Med riktige rammebetingelser kan helsenæringen bli en betydelig eksportnæring for Norge, viser en ny rapport.
Helseindustrien er allerede en av Norges største eksportnæringer, med nesten 26 milliarder kroner i eksportinntekter i 2020. Rapporten «Norsk helseindustri – eksport og produksjon» gir anbefalinger for hvordan eksporten kan øke ytterligere. Det er fire nøkkeltiltak som norske myndigheter og helseindustrien sammen må sette i verk for at flere selskaper skal kunne produsere i Norge og øke eksporten.
Rapporten er laget av Menon Economics på oppdrag fra Aleap, Eksportkreditt Norge, Innovasjon Norge, Inven2, Legemiddelindustrien (LMI), LO, NHO, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, Siva og The Life Science Cluster.
Norsk helseindustri hadde en samlet omsetning på 54 milliarder kroner i 2019. De siste ti årene har næringen hatt en vekst på over 90 prosent – en betydelig høyere vekst enn for norsk privat næringsliv i samme periode. Bransjene innen helseindustrien består av digital helse, legemidler og medisinsk utstyr.
Norge står overfor en stor eksportutfordring. Vareeksporten fra fastlands-Norge utgjorde kun 58 prosent av vareimporten. Selv når olje og gass inkluderes i eksporten, var handelsbalansen nesten null.
- Norsk helseindustri er uten tvil en sektor med stort potensial for økt eksport. Forskning og utvikling er sentralt, men det er vel så viktig med gode virkemidler for kommersialisering og vekst. Vi bør også styrke vår innsats for å tiltrekke oss utenlandske investering til Norge. Det vil gi industrien nødvendig kompetanse og kapital for økt produksjon og eksport, sier Per Niederbach, eksportdirektør i Innovasjon Norge.
Hvorvidt bedrifter velger å legge produksjonen til Norge eller til utlandet kan, dersom bedriften lykkes i internasjonale markeder, har store konsekvenser for helseindustriens verdiskaping i norsk økonomi de neste tiårene. Rapporten viser at norske helseindustri-bedrifter med produksjon i Norge samlet sett har hatt en høyere omsetningsvekst de siste ti årene, enn bedriftene som ikke har produksjon i Norge.
Den gode kvaliteten og samarbeidet med forskningsinstitusjonene er en av fordelene ved å legge industriell produksjon i Norge. Klyngene trekkes også fram som et viktig positivt fortrinn ved produksjon i Norge.