jobber for at norske bedrifter skal hente finansiering fra EUs programmer. Fra 2021 arbeider vi primært med tre ulike programmer: Horisont Europa, Digital Europa og COSME. Vi samarbeider også tett med Norges forskningsråd om mobilisering og oppfølging av søkere til Horisont Europa.  

Er det spesielle sektorer ordningene i EU retter seg mot?

Det finnes veldig mange ulike muligheter i EU-systemet, så spekteret av finansieringsmuligheter er større enn i Norge. Det er midler fra grunnforskning til kommersialisering innenfor tilnærmet alle sektorer. Finansieringen EU tilbyr skal støtte opp under EUs prioriteringer. Det betyr at det er spesielt gode muligheter innen digitalisering, prosjekter som bidrar til Green Deal eller løser andre samfunnsutfordringer og ikke minst for innovative selskaper som skal vokse. 

Er det en ulempe å være norsk bedrift i EU-systemet?

Absolutt ikke! Snarere tvert imot. Norden blir sett på som innovative, kompetente og har et generelt godt rykte, så det er stort sett gunstig å være en norsk bedrift. Vi leverer på det vi sier vi skal gjøre, og det er noe som verdsettes høyt.   

I de programmene som vi er med i har vi akkurat de samme rettighetene som europeiske bedrifter. 

Så norske bedrifter har like gode muligheter som bedrifter fra andre EU-land til å få finansiering fra Horisont Europa?

Ja, definitivt. Et godt eksempel er EIC, som du kan se på som et europamesterskap for enkeltbedrifter, hvor norske bedrifter gjør det langt bedre enn det størrelse og folketall skulle tilsi. 

For mange i Norge føles EU som noe litt byråkratisk og virkelighetsfjernt. Hvordan har du klart å bli så engasjert i EU?

EU kan virke byråkratisk og tungrodd fra utsiden, og det er en konsekvens av at man skal finne frem til løsninger som 27 land er fornøyd med. Samtidig er det veldig annerledes når man bor og arbeider i Brussel. Personene som jobber i EU-kommisjonen er veldig tilgjengelige og lyttende til relevant informasjon og gode argumenter. Det er både motiverende og morsomt! Resultatet er at man innenfor forskning og innovasjon lander på det vi mener er gode løsninger. Et eksempel er European Innovation Council som vi støttet aktivt fra ideen ble lansert, hvor våre innspill har blitt tatt videre og man nå har landet et fantastisk spenstig finansieringstilbud til bedrifter som vil skalere.   

Hva er de mest spennende prosjektene som du har hjulpet videre på veien til finansiering?

Ett eksempel er Alva Industries. Bedriften drives av en ung gjeng fra NTNU som lager dronemotorer. Jeg fikk gleden av å se bedriften forberede seg til å møte juryen i Brussel, og de var så utrolig dyktige og imponerende. Selv om kun 1-4 prosent av bedriftene mottar finansiering var jeg sikker på at de ville lykkes.   

Et annet spennende prosjekt jeg husker godt er Zwipe sin løsning for biometriske betalingskort hvor man kan bruke tommelen til å verifisere kontaktløs betaling. Selskapet hentet midler fra investorer i etterkant av finansieringen fra EU og er nå notert på Oslo Børs sin Euronext Growth.   

Mange av bedriftene får gjerne hjelp i Norge med pitch og søknadsskriving, og deretter videre rådgivning i Brüssel hvis reisemulighetene tillater det. I Brüssel satte vi før pandemien opp såkalte mock panels – bestående av folk fra for eksempel Equinor og DNV – som en generalprøve med pitch og intervju før du møter juryen som avgjør om prosjektet finansieres. Dette er noe vi i tillegg gjør nasjonalt for alle bedrifter som blir invitert til å møte investorpanelene.   

Det er viktig å understreke at det er bedriftene som gjør jobben her, men vi kan være til veldig god støtte underveis.  

Hvilken ordning innenfor Horisont Europa er mest aktuell for norske bedrifter i dag?

