Norsk landbruksteknologi hevder godt seg i den fjerde jordbruksrevolusjonen

I siste halvdel av det tjuende århundre var verden vitne til en eksplosjonsartet utvikling av blant annet informatikk, robotikk, bioteknologi og romteknologi. Disse teknologiene har gradvis satt sitt preg på en rekke nye områder, og har nå også fått et solid fotfeste innenfor landbruket. Det er dette vi på godt norsk betegner som «landbruksteknologi». Internasjonalt brukes begrepet «Agritech» (agriculture technology), som enkelt sagt er bruken av teknologi for å gjøre jordbruket mer effektiv, lønnsomt og bærekraftig.

Ettersom man i de senere årene har tatt i bruk en rekke helt nye løsninger og produkter langs verdikjeden for matproduksjon, omtales dette gjerne som den fjerde jordbruksrevolusjonen.

Raskt voksende marked

Landbruksteknologi er i ferd med å bli et av verdens raskest voksende markeder. (A UK Strategy for Agricultural Technology). Teknologien drives av sterke globale endringer: en voksende befolkning, raskt fremvoksende økonomier i samfunn som aspirerer til en høyere levestandard, samt økende politisk og sosial ustabilitet rundt mangel på ressurser som dyrkbart land, vann og energi, og ikke minst klimaendringer.

Man kunne ved første øyekast kanskje tenke at lille Norge ikke har stort å stille opp med i denne utviklingen. Det er snarere det motsatte som er tilfelle. Norske matprodusenter har som følge av et ugunstig klima og utfordrende topografi alltid vært på jakt etter nye og mer robuste løsninger for å sikre trygg og sunn mat. Over tid har den norske modellen, med et dynamisk samvirke mellom gårdbrukere, kunnskapsmiljø og industri, frembrakt et avansert teknologisk jordbruk med en tilhørende leverandørindustri som leverer produkter i verdensklasse.

Mange unge teknologiselskaper

Store selskaper som Yara (kunstgjødsel) og Kverneland (maskiner) er allerede tungt inne i de fleste store globale markedene. Siden tusenårsskiftet har vi imidlertid sett en ny og spennende utvikling, der det har vokst frem en underskog av unge, innovative teknologiselskaper som tilbyr bærekraftige løsninger til hele spekteret av primærprodusenter, som kornbønder, frukt- og bærdyrkere, eller kjøtt- og melkebønder. Innovasjon Norges mener det er et stort potensial for at disse selskapene både kan vokse i Norge og etablere seg ute i verden.

Moderne matproduksjon tar sikte ikke bare på å produsere mer og bedre mat, men å gjøre dette på en måte som ivaretar jordsmonnet for fremtiden, samt husdyrenes helse og velferd. Dette har banet veien for en ny type jordbruk, som gjerne går under navnet presisjonslandbruk. Datateknologi og sensorer, blant annet for å avdekke og bekjempe sykdom og skadedyr i planter, brukes for å unngå overforbruk av gjødsel og plantevernmidler.

Jordbruk

Noen eksempler kan belyse hvordan moderne teknologi bidrar til et smartere jordbruk. For å gi bøndene et bedre grunnlag for å planlegge gårdsdriften, har selskapene Farmable, Sensonomic og Farmforce utviklet beslutningsverktøy som gir bønder et samlet bilde av for eksempel værforhold, temperatur eller jordkvalitet. Verktøyet gir et bedre grunnlag for å optimalisere innsatsfaktorene, fastsette det beste tidspunktet for å så eller høste eller bestemme hvilke plantesorter som vil gi høyest avkastning det året. Disse selskapene ble etablert for mindre enn fem år siden, men er allerede på vei ut i det internasjonale markedet.

Flere norske selskaper har utviklet autonome roboter som på forskjellig vis bidrar til et mer effektivt landbruk. Saga Robotics utviklet en allsidig robot (Thorvald) som blant annet kan bekjempe plantesykdommer. Kilter tilbyr en selvgående maskin, Ax-1, som identifiserer ugress og sprøyter plantevernmidler utelukkende på der riktige stedene. På den måten kan totalt forbruk reduseres med 95 prosent. AutoAgri har på sin side utviklet et betydelig lettere kjøretøy enn den tradisjonelle traktoren, noe som begrenser jordkomprimering, og reduserer driftskostnadene betydelig fordi den kan jobbe autonomt døgnet rundt. Det forventes at det globale landbruksmarkedet for roboter vil ha en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 21,1 prosent i prognoseperioden 2017-2024.

Husdyr

En viktig forutsetning for å sikre en sunn og produktiv besetning er godt avlsmateriale. Geno og Norsvin er allerede internasjonalt anerkjent for sin mangeårige kompetanse. Basert på omfattende digital dataflyt for semin- og husdyrdata, eksporter selskapene i dag sæd, embryo og livdyr til mange deler av verden.

Godt tilsyn av husdyr er avgjørende for dyrenes helse og velvære, men også en forutsetning for å sikre at forbrukerne får trygg og god mat. Det nyetablerte selskapet MIMIRO, som er en felles satsing fra to store kooperativer på fôr- og meierisiden, Felleskjøpet Agri og Tine, har utviklet et beslutningsverktøy som registrerer og opplyser bonden om husdyrenes kroppstemperatur, næringsinntak og bevegelsesmønster, samt kvaliteten på melken. Slik kan bonden optimalisere fôret for hvert individ i besetningen, og effektivisere reproduksjonen.

Innovativ teknologi har også funnet veien til utendørs husdyrhold. Flere norske bedrifter tilbyr produkter som letter husdyrenes adgang til et naturlig habitat, øker utnyttelsesgraden av utmarksbeiter og bidrar til at kulturlandskapet vedlikeholdes. Findmy har utviklet digitale klaver basert på satellittovervåking som gjør det mulig å spore dyr i utmark. Utgangspunktet var sauer, men teknologien er etter hvert tatt i bruk blant annet for reinsdyr og kyr, og nylig eksportert til Kenya. Nofence produserer og eksporter, blant annet til Storbritannia, «virtuelle gjerder», som lar bonden kontrollere hvilke områder husdyrene kan beite, uten å måtte investere i innhegninger.

Fremtidsperspektiver

Som ovennevnte eksempler viser, har norsk landbruksteknologi store muligheter for å ta del i det voksende globale markedet for bærekraftig matproduksjon. For å lette denne prosessen, er det flere forutsetninger som bør kjøres parallelt.

• Først vil det være nyttig å utarbeide en strategi for vekst og eksport. Denne bør bygge på en tett og vedvarende dialog mellom selskaper innen landbruksteknologi og det offentlige virkemiddelapparatet, der behovene til bedriftene kan bli nærmere avklart. Behovene kan for eksempel dreie seg om finansiell støtte, markedsanalyser og å finne samarbeidspartnere i utlandet.
• Dernest er det nyttig å avklare hvor ressursene skal settes inn for å skalere virksomhetene, noe som er en forutsetning for internasjonal markedsinntreden og eksport.
• Utviklingen av landbruksteknologi pågår i rivende fart, først og fremst drevet av virksomheter og kunnskapsmiljøer i vestlige land og i Asia. En sterk tilknytning til internasjonale miljøer og nettverk er helt avgjørende å sikre at norsk kompetanse forblir sterk og relevant også i fremtiden.