Prinsen av presisjonslandbruk

Navn: Pablo Barrera Lopez

Nåværende stilling: Konserndirektør for kommunikasjon, myndighetskontakt og innkjøp i Yara

Bakgrunn: Har hatt flere lederstillinger i Yara og er nå en del av konsernledelsen i gjødselselskapet. Vokst opp i Haugesund og har master i finans fra Norges Handelshøyskole. Vant E24s kåring Ledertalentene i 2018 og er tatt opp i World Economic Forum sitt program Young Global Leaders.

Antall ansatte i selskapet: 17 000

Familie: Singel

Tidlig fasinasjon for landbruk

Pablo klikker på møtelenken han har fått tilsendt. Presis klokka 11 som avtalt. Nøyaktig en time senere ser han på klokka og signaliserer at vi må runde av intervjuet, selv om han har mer på hjertet. Engasjementet er tydelig.

- Da jeg takket ja til jobben i Yara, var det veldig viktig for meg at de bidro til noe bra utover egen bunnlinje. Jeg ble tidlig engasjert i bærekraft og ønsket å være en motor i det arbeidet da jeg kom inn i konsernledelsen. Jeg har deltatt aktivt i strategien for bærekraftig matproduksjon og vært med på å sette mitt preg på Yaras arbeid innen dette, forteller han.

35-åringen har allerede hatt flere lederstillinger i gjødselselskapet. Nå sitter han i konsernledelsen.

Å bli leder var barndomsdrømmen din, men hvordan ble du interessert i landbruk?

- Jeg har alltid vært fasinert av landbruk. Mine foreldre er fra Chile, og jeg var ofte på besøk hos søskenbarnet mitt som drev gård der. Jeg plukket nøtter, klatret i avokadotreene og løp langs druerankene. Etter hvert ble jeg mer interessert i agronomien - hva som påvirker vekster og landbrukets sykluser.

© Yara

Pablo Barrera Lopez har hatt flere lederstillinger i Yara og er nå en del av konsernledelsen i gjødselselskapet.

Hva slags forhold har du til landbruksteknologi?

Hvis vi skal brødfø flere folk med mer næringsrik mat på en mer bærekraftig måte, må vi ta i bruk flere teknologiske løsninger. Presisjonslandbruk er et sentralt stikkord her. Bøndene trenger digitale verktøy som effektiviserer og forbedrer driften.

Han forteller at interessen for landbruksteknologi har blitt sterkere med årene. Det handler både om bedre avlinger for bøndene og muligheten for å redusere klimaavtrykket.

- Matproduksjon står for en stor andel av klimagassutslippene, og Yara har forpliktet seg til ambisiøse klimamål. Vi skal bli redusere CO2-utslipp med 30 prosent innen 2030 og bli klimanøytrale innen 2050. Det er et betydelig ansvar, og vi har liten tid. Noen ganger kan det ta nattesøvnen fra meg, men mest av alt gjør det jobben meningsfull. Vi kan være bidra med løsninger for en mer bærekraftig matproduksjon.

Data fra sensorer og satelitter

Hvilke løsninger bidrar dere med?

- Gjødselprodukter og kunnskap om plantenæring er kjernen i hva vi gjør, og vi ser på tiltak i hele verdikjeden. Digitale kanaler gjør at vi kommer i kontakt med millioner av bønder verden over, og med digitale verktøy som sensorer og satellitter kan vi innhente data og analysere driften på en gård eller i en region, forteller han og fortsetter med et par eksempler.

- En sensor festet på traktoren kan for eksempel kartlegge nitrogennivået i bakken og sørge for at sprederen gjødsler riktigere på et område. En annen løsning vi har utviklet er en vær-applikasjon, som er lansert i Afrika og Asia og lastet ned av over tre millioner bønder. Appen gir svært lokale værdata og hjelper bonden til å ta bedre beslutninger basert på varslene.

Yara selger produktene sin til 160 land og har tilstedeværelse 60 av dem. Produksjonen skjer primært i Europa.

- Fra Norge og fabrikken vår i Porsgrunn går det produkter til hele verden. Vi selger gjødsel kombinert med en digital tjeneste eller et digitalt produkt som en sensor. Norsk landbruk er forholdsvis avansert og ligger langt fremme, og deler av det er på høyde med de mest profesjonelle bøndene i Brasil, USA, Tyskland og Frankrike.

Premiere bærekraftig matproduksjon

Hva innen landbruksteknologi har størst vekstpotensial?

- For bonden handler det om løsninger som bidrar til å optimalisere drift og produksjon. Presisjonsbruk av gjødsel gir bedre avkastning på avlingen, og mindre skade på miljø og klima. Matvareselskapene ønsker løsninger innen sporbarhet og hvordan maten blir dyrket. På den måten kan vi løfte frem bønder som produserer med et lavere avtrykk. Det er også mange muligheter innen logistikk, transport og maskineri.

- Hvorfor eksporterer vi ikke mer landbruksteknologi?

- Etterspørselen ville økt betraktelig dersom bøndene hadde fått bedre kompensasjon for bærekraftig produksjon. I dag premieres volum mer enn kvalitet og fotavtrykk. Heldigvis har svære matvareselskaper som Unilever, PepsiCo og Nestlé satt seg hårete klimamål, noe som gir grobunn for grønne og smarte løsninger. Utfordringen er at landbruket varierer veldig mellom land, og at løsningene må tilpasses den lokale virkeligheten. I tillegg er det ressurskrevende å få markedsført og solgt produktene i stor skala.

- Hvordan kan Innovasjon Norge være en tilrettelegger?

- Gjennom å koble sammen selskaper slik dere gjør i dag. Dere har et stort nettverk og kan hjelpe enkeltbedrifter inn i interessante samarbeid. Utekontorene deres kan bistå med rådgivning i det aktuelle markedet og være en sparringpartner på eksportreisen. Selv om Yara er et stort selskap, har vi god nytte av Innovasjon Norge. Gjennom dere får vi synlighet, kommer i kontakt med relevante selskaper og får hjelp inn i nye markeder.