Samarbeidsprosjekter i Horisont Europa er veldig aktuelt, både for bedrifter som vil inn i et nytt marked eller for prosjekter med kompliserte verdikjeder over landegrenser hvor flere aktører samarbeider tett. Slike kapitalkrevende prosjekter kan ha utfordringer med å finne risikoavlastning nasjonalt ettersom verdiskapingen vil være delt mellom flere land, eller fordi finansieringen prosjektene trenger er større enn hva man kan tilby nasjonalt. Da er Horisont Europa en god finansieringsløsning, som gir gode samarbeidsmuligheter med andre europeiske aktører. For mange løsninger er det ikke realistisk at alt skal gjøres i Norge.  

Eksempler på dette er bygging av offshore vindmøller og pilotering av utslippsfri sjøgående transport på Vestlandet. Testing av en enkelt vindmølle med mange norske underleverandører i Norge i dag, kan bety bygging av 100 offshore vindmøller til det spanske markedet i morgen.  

For mindre bedrifter som skal skalere vil EIC Accelerator være gunstig nå.  

Er det andre ordninger i EU-systemet som er aktuelle for norske bedrifter?

Ja, COSME gir eksempelvis gode muligheter for klynger som ønsker å samarbeide med andre klyngemiljøer. Digital Europa er selvfølgelig for digitaliseringsprosjekter, og Invest EU vil gi tilgang til finansielle instrumenter som vil komme næringslivet til nytte. EUs Innovasjonsfond er høyaktuelt for kommersialisering av lavutslippsteknologi.   

Hva er det IN-kontoret i Brüssel kan hjelpe norske bedrifter med vs. EU-rådgivere i Norge?

Kontoret i Brüssel kan hjelpe med et bredt kontaktnettverk og god kunnskap om policyutvikling og fremtidige europeiske prioriteringer innen næringslivs- og industripolitikk. For eksempel satsingen på Green Deal, og Next Generation EU som er EUs tiltakspakke som skal bidra til økonomisk aktivitet etter Covid-19. Kontoret vårt er samlokalisert med Norges Forskningsråd og Diku under navnet Kunnskapskontoret. Der kan vi tilby opplæring og informasjon om ulike programmer, vi kan skreddersy informasjon til besøksgrupper innen forskning, innovasjon og utdanning og kan bistå med kunnskap rundt ulike finansieringsordninger.   

I Norge bistår vi bedrifter med kartlegging av finansieringsmuligheter, utforming av prosjektsøknader og oppfølging av bedriftene etter at de har fått gjennomslag. Regionkontorene i Norge er førstelinje for lokale bedrifter, og setter bedriftene i kontakt med EU-rådgiverne.  

I og med at vi i Innovasjon Norge har kontorer i flere europeiske land har vi gjennom disse også muligheten til å finne samarbeidspartnere til de prosjektene vi tenker kan være aktuelle for EU-finansiering. Fremover kommer vil til å bruke vårt internasjonale nettverk i større grad for å hjelpe bedrifter som ønsker å søke EU-finansiering til å få på plass samarbeidspartnere i andre land.  

Hva tror du blir Norges neste store eksportartikler?

Sånn med et europeisk blikk, så er jeg sikker på at EUs satsing på Green Deal, det grønne skiftet, vil gi store muligheter for norsk næringsliv. Det dreier seg eksempelvis om fornybar energi og kutt i Co2-utslipp. Norge har et fortrinn med rimelig fornybar energi og tilgang på relevant kompetanse fra eksempelvis prosessindustri som kan brukes til å utvikle nye produkter som kan eksporteres. Satsingen man ser i Norge på batteriproduksjon og utvikling av nye typer drivstoff som ammoniakk og hydrogen er eksempler på det.  

Hva er det dere i EU-teamet ønsker å få til i 2021 og framover?

Vårt mål er å opprettholde fire prosent retur på EIC Accelerator, som vil si at norske bedrifter får minimum fire prosent av kaka. I år vil det si ca. 400 millioner kroner. Vi prøver også å få til en økt retur i Horisont Europa-programmet som helhet, sammen med Forskningsrådet, og da spesielt for norsk næringsliv.. I tillegg så ønsker vi å se god deltagelse i programmer som COSME, Digitalt Europa og InvestEU. Hvis vi ser på det vi har fått til hittil er disse målene absolutt realistiske.

Les mer om vår EU-finansiering