Hopp til innhold
  • EN
  • Logg inn
  • Bedrifter som får støtte i oppstarten gjør det bedre

    Innovation Norway CEO Håkon Haugli in talks with Rocketfarm entrepreneur
    Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, får innspill fra blant annet Konrad Fagertun i Rocket Farm AS til Innovasjon Norges arbeid for oppstart og skalering. Foto: Innovasjon Norge

    Nye og unge bedrifter som får økonomisk støtte og hjelp i oppstarten av Innovasjon Norge gjør det bedre enn andre. Dette viser en rapport utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Innovasjon Norge.

    Oppstartsbedrifter, det vil si bedrifter som er fem år eller yngre, bidrar betydelig til ny verdiskapning og arbeidsplasser i hele landet. Sammen står oppstartsbedriftene i Norge for en årlig verdiskaping på mer enn 70 milliarder kroner, – mer enn et forsvarsbudsjett.

    Samtidig har andelen vekstorienterte oppstartsbedrifter vært relativ lav i Norge sammenlignet med andre høyinntektsland, og da særlig andre nordiske land, Storbritannia og USA.

    Den nye rapporten fra Menon Economics understreker viktigheten av tilgang på kapital og kompetanse for at oppstartsbedriftenes skal lykkes. Tall fra SSB viser at nesten tre av fire bedrifter ikke overlever oppstarten. Rapporten viser blant annet at bedrifter med oppstartsfinansiering fra Innovasjon Norge får mer egenkapital i tiden etterpå og har større sjanse til å lykkes.

    Flere virkemidler gir bedre effekt

    I tillegg til å vurdere Innovasjon Norges virkemidler for oppstartsfinansiering, omhandler rapporten også evaluering av utviklingen i tilgang på privat kapital og hvordan ulike virkemidler, både kapital og kompetanse, er av betydning for oppstartsbedriftenes suksess.

    Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, sier at rapporten gir nyttig innsikt til det videre arbeidet til Innovasjon Norge innenfor oppstart, skalering og internasjonalisering.

    - Rapporten viser blant annet at bedrifter som bruker flere ordninger og følges over tid, lykkes langt bedre enn sammenlignbare bedrifter. Det er et viktig funn og en oppfordring til oss om å følge oppstartsbedriftene enda tettere.

    Menons rapport peker på at det er et tydelig mønster som viser at bedrifter som gjennomfører en lengre «virkemiddelreise» i og utenfor Innovasjon Norge, gjør det langt bedre etter fem år.

    Større tilgang på kapital 

    Et av spørsmålene som stilles i rapporten er i hvilken grad det er behov for denne type virkemidler for oppstartsbedrifter. Rapporten poengterer at tilgangen på ny og ekstern egenkapital i oppstartsselskaper har bedret seg markant de siste fem årene og at markedet i dag er villig til å ta mer risiko.

    Menon konkluderer imidlertid med at det fortsatt er behov for offentlig støtte i oppstartsfasen, men at denne tilførselen er sårbar for økonomiske svingninger og bør være markant større i vanskelige økonomiske tider. 

    Anbefalinger

    Menon kommer med en rekke anbefalinger på hvordan de mener oppstartsvirkemidlene bør organiseres fremover. Blant annet pekes det på at Kommersialiseringstilskuddet i for liten grad tar bedriftene frem til kommersialiseringsfasen. Menon anbefaler derfor at Kommersialiseringstilskuddet gjøres om til et kommersialiserings- og vekstverktøy gjennom blant annet større rammer og tettere oppfølging fra Innovasjon Norge.

    - Det er tid- og kapitalkrevende å lykkes med kommersialisering. Vi ser på behovet for å sikre mer systematisk kunnskapsdeling på tvers av regionkontorene våre. Vi ønsker også å sikre god domene- og bransjekunnskap i sparringen, og kan bli flinkere til å finne fram til folk med bransjekunnskap i økosystemet rundt oppstartsbedriftene og invitere dem med inn i prosessene, sier Haugli.