Hopp til hovedinnhold

Slik ble 2020 et avgjørende år for elektrisk transport og batteriindustri i Norge

Oversiktsbilde av fabrikken til Freyr© FOTO: Freyr
Freyr er et av selskapene som satser på batteriproduksjon i Norge. 
Til tross for en global pandemi ble 2020 et merkeår for utvikling av batteriproduksjon og bærekraftig transport i Norge.

Takket være Norges overflod av ren energi, svært avansert prosessindustri og ambisiøs politikk for elektriske kjøretøyer, har 2020 vært en milepæl for norsk batteriindustri.

-Vi trodde at vi med liten eller ingen reise- og salgsaktivitet ville se en nedgang i interessen fra direkte utenlandske investeringer. Men faktisk har vi sett det motsatte, sier Nora Rosenberg Grobæk, leder for batteriteknologi i Invest in Norway.

I 2020 kunngjorde flere store utenlandske selskaper at de investerer i norsk verdikjede for batteriproduksjon og elektrisk transport.

Utenlandske investeringer setter fart på industrien

Bærekraftige batterier er nøkkelen til bærekraftig transport. Norge har lenge forsøkt å utnytte sin tilgang på fornybar energi for å hjelpe EU med å etablere en uavhengig, bærekraftig batteriindustri. For øyeblikket produserer Kina over 73 prosent av verdens litiumionbatterier.

I 2020 har dette arbeidet begynt å bære frukter, med etableringen av flere produksjonsanlegg for battericeller. I mars kunngjorde Morrow Batteries, støttet av Noah og Agder Energi, planer om å bygge en giga-cellefabrikk. Legg til Freyrs planer om å bygge en battericellefabrikk på Mo Industrial Park, og snart vil Norge produsere EV-batterier i en imponerende hastighet.

Mot slutten av året kunngjorde Norsk Hydro og Equinor at de hadde signert en intensjonsavtale med Panasonic for å utforske muligheter for å etablere en bærekraftig, konkurransedyktig europeisk batterivirksomhet i Norge. Gitt at Panasonic bygde Teslas batteriproduksjonsanlegg i Nevada, USA - den største i verden - signaliserer dette økende internasjonal interesse for Norge som batterinasjon.

-Disse kunngjøringene er et tegn på at industrien i inn- og utland mener alvor med å bygge en batterikjede i Norge, der sterke industriklynger kan utnyttes for å skape vekst i næringen. Når disse anleggene er i gang, vil de produsere de reneste battericellene i verden, sier Grobæk.

Rent råstoff, gjenvinning og gruvedrift

Batteriproduksjon involverer mer enn bare energicellene. I 2020 har norske selskaper gjort store fremskritt mot bærekraft i hele batterikjeden. For eksempel fikk Beyonder nylig betydelige nye investeringer, slik at selskapet kunne satse stort på utvikling av silisiumbaserte batterier i tillegg til superkapasitatorer. De lades raskere og brytes langsommere ned enn vanlige batterier. Selskapet anslår at de kan starte produksjonen allerede i 2023. (Foto: Beyonder)

Fornybar energi er viktig for en bærekraftig batteriindustri. Internasjonale selskaper ønsker å bruke Norges rene vannkraft til å redusere utslippene i produksjonen. Det australske gruveselskapet Mineral Commodities har kunngjort planer om å bygge en fabrikk i Norge for å produsere lavutslippsanoder for batteriproduksjon.

På materialfronten har en tungvekter i norsk industri, Elkem, kunngjort planer om å bygge en ny grafenfabrikk ved Herøya industripark. Den vil ytterligere utvide Norges tilgang til miljøvennlig grafen.

Og mens selskapene legger stor innsats i å oppnå grønnere batteriproduksjon, er det også viktig å utvikle sirkulær batteriproduksjon. Dette vil kreve nytenkning, siden litiumionbatterier er kjent som vanskelige og kostbare å resirkulere når livssyklusen er avsluttet.

Det har vært norske batterigjenvinningsinitiativer på gang, men 2020 ble en milepæl da Hydro gikk sammen med den svenske batterigiganten NorthVolt om et fellesforetak for batterigjenvinning og bydrift. Det nye selskapet, kalt Hydro Volt, bygger et pilotgjenvinningsanlegg i Fredrikstad, Norge, som starter opp i løpet av 2021. Anlegget vil ha kapasitet til å behandle mer enn 8 000 tonn batterier per år. De skal knuse dem og sortere dem til hente aluminium og andre metaller.

- Det er oppløftende å se at internasjonale selskaper både ønsker å utnytte vår rene energi, men også synes Norge er attraktivt på grunn av kompetansen vår innen sirkulærøkonomi. Det finnes selvfølgelig hull i den sirkulære verdikjeden som vi fortsatt trenger å jobbe med, men vi har fått et godt grunnlag for å bygge en sirkulær batteriindustri, sier Grobæk.

Publisert :
Sist oppdatert :