Tre sannheter om norsk eksport

Av Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

De politiske partiene diskuterer nå om norsk eksport går bra eller dårlig. Den diskusjonen kan avspore oss fra det som er det sentrale spørsmålet: Hvordan utvikler vi de næringene som vil bidra til fremtidig verdiskaping, sysselsetting og eksport?

Den politiske diskusjonen viser at tre påstander kan være sanne samtidig. Fra trelast og tørrfisk til olje og gass: Norsk eksport er en suksesshistorie. Det er riktig at vi de siste tiårene har tapt internasjonale markedsandeler. Og det er like sant at juli 2021 er vår beste eksportmåned noensinne.

En suksesshistorie

Siden tidlig på 1980-tallet har Norge hatt et handelsoverskudd nesten hvert år. Eksporten av olje har vært betydelig, og store deler av inntektene er spart i oljefondet.

Fondet er investert i utlandet, og pengene må derfor brukes til import av varer og tjenester.

Slik har Norge to måter å finansiere fastlandsimporten på: eksport av varer og tjenester fra fastlandet og avkastningen på oljefondet.

Inntektene fra oljeeksport brukes ikke løpende, men spares i fondet. Dermed oppstår et «handelsunderskudd» for eksport og import fra fastlandet. Dette er ikke et problem i seg selv. Det betyr at Norge har tilgang på et stort utvalg av importerte varer og tjenester.

Har så oljen presset ut annen eksport? Ja, helt sikkert. Med lavere lønnsomhet i oljenæringen ville kapitalen og menneskene ha blitt brukt i annen industri.

De fleste slutter seg nok likevel til at forvaltningen av oljeformuen har vært en suksess, men – og dette har vi lenge visst – vi må utvikle et mer sammensatt næringsliv.

Vi har tapt internasjonale markedsandeler

Fordi andre land har økt sin andel av internasjonal handel, faller Norges.

Når Sør-Korea har gått fra å være et utviklingsland til en ledende asiatisk økonomi, har deres andel av verdensmarkedet økt kraftig.

Men vi lever ikke av «andeler», og den faktiske eksporten fra Norge pr. innbygger er fortsatt høyere enn Sør-Koreas. Det er ikke et problem i seg selv. Faktisk kan man se det stikk motsatt: Økt internasjonal handel gjør at verdensmarkedet vokser og gir norsk næringsliv nye muligheter. Spørsmålet er hvordan vi skal gripe disse.

Månedsrekord for eksport

Eksporten av varer i juli er med 107,5 milliarder kroner den klart høyeste på en måned noensinne. Det er andre gang i år Norge setter månedsrekord for eksport, og det er et positivt utviklingstrekk. Samtidig bekrefter julitallene vår avhengighet av noen få store eksportnæringer.

Spørsmålet er ikke om de tre påstandene er sanne eller ikke. Det er de. Men nå skjer det en omstilling som går raskere enn mange kanskje har forventet, drevet frem av endringer i etterspørsel og ambisiøse klimakrav i mange av de landene vi eksporterer til.

Det er ikke de historiske eksporttallene vi bør bekymre oss for, men vår evne til å se næringsutvikling og eksport i sammenheng og utvikle det som skal til for å møte endrede behov i internasjonale markeder.

Det vil kreve noen krafttak. Greier vi det, blir vi eksportvinnere også de neste tiårene.

Innlegget sto først på trykk i Aftenposten 25. august 2021